tag:blogger.com,1999:blog-99841202008-07-23T20:13:15.652+02:00Skarptastnoreply@blogger.comBlogger104125tag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-35045194854233906442008-07-17T11:53:00.000+02:002008-07-21T01:59:38.896+02:00

DET ER IKKE SÅNN at man bare gjør alt man ellers ville gjort når det regner. Man går for eksempel ikke rett ut av døra hvis man ikke absolutt må, når det regner. Noen vil jo, men det er som regel barn eller naturbarn. De skritter rett ut i plaskværet. Men de er i mindretall, og er unntaket, ikke regelen. Eller du har de som mener det bare er forfriskende med en joggetur i regnet. Så søla

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-50287617708091265002007-09-21T02:55:00.000+02:002007-09-21T03:35:08.956+02:00

Jeg kan ingenting om brødrene Karamasov av Dostojevski. Eller husker ingenting om dem, som det er politisk korrekt å si. Bare at vi leste litt om dem på skolen, og at da jeg studerte på universitetet var det livsviktig at man ikke gjorde noen feil her. Man innrømmer ikke at man ikke kan noe. Man sier bare at det er litt lenge siden man leste akkurat den eller den tungvekteren. En henvisning

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-20733781512583954732007-09-12T01:39:00.000+02:002007-09-21T03:42:31.828+02:00

Hva er nå rabulist igjen? Sånn på ordentlig. Slå opp i ordboka, kanskje. av lat. rabula 'dårlig, skrikende sakfører') person med opprørske, farlige meninger, oppvigler. Hm. Ikke dårlig. (jeg ble nemlig kalt rabulist her om dagen, og så hadde jeg glemt hva som lå i ordet. men ok. farlig mann. oppvigler. Jeg kan leve med det.

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-65831938798728116422007-08-29T01:45:00.000+02:002007-09-21T03:37:49.771+02:00

Jeg husker arbeidshanskene til min far. De lå overalt, og var gode å ha på seg. Særlig hvis de var helt nye. "Du får ta på deg hansker," sa fattern. Og så bar det ut i skauen, eller ned bak låven til en eller annen innretning jeg måtte stå og holde litt i mens han sveisa. Noen ganger skjønte jeg ikke helt hva vi gjorde, men jeg forsto at min far hadde behov for en "holder", så da sto jeg der

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-85632913053645178732007-08-12T14:05:00.000+02:002007-09-21T04:06:36.951+02:00

Den vevre jenta brukte antagelig en halv dag på å klatre inn i det digre misfosteret av en terrengbil. Hun så sikkert ingenting bak rattet, annet enn mercedesstjerna og sminkepungen på setet ved siden av. Det gikk som det måtte gå. Jeg hadde parkert ved Youngstorvet i Oslo nå i sommer, og var borte i en halvtime fra bilen. Da jeg kom tilbake var grillen på bilen min helt svart, skiltet var vekk

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-39479052529253370602007-08-04T13:23:00.000+02:002007-09-21T03:36:50.499+02:00

Obi-Wan Kenobi leter etter planeten Kamino i registeret ved Jedi-arkivet, men finner den ikke. Konklusjonen fra bibliotekaren er klar. "Da eksisterer den ikke". Det er utenkelig at systemet kan inneholde feil og mangler. "If an item is not in our records, it does not exist." Madame Jocasta Nu, Jedi Library Den virkelige verden må vike for registeret og opptegningene. Slik er den

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-37639930420485708992007-07-25T15:43:00.000+02:002007-09-21T04:03:51.226+02:00

Hvor vanskelig er det egentlig å skrive krigsromaner? Jeg tror vel ikke det skulle vært så himla vanskelig. La meg prøve å rable ned noe på fem minutter: Det skrek panisk gjennom lufta av metall som vred seg etter at granaten gikk av inne i stridsvognen. Det hadde allerede begynt å lukte svovel, bensin og jernspon i hukommelsen hans idet løytnant Andersson bykset bak en jordvoll like etter at

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-90235135351923483762007-05-12T04:08:00.000+02:002007-09-21T04:08:45.793+02:00

Tidenes flaueste opplevelse hadde jeg på Exxon Tiger Mart i Santa Ana, Los Angeles. Jeg var underveis til Venice Beach for å knipse bilder i solnedgangen, og skulle bare svinge innom bensinstasjonen for å putte en tiger på tanken. På vei til kassa stoppa jeg forbløffet foran en av sjokoladehyllene. Der lå det tyggegummi, godteri, sjokolade .... og potensmiddel i alle regnbuens farger. Straks

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-1164077983579060452006-11-21T03:56:00.000+01:002006-11-21T04:00:41.780+01:00

Kanskje verdens mest samplede trommebrekk? Fascinerende story.

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-1163953789363427342006-11-19T17:23:00.000+01:002006-11-19T17:33:13.536+01:00

...mens jeg husker det, rette en stor takk til Kristina Holtet for at hun indirekte bidro til at jeg lærte meg touchmetoden i 2. klasse på VGS. Og takk til oppfinneren av blå øyenskygge, Levis 510-buksenes designers mor, som lot vedkommende få bli det han eller hun ønsket å bli, samt Jarle som dritings klinte med Kristina på en fest to uker etter at jeg byttet til maskinskriving fra spansk for

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-1163950517150358992006-11-19T16:08:00.000+01:002006-11-19T16:35:17.183+01:00

Det finnes endel markante trekk ved befolkningen som stadig vekk deler oss i to. Det kan være noe så banalt som en film man har sett / ikke har sett, til om man noensinne har grublet over verdens tilblivelse. Men dersom en person jeg møter ikke har sett "The Karate Kid", har vedkommende ugjenkallelig ikke gjort det. Da skiller det oss på ett eller annet nivå, og skaper en kløft i vårt felles

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-1137972619597514572006-11-13T00:22:00.000+01:002006-11-19T17:31:30.983+01:00

Jeg spilte ikke for en eneste cent da jeg var i Las Vegas. Ikke på automater, ikke ved spillebordene. Jeg besøkte alle casinoene, nattklubben Ra, bodde staselig midt på stripa på businessrom på The Excalibur og fikk med meg showet med de hvite tigrene. Men jeg gamblet altså ikke i det hele tatt. Jeg var mer opptatt av en eikenøtt. MEN DET BEGYNTE ikke der. Det begynte med bilturen fra California

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-1145406425920754692006-04-19T02:20:00.000+02:002006-04-19T02:27:53.863+02:00

Flokkdyr, er vi. Og dilter etter hverandre. Vi tør ikke annet. Kveldssola lyser gyllent mot granbar og lyng mens jeg snegler meg i andre gir oppover hytteveien. Snart er det bare usnobbete pulverkaffe, gamle Sølvpilen-blader og peisknitring som gjelder. Det knaser lystig i småstein under hjulene. Rundt en sving på den smale grusveien sperres med ett framkommeligheten av en brekende saueflokk.

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-1143949512626980272006-04-02T05:32:00.000+02:002006-04-02T06:23:45.573+02:00

Det finnes en million mennesker og vel så det, som jeg så godt som aldri har hørt snakk om. Det er et folk som til overmål bor relativt nær oss nordmenn. Det er snakk om noe så festlig som Den komiske republikk. Komi er en av de tretten medlemmene i Barents-regionen av det føderale Russland. Utrolig, tenker jeg, og leser videre i leksikonet om disse menneskene, som sjelden eller aldri når

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-1143950490063235262006-03-21T10:51:00.000+01:002006-04-02T06:48:13.966+02:00

En bitte, bitte, bitteliten by i Canada heter noe så sjarmerende som kjeleby. Eller Kettleby, da. Her arrangerer de hvert år i september noe de kaller Kettleby Fair. "The greatest little fair in Ontario." Ikke: "Best, men minst i verden", liksom - men minst i ...Ontario. Da er det ganske lite. Jeg sjekka ut hva som faktisk skjer under Kettleby Fair. En lørdag i september. De har blant annet 27

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-1142673675790471932006-03-18T10:20:00.000+01:002006-03-18T10:24:35.743+01:00

Vest-Agder Sosialistisk Ungdom har følgende annonsering på sine nettsider: Medlemsmøte klokken 18:00 i SU-kjelleren Eivind Werring kommer og snakker om storhetstida til AKP-(ml) på 60-70-tallet, og hvilke feil vi kan lære av den norske venstresidens historie! Aha! Nå skjønner jeg mer av hvordan SV-politikk blir til.

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-1142597903149621502006-03-17T13:17:00.000+01:002006-03-18T15:32:11.980+01:00

Da jeg var student, jobba jeg som lampereparatør (!) på Wira belysning på Majorstua. Der skjedde alt på gamlemåten. Jeg ble ansatt på direkten etter at sjefen, en eldre, godslig kar med polert isse og pondusmage med vestkant-tillegg, hadde spurt meg om jeg kunne skru elektriske ting og sånt? Jada, det kunne jeg. "Fint, da kan du begynne i dag?" Jeg kunne det også, jeg, og så ble jeg satt til å

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-1142101220324199512006-03-11T19:11:00.000+01:002006-03-17T13:56:11.080+01:00

Dagbladet (yndet hoggestabbe red. anm.) er stadig ute med blekkpatronene. Siamesisk tvilling truer eldre og syke er siste hogg på stammen. Men det er mye som skurrer i denne saken. For hør bare her: En vanekriminell siamesisk tvilling har enda en gang stukket av fra institusjonen han bor på. Nå truer han igjen gamle og svake i Oslo. Politiet fortviler. Nåvel. Det er vel ikke bare bare å stikke

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-1141987824483074492006-03-10T11:29:00.000+01:002006-03-17T13:55:05.516+01:00

- Flodhester! Det er flodhester! ropte Emilie henrykt og gled ned fra pappas fang. Den knapt fem år gamle jenta tok gulvet i kupéen med et jamsis nedslag. Sekunder senere hang hun som en strikk i det åpne togvinduet. Det korngule håret blafret livlig, og Emilie myste mot dragsuget. Pappa Henrik beundret den lille skapningen sin, og puffet ut et lydløst hehe gjennom neseborene. - Emiliemor, det

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-1141608221648385462006-03-06T01:47:00.000+01:002006-03-17T13:55:39.706+01:00

AGGRESSIV PARKLEDELSE: Er dette en trussel?Jeg liker å være negativ. Kritiserende. Krigersk. Maltrakterende. Men bare som en øvelse. Ikke av natur. Av natur er jeg veldig godhjertet og romslig. Men dersom du inviterer meg på kafé, så orker jeg ikke å sitte og lovprise musikk, filmer, fotballag, moter, biler, kjendiser og annet surr i timesvis, uten refleksjoner. Jeg lover deg at jeg ikke kommer

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-1141605831461780072006-02-26T01:27:00.000+01:002006-03-06T01:43:51.473+01:00

I kjølvannet av noen ganske hyggelige nyheter og dertil tilhørende pusteøvelser av behagelig karakter, ser jeg nå tilbake på et par uker som stort sett har inneholdt venting, snøvær, et par fine telefonsamtaler og noen loddrette timer på carvingski. Jeg skulle ønske at jeg hadde nerve nok til å skrive langt dristigere om de fire siste årene av mitt liv enn jeg har gjort, og mot til å publisere

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-1141611478562589932006-02-20T03:08:00.000+01:002006-03-06T09:11:58.223+01:00

Jeg så en dame på bensinstasjonen. Hun kan umulig ha vært bare et menneske, men en krysning mellom menneske og noe høyere. Hun kom gående ut mot døren. Jeg var på vei inn. hun GLED på vei ut. Jeg planla å tilfeldig møte blikket hennes, nonchalant, og holdt meg så cool jeg kunne idet hun sveipet mitt, passerte meg, og forsvant til venstre ut i universet. Så gikk hun mot bilen sin, kikket seg

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-1139906803078656132006-02-14T09:07:00.000+01:002006-02-14T10:53:43.396+01:00

Litt tyt om manglene ved det grafiske uttrykk på nett - og mest om uran i iran. Jeg tror vi har et tydelig problem i norske nettaviser. Det er at vi "leser opp nyhetene" med et monotont tonefall for alle som henter ned en forside på skjermen. Vi har en variant av fonten å boltre oss med når overskrifter på forsidene skal skrives og presenteres, og kun ett uttrykk som må passe inn i en

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-1139364180552576642006-02-07T02:14:00.000+01:002006-02-08T03:47:02.076+01:00

Jeg vil ta til orde for å legge ned Norges nettredaksjoner. La oss derimot starte noen nye.Nettets egenart tillater dybdejournalistikk. Nei, ikke bare det, det favoriserer denne typen journalistikk. Nettpublisering på profesjonelt nivå kan bety et enormt kunnskapsløft for lesermassen. Avismakeriets nyhetsjournalistikk kan aldri bli særlig dybdepreget - kun en essens av langvarig journalistisk

Skarptastnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9984120.post-1139193909152781502006-02-06T03:43:00.000+01:002006-03-17T13:56:43.246+01:00

Det finnes mennesker som hele tiden lever for å sitte på det raskeste toget. Så fort et som går litt kjappere kommer opp på siden, hopper de over. Jeg tror jeg misliker slike mennesker.

Skarptastnoreply@blogger.com