lange øyeblikk

en gave

2005-10-20T16:35:00.000-07:00

Det er ikke så veldig mange elever som går her på bibelskolen i Grimstad i år, vi er bare 56 stykker, men det gjør ikke meg noe. Tvert i mot! For med så få elever på internatskolen kan man trygt si at alle kjenner alle. Fenomenalt bra :) Alle prater med alle, og her er en fantastisk åpen atmosfære hvor folk kan tulle og tøyse, tralle i gangene, og ikke minst; folk viser at de bryr seg og setter pris på hverandre. Folk er så flink til å løfte hverandre opp, gi komplimenter og ros, jeg kjenner hvor jeg selv har blitt bygget opp av det. Herlig, altså! For en halvtime siden, mens jeg ennå satt ved matbordet, kom ei jente bort til meg med en pressang. "Hvorfor det?" lurte jeg. "Fordi jeg setter pris på deg. Jeg er glad i deg." Hun prøvde å jekke ned forventningene til gaven, men det var det ingen poeng i. Hun hadde kjøpt noe til meg, helt uten videre! I hennes øyne var det bare en halv liter lemon Nestea, for meg var det så mye mer. Hun hadde tenkt på meg og kjøpt en ting jeg liker veldig godt. Hvilken rolle spiller prisen? Absolutt ingenting. Å bli tenkt på og få oppleve at noen setter pris på akkurat meg er så utrolig godt! Det er en gave jeg unner alle.

hjemmekjær

2005-09-11T09:09:00.000-07:00

Etter en lang sommer er jeg endelig på plass der jeg skal være de neste ti månedene. Ikke mer flytting og farting, og ikke vite hvor sove om tre dager (evt netter..). Helt fantastisk å kunne sove i min egen seng mer enn seks netter på rad! Veldig godt å se de samme folka hele uka (mot det å stadig måtte bli kjent med nye..), ha en døgnrytme og lære mye interesant på skolen. Jeg er fan av hverdagen!

Jeg har ikke vært på bibelskolen mer enn to uker, men har allerede fått hjemmefølelse. Så da jeg var i Kristiansand i helga, fikk jeg hjemlengsel, og reiste tilbake til skolen tidligere enn nødvendig..
Da har jeg det bra her! ;)

bøker

2005-06-05T20:06:00.000-07:00

Fikk en utfordring av Bernt, og utfordringer tar jeg jo alltid i mot, så her er litt (kjedelig?) info om boklivet mitt.

1) Hvor mange bøker eier du?
Nei, du, det aner jeg ikke. Kommer ann på; jeg har veldig mange bøker som jeg skriver i selv (dagbøker, diktbøker, sitatbøker.. osv.), en del slike småbøker til oppmuntring, med diverse visdom og morsomheter. Jeg har 15-20 ulike sangbøker og en del bøker som er til hjelp når jeg skal skrive andakter. Skjønnlitterære bøker er det jeg har minst av (kanskje ti?). Slike bøker låner jeg.

2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Kjøper sjelden bøker, men før jul en gang kjøpte jeg ei bok på Fretex. Har ikke kommet så langt at jeg har lest den ennå, og husker heller ikke tittelen. Men den virker bra. Gleder meg til å ta fatt på den i sommer ;)

3) Hvilken bok var den siste du leste?
Haiene av Jens Bjørnebo. Det var norskpensum. Hadde ikke lyst å lese den, men når jeg først kom i gang, var den faktisk ganske bra!

4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Jeg har aldri lest ei bok mer enn èn gang, men det er mange bøker som har satt sine spor. "The Robe" av Loyd C Douglas er en dem som har satt sterkest inntrykk. "Varsler i vinden" (og de to andre bøkene i triologien) er også særdeles gode. Francine River har skrevet mange gode bøker, blant andre "Lyden av Shofar" og "Den røde tråden". Romerbrevet er en bok i Bibelen jeg får veldig mye ut av, kanskje det brevet jeg har lest mest?

5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg.
Jeg kjenner ikke så mange som har blogg, så da er det ikke så mange å oppfordre..

helt sykt...

2005-06-05T18:37:00.000-07:00

Har du noen gang klart å komme deg fra bystasjonen til Haukeland på 4,5 min? Det klarte jeg på tirsdag; flere ganger satte ambulansen på sirenen for å komme seg fort frem. Jeg for min del hadde god tid; jeg fikk ligge, og spyposen var innen rekkevidde. Det plagde ikke meg at blodtrykket var lavt og feberen høy. Jeg ble brakt rett inn på isolat; de fryktet det var tilbakefall av giardia. Etter å ha fått noen liter intravenøst og noe antibiotika, begynte jeg å kvikne litt til. Onsdag kveld så det ikke ut til at jeg kom til å få slippe ut i nærmeste fremtid, men feberen forsvant i løpet av natta og jeg beholdt det jeg drakk i tillegg til at jeg klarte å smake litt på maten de sendte inn. Siden jeg var veldig gira på å ta eksamen, og tross alt var mye bedre, ble jeg utskrevet i 13-tiden torsdagen. Noen timer senere satt jeg på Bergen Maritime vgs og ble hørt i særemne, realisme - naturalisme og dialektlære. Den største utfordringen var å komme meg dit; kroppen var ganske slapp og shaky.. Skal si jeg lo da jeg fikk karakteren; 6!
Gud er bare helt utrolig! ;)

noen spør meg

2005-04-10T08:26:00.000-07:00

noen spør meg: hvordan kan jeg tro
at du finnes og er til,
at du har skapt meg, at alt er gitt av deg
og uten deg var intet liv

men jeg hører din stemme
som et pust i stille vind
og jeg kjenner din nærhet i mitt sinn
når jeg ser det lille barnet
som har lagt sin hånd i min
jeg forstår - det er du som rår

noen spør meg: hvordan kan jeg tro
at du har vært her på vår jord
at du ble menneske og viste hvem du var
gjennom gjerninger og ord

men jeg hører din stemme
som en pust i stille vind
og jeg kjenner din nærhet i mitt sinn
når jeg tenker på lammet
som ble ofret i mitt sted
og jeg vet - det var du som led

i din nærhet - tennes troens flamme
i din nærhet - dør tvilens kulde ut

for jeg hører din stemme
som et rop i tomme rom
og jeg kjenner en glede i min sjel
når jeg tenker på kampen
og på graven som var tom
det er sant - det var du som vant

Denne teksten er skrevet av Martin Alfsen, og synges av koret Reflex. En tekst som jeg virkelig kan skrive under på; slik har jeg det! Jesus lever, jeg kjenner Hans nærhet. Ikke alltid, men noen ganger, og det lever jeg lenge på. Å finne ord som kan overbevise noen om at Jesus lever og er her midt i blant oss, har jeg ikke klart enda. Kanskje finner jeg aldri dem orda. "Det kan ei forklares, det kan kun erfares" står det skrevet i en annen sang. X-files sier at "du tror det ikke før du får se det", men slik det virker på meg, så "ser du det ikke før du tror det". Mange venner vil ha tingene i den andre rekkefølgen; de vil ikke tro før de forstår, men tro er jo full overbevisning om det en ikke ser - eller forstår! Tro er ikke viten eller fornuft, faktisk går troen ofte i motsatt retning av fornuften!

Han lever!!

2005-03-29T10:27:00.000-08:00

Jeg var på leir fra skjærtorsdag til første påskedag. En ganske fin leir. Det var ikke mer enn 21 deltakere, men kanskje nettopp derfor var den så bra? Fikk god sjanse til å bli kjent med dem, og utvikle intern humor med noen. Og så ga jeg kallenavn til dem jeg ikke huska navnet på.. Lurer på om de kallenavna blir brukt senere? Jeg blir fremdeles kalt for lille my, eventuelt bare my, når jeg er sammen med gamle leirvenner og enkelte andre fra internatskolen. Koselig ;)

Kjært barn har mange navn, så jeg har naturlignok et par kallenavn ;) Men der er èn som virkelig er kjær og som har mange navn. Det har vært en fryd å feire Ham disse dagene. ...Hans navn skal kalles Underfull, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.... Også kjent som Messias, Kristus, Herre og Jesus.Verdens lys, livets brød, døra inn til sauene, veien, sannheten og livet, det sanne vintre, den gode hyrde. Vår frelser.

Det var godt å reise på leir! For meg er det den beste måten å feire påske på; da er fokuset slik det skal være; nemlig rettet mot Ham som døde en smertefull, grusom død. For min skyld. Hver gang jeg ser korsfestelsen holder jeg øynene ganske mye lukket. Jeg orker rett og slett ikke se torturen. Åh, hvor Han led! For at jeg skal få komme til himmelen, til Gud. Det er helt tragisk hvor ofte jeg glemmer det - jeg vet det jo så innmari godt, men så alt for ofte er tankene mine fylt med alle mulige andre ting at det er heller sjelden jeg tenker på Jesus og hva Han har gjort for meg.

En høyde, et kors,

to naglemerkte hender -

det var for deg

Han hang der og led.

Det var for din skyld

Han var villig til å dø!

Det var din dødsdom

Han sonet der på høyden!

Av kjærlighet

gav Han Sitt liv

for at du skulle gå fri.

Hva har du gjort

med denne mannen i fra Nasaret?

Sonet Han din skyld forgjeves?

the beautiful country

2005-01-25T23:40:00.000-08:00

Har du lyst til å se en film, mer enn bare for å bli underholdt?
The Beautiful Country er en sterk film av Petter Moland.
Coveret sier; an epic story of hope.

Aldri har jeg sett en så bra film, med så få replikker, som sier så mye.

aldri si aldri

2005-01-06T23:52:00.000-08:00

Hvor mange ganger har du sagt at du skal aldri - - , og gjort det likevel? Kanskje ikke med det første eller andre eller tredje, men tilslutt gjort det..? En ting jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle gjøre, var å bli med på MSN-greia. Hvorfor? Ganske enkelt fordi jeg liker slike ting så godt...og da er det fare for at jeg blir sittende foran dataen i stede for å gjøre andre ting jeg burde gjort. Som lekser, husarbeid og andre kjedelige ting. Eller besøke venner, lese i Bibelen, spille piano og ting jeg sjelden prioriterer uansett. Så nå får vi se. Alt med måte, er det jo noe som heter..klarer jeg å være måteholden på dette punktet?

gammel historie

2004-12-07T14:14:00.000-08:00

Som tidligere nevnt, fant jeg frem gamle dagbøker da jeg var hjemme i helgen. Jeg bladde også i permen fra ungdomsskolen, og tok med meg noe til by'n. Nå har jeg nettopp lest en 14 s lang novelle (times new roman, str 12) jeg skreiv som 14 åring. At jeg turde vise den til læreren, er mer enn jeg fatter! Vet ikke hva jeg ble mest flau av da jeg leste den i sted; tanken på at Frøydis leste dette, eller rett og slett det faktum at det er jeg som har kommet med de orda... Skjønner veldig godt at dama mente jeg hadde noe jeg kunne jobbe videre med. Dessverre hang jeg meg på det tidspunktet opp i at hun mente at det måtte jobbes mye med novella, i stede for at jeg hadde en god historie å gå ut i fra.

Jeg er nå en gang slik at har jeg skrevet noe, er jeg ferdig med det når jeg har satt det siste punktummet. Å arbeide videre med noe som har lagt i skuffen en stund, har aldri vært aktuellt. Aner ikke hvorfor. Synd, for tror jeg kunne ha utviklet meg en del på å forbedre gamle historier.

I grunn er jeg slik i dagliglivet også; det jeg har gjort, har jeg gjort. Jeg går ikke tilbake og prøver å forandre historien. (Ikke det at det går ann å forandre det som har hendt, men det er ikke slutt før man slutter å gjøre noe med historien, om jeg kan kalle det det.) Selv om jeg kan føle et behov for å rette opp i gamle episoder, lar jeg det alt for ofte være. Kanskje fordi jeg innbiller meg at det ikke har noen hensikt.

Historien lærer oss at historien lærer oss ingenting. Det har alltid pappa sagt. Kanskje det er noe i det; kanskje vi ikke lærer så mye som vi burde, men det er nå opp til oss selv hvordan historien blir og hvordan vi har det underveis. For livet er trossalt 10% hvordan vi har det og 90% hvordan vi tar det.

Fortid er fortid, men fortsettelsen kan man påvirke i stor grad!

glemt

2004-12-06T14:17:00.000-08:00

En til to ganger i uken går jeg til fysioterapaut. Først trener jeg på egenhånd, så ligger jeg på benken med varmepakning under nakken og tilslutt knar Betty opp diverse stive muskler. I dag kom hun aldri. Hadde hun glemt meg? Nei, det kan hun ikke ha gjort. Hun har det sikkert veldig hektisk i dag. Etter å ha kjedet meg veeldig lenge, gikk jeg tilslutt og spurte om det var lenge til hun kom. Skal si dama blei lang i maska! Hun hadde glemt meg... "Men du må jo komme og spørre etter meg om du har lagt lengre enn 20 min - og hvertfall 30!" Jeg lå der i 55 min. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Siden åtte års alderen har jeg vært allergisk. Jeg har til nå bare blitt verre for hvert år, men der finnes da mat jeg tåler og som ikke er så alt for vanskelig å få tak i, evt lage. Likevel har vi alltid måtte ta mat med når vi skal i familieselskap, for det er ikke lett for andre å huske at jeg er like allergisk denne gangen som sist. Evt at jeg kan spise bollene visst de bakes med olje og vann i stede for melk og smør. Det er lett å glemme det som ikke angår en selv.

Fra 1999-2004 gikk jeg på internatskole. Der kommer vi til duk og dekket bord tre ganger for dagen. Kan anbefales! ;) Kjøkkenpersonalet ble raskt kjent med meg og min diett, likevel hente det at de glemte meg - sånn en gang i blant når det var kaffimat eller grilling. Hva skal man si da? Host opp noe straks, for jeg vil også kose meg! Det er mennesklig å glemme... Og sårt å være den som blir glemt.

Noen ganger velger vi å glemme, andre ganger nekter vi. "Alt du sier kan og vil bli brukt i mot deg.." i en passende anledning. Ofte er det slik at vi tilgir og gjemmer, så vi kan trekke det frem seinere. Tenk hvilken befrielse det er at Gud tilgir og glemmer!

Det er mennesklig å feile. Gudommelig å tilgi.

valg

2004-12-05T23:15:00.000-08:00

En annerledes søndag. Ting har så lett for å bli rutine, selv søndager som er en hellig hviledag og skal brukes til noe annet enn alle de andre seks dagene i uken. I dag var jeg ikke hvor jeg pleier å være om søndagene, jeg har nemlig vært hjemme hos mamma og pappa, så rutinen ble brutt. Dermed en annerledes søndag. Bedre? Verre? Annerledes. Godt.

Vi drog ut og besøkte familie, utrolig koselig å være der! Er der alt for sjelden. Etter å ha spist middag kjørte vi til Bergen. Jeg drog rett til ei venninne og hjalp til med pepperkakebakinga. Ei hyggelig stund, virkelig :) Siv Helen sa hun ble overrasket da jeg svarte ja på innbydelsen, jeg pleier jo alltid være så opptatt om søndagene. Det er godt å bryte rutiner, men det betyr også å prioritere annerledes. I dag valgte jeg familie og venner, noe som gjorde at jeg måtte kutte ut møte.

Det er godt å kunne velge og ikke bare gjøre det en alltid gjør fordi en pleier å gjøre det. Det stimulerer den kognetive utviklinga ;) Skulle bare ønske at døgnet hadde flere timer så jeg kunne rekke over enda mer. Prioritering er vanskelig, men det gjør at jeg føler jeg lever. Valget er mitt.

når nettene blir lange

2004-12-04T11:10:00.000-08:00

For noen uker siden var jeg på en salsafest og ble veldig sein i seng. Har ikke klart å snu døgnet ennå, skjønt, jeg er alltid sein i seng. Noen ganger seinere enn vanlig... Som da jeg hadde eksamen på tirsdag. Ble så overtrøtt at jeg la meg ikke før 04.30. Kan ha en sammenheng med at jeg liker nettene. Det er som regel da jeg skriver, enten det er dikt, brev, dagbok, noveller - alt som ikke er skolerellatert. Jeg er hjemme på Skauge nå i helga, så i går bladde jeg opp i de eldste dagbøkene mine. Det var moro! Jeg begynte å skrive da jeg fikk en dagbok til jul det året jeg var seks. Gikk i veldig rykk og napp hvor ofte jeg skreiv. De første åra limte jeg inn ting, og det er jo bare så koselig å se igjen! Seinere, tror det var i 6. klasse, da begynte jeg å skrive hver dag.

Konklusjon: Kan trygt si jeg er glad i å skrive, og som oftest er det etter 23-24 at jeg griper til pennen (evt tastaturet..)