Anathema

Når det dysfunksjonelle er malen

2009-03-22T14:35:00.008+01:00

Det er søndag ettermiddag, og min søsters familie har nettopp reist. Jeg har tilbrakt hele dagen med å vaske. Det er utrolig hvor mye skittent sengetøy, håndklær og kopper og kar fire mennesker greier å skape i løpet av noen få dager. Og jeg gjør det ikke enklere for meg selv ved å måtte trekke om sofaer og spisestuemøblement og rulle ut teppene igjen etter at de har reist. Min hvitglaserte leilighet er særdeles lite kompatibel med en rotete storfamilie.

Som vanlig når min søster har vært her, har jeg hodet fullt av tanker om oppveksten vår. Et av problemene med å komme fra en virkelig dysfunksjonell familie er at du ikke aner hvordan det er å komme fra en funksjonell familie. Du har rett og slett ikke peiling på hva det vil si å være "normal". Hvilke av mine idiosynkrasier er virkelig meg og hvilke er et resultat av oppveksten min? Og er det mulig å bryte med et så godt innarbeidet mønster?

Min vakre, begavede niese har nettopp fått stilt en psykiatrisk diagnose, en merkelapp som skal følge henne resten av livet, som skal påvirke de valgene hun tar. Og min søster raser fordi våre foreldre aldri fikk stilt sine psykiatriske diagnoser, fordi dette er arvelig, og da ville kanskje datteren hennes fått bedre oppfølgning på et tidligere tidspunkt. Som min søster sier: "Hvis de hadde tatt ansvar for de psykiske problemene sine, ville de kanskje oppdaget at det finnes bedre måter å løse problemer på enn alkohol og paralgin forte."

Men på 70-tallet var psysiske problemer tabu, og både mamma og pappa er i høyeste grad preget av en tankegang som sier: besøk hos psykolog -> galehus neste -> offentlig ydmykelse. Og jeg er jammen ikke sikker på om det hadde hjulpet noe særlig om de hadde fått stilt sine diagnoser heller, for der min nieses humør svinger opp og ned, har deres humør, så langt jeg kan huske, alltid vært langt nede.

Det å vokse opp med to foreldre med forholdsvis tunge psykiske problemer, har sine ulemper, og en av de tingene som er vanskelig å tilgi, men som samtidig er så symptomatisk og dermed utenfor deres kontroll, er at de er så fullstendig absorbert i seg selv og sine egne problemer. Det er ikke ordentlig plass til deg ved siden av deres smerte og deres virkelighetsanskuelse, som dessverre levner noe å ønske sammenlignet med realitetene. Begge mine foreldre er i stand til å erkjenne at de er deprimert og har dårlig selvtillit, men der stopper også selvinnsikten. Og siden begge har gått på søvnmedisiner og antidepressiva mesteparten av sine voksne liv, er det faktum kanskje nokså vanskelig å fortrenge. De har også begge tidvis gått til behandling hos psykolog og psykiater etter press fra sine nærmeste, og den ene har også vært innlagt, men selverkjennelsen stopper likevel ved at de er "deprimert", og at det "ikke er noe galt med dem".

Vel, alt det er vann under broa nå. Fikk man dem ikke under ordentlig behandling da de var på middagshøyden, så kan man bare glemme det nå. Men det er også tungt å se at de blir verre med årene. Jeg har alltid svevd i den villfarelsen at jo eldre jeg ble, desto mindre skygge ville de kaste. Men jeg ser nå at det er langt ifra sannheten; de siste årene deres kommer til å bli svært krevende. Pappa er på full fart på vei inn i dementia, og ifølge eksperter vil det føre til at alle hans dårlige egenskaper blir mer fremtredende. Mamma, på sin side, er på vei nedover en endeløs depresjonsspiral, som ikke forberdres nevneverdig av at hun begynner å bli gammel, glemsk og fysisk svekket. Det er også vondt å erfare at de blir enda mer krevende, og gir tydelig uttrykk for at de trenger oss, når alt man vil er å ta bena på nakken og løpe. Det føles som om jeg har gjort mitt; jeg ofret hele barndommen min på dem, og likevel får de ikke nok.

Jeg ser på mine foreldre som en slags invasjonshær som jeg må forsøke å holde fra livet. Jeg kan ikke bytte dem ut, jeg kan ikke tilintetgjøre dem, og jeg kan ikke omgås dem, for det er altfor deprimerende og energikrevende. Samtidig er jeg stuck med dem for resten av levetiden deres, og da er det beste jeg kan gjøre, det beste søsteren min og jeg kan gjøre, å forsøke å holde dem fra livet i størst mulig grad. Sette grenser, screene telefonsamtaler, si nei til besøk og lukke ørene mest mulig den stunden det pågår.

Hvilket bringer meg til mine egne issues, hvorav ett er at jeg ikke liker noe særlig å ha folk for nært innpå meg. Jeg liker egentlig mennesker ganske godt hvis jeg bare kan få ha dem på avstand. Sånn sett er blogging symptomatisk for min personlighet, for der oppnår jeg å ha sosialt samkvem uten å skape krav og forventninger. Jeg kan oppsøke bloggere og få dem virtuelt på besøk, men jeg kan også skru av relasjonen like lett som jeg skrur av pc-en. Mine venner IRL er verdens beste mennesker i mine øyne, men jeg må innse at de har det felles med meg at de setter klare skranker for hvor nært de vil slippe folk innpå seg.

For et par uker siden diskuterte jeg og en venninne hvordan vi ville vært hvis vi hadde kommet fra funksjonelle familier. Min venninne mente at det ville vært helt topp, for da hadde vi likt å tilbringe tid med familien, og vi hadde sikkert synes det var helt greit å ha nære sosiale relasjoner til andre mennesker også.

I det øyeblikket et nytt, kvinnelig bekjentskap sier "min mor er min beste venninne" (eller enda verre, omtaler henne som "mamma'n min" med dukkestemme), så vet jeg at dette mennesket har jeg virkelig ingenting til felles med, og jo før vi får avsluttet bekjentskapet, desto bedre er det. En mor er ikke en venninne; en mor er et problem du må håndtere, og hun er ikke noe menneske man søker trøst eller støtte hos i voksen alder (eller hva det nå er dukke-"mamma'n min" skal indikere).

Når smerte har vært en så intens bestanddel av barndommen, skaper det en barriere mot en del "normal" aktivitet. Jeg blir skeptisk av hjemmekos og familiehygge, for etter min erfaring er det ikke hyggelig hjemme. Jeg blir svar skyldig når jeg snakker med folk som sier at de gleder seg til jul, for for meg er julen forbundet med raseriutbrudd, alkohol- og pillemisbruk og store dramascener med postulater om forfølgelse, selvmordsplaner og, sist men ikke minst, at man var så skuffende som barn at man både var hatet og skulle slås hånden av, uten at det var umiddelbart klart hvorfor.

Jeg er realist og innser at man må spille med de kortene man har fått utdelt og at for meg er familien et hinder som må håndteres. Den kan ikke overvinnes, og man kan ikke snu eller gå rundt, så man må forsøke å finne en måte å leve med den på. Og stort sett gjør man det, man ser at andre mennesker har andre utfordringer. Men jeg sliter med å akseptere at jeg har visse begrensninger som jeg kanskje aldri kan unnslippe, som er påført meg mot min vilje, og som jeg kanskje ikke en gang fullt ut ser og i hvert fall ikke evner å gjøre noe med. Jeg er tilsynelatende høytfungerende mht en del ytre faktorer, slik som karriere og bosted, men når jeg sammenligner meg med mine kolleger og naboer, ser jeg likevel at de driver med en del sosiale aktiviteter som er nokså fremmede for meg. De er gift og har barn og tilbringer hver helg på hytta, i sommerhuset eller i seilbåten med foreldre og svigerforeldre, går skitur med familien hver helg om vinteren, og det virker som om de trives med å ha alle disse menneskene nært innpå seg. Ja, de virker fordømt veltilpassede og lykkelige.

Og jeg tenker på alt de tar for gitt, jentene på jobben, hvordan de alltid har hatt selvtillit til å gå etter det de vil ha, ja, hvordan det å ta høyere gradsutdanning, gjøre karriere og hanke inn en vellykket mann har vært en slik selvfølge at det å ikke kunne få alt aldri har vært et tema (og hvordan dette har gjort dem ekstremt lite feministisk bevisste, men det er en annen post).

Vel, nå har jeg kommet så langt at jeg får avslutte selv om jeg ikke er sikker på hva budskapet mitt er. Kanskje jeg bare trengte å få blåst ut litt om hvordan smerte kan søke seg videre nedover i generasjoner, eller at uansett hvor langt du løper for å komme unna familien, vil du før eller siden møte dem i døra. Eller kanskje jeg får si som min søster at takk og lov lever vi i 2009 nå, i en tid da en tenåring kan få stilt en psykiatrisk diagnose uten at det sosiale stigmaet blir uoverkommelig slik at hun kan få hjelp og dermed kan leve et bedre liv.

God oksemorsdag!

2009-03-06T18:59:00.006+01:00

Da jeg var 13, jobbet jeg på utplassering på gård i 14 dager. I tillegg til knallhardt arbeid med bæring av hesjestaurer, roting i frossen jord etter neper (samt time etter time i hønsehuset mens jeg sorterte egg og hørte på "The final countdown" på walkman) fikk jeg en unik innsikt i avlshierarkiet for Norsk Rødt Fe. Ei god ku vurderes forutsigbart nok etter hvor mange liter melk hun yter pr tidsenhet, og melkemengde pr tidsenhet er således et avlskriterium. Følgelig skulle en tro at den kua som tronet høyest på rangstigen enten var den som melket mest, eller som hadde flest døtre som melket bra. En god kumor, med andre ord. Men begrepet "kumor" finnes ikke. Derimot er den største ære som kan vederfares ei norsk ku å bli en god "oksemor". Det finnes landsomfattende kåringer for slikt - "Årets oksemor". Og den gården som har vunnet "Årets oksemor", får tilsendt en diplom som de kan henge på veggen. I kid you not.

Som det nysgjerrige barnet jeg var, ønsket jeg naturlig nok å komme til bunns i hvorfor det var så stor stas å bli oksemor - var det for eksempel pga kjøttet, det å ha bidratt til en god oksestek? Men nei. De få oksene i fjøset stod for seg selv i en boks og hang. De fleste av dem skulle sendes til slakteriet bare noen måneder gamle fordi de ikke var funnet verdige. De hadde nemlig ikke godt nok eksteriør til at sæden deres ville bli benyttet til inseminasjon. Deres eksistens var som sådan fullstendig forfeilet, siden de var forkastet for den eneste funksjonen en levende, moderne okse har, nemlig å bidra til å øke melkeprodusjonen gjennom å avle frem gode melkekyr, altså å bli en "kufar" - men pussig nok finnes ikke det begrepet heller.

Gjennom drivet etter å øke melkeproduksjonen formes altså jakten på den perfekte oksen, den av 50 - 100 okser som er funnet bra nok til å brukes til avl og som derfor får leve noen år som premie, i hvert fall til sædkvaliteten går ned. Men når det gjelder hvilke kyr som skal brukes til avl, foregår det ikke noen tilsvarende utvelgelse. De fleste melkekyr blir inseminert med jevne mellomrom - det er visst bra for melkingen - mens det altså bare er noen veldig få som kan smykke seg med tittelen "oksemor".

Den observante leser har naturligvis skjønt for lenge siden hvor jeg vil med dette: Er det ikke et paradoks at i et moderne fjøs, der alt handler om kyr og oksene er overflødige og for det meste blir sett på som levende slakt, så er likevel den største æren som kan tilfalle en ku det å få en sønn?

Vel, det er mulig det er noe jeg ikke har forstått. Jeg er ikke akkurat noen ku-ekspert, men tanken på "oksemødre" slår meg sånn dann og vann når jeg får de rette assosiasjonene, sånn som i dag da jeg leste Aftenposten.

Noe annet jeg også sitter og lurer på iblant, er nemlig hvorfor abortmotandere argumenterer med livets ukrenkelighet i samme åndedrag som de viser seg mer enn villige til å ta liv. Man trenger ikke gå til USA for ekstremversjonen, der "Pro Life"-fanatikere skyter leger og deres barn. Vi trenger ikke se lenger enn til Rom for å finne velvoksne menn som er villige til å ofre livet til ei lita jente fordi fostrene hun bærer er ukrenkelige, og derfor altså vil bannlyse legene som behandler jenta.

"Legene på det aktuelle sykehuset forsvarer seg med hensynet til den gravide jenta. Livmoren hennes er så liten at den ikke ville kunne bære frem et barn – og her var det altså snakk om to fostre."

Og jeg kan ikke la være å spørre meg selv hvorfor livet til to fostre anses som mer verdifullt enn livet til den ni år gamle jenta. Tidligere har jeg kanskje tenkt at "Pro Life"-bevegelsen mener at et barns liv er mer verdt enn en voksens fordi barn er mer ufordervet (litt sånn à la "la de små barn komme til meg"?). Men det virker ikke som en rimelig forklaringsmodell når den potensielle moren hvis liv og helse er truet, bare er et barn selv. Og så slår det meg at kanskje handler det egentlig om at hun er en potensiell "oksemor"? Kanskje tenker den høyvelbårne i Rom at livets ukrenkelighet først og fremst handler om at fosteret kanskje kan være en sønn, og at det derfor er naturlig at kvinnen burde ofre seg for å bære frem denne sønnen?

Vel, det bare slo meg her jeg satt og tenkte på voldtatte niåringer, oksemødre og drepte jentebabyer i Kina. Det kan hende jeg tar feil, det har skjedd før. Men det er altså ikke mer enn ni år siden at denne jenta selv var et foster og derved mer verdt enn livet til sin mor etter definisjonen til disse hellige menn. Hvordan har hun tapt seg så i verdi i løpet av de ni årene? Skjedde det kanskje da hun mistet jomfrudommen?

Og sånn kan man jo fortsette og fabulere dagen før dagen før dagen, denne flotte dagen hvor mange menn tar med seg blomsterbuketter hjem til kona og tilbyr seg å ta oppvasken fordi de tror vi feirer morsdag. God oksemorsdag, alle sammen!

Dette kan da ikke være så vanskelig...

2009-02-16T17:25:00.007+01:00

Hijabdebatten raser, og mye av diskusjonen synes å sirkle rundt hvorvidt de hijabbekledte selv velger å bruke plagget, eller hvorvidt det er påtvunget dem.

Samme hvor mye jeg funderer over dette, blir svaret stadig like enkelt for meg. Det foreligger to alternativer:

1) Dersom en kvinne blir påtvunget hijab, enten av kulturen, mannen eller familien sin, så er dette kvinnediskriminerende og uttrykk for et kvinnesyn som er uforenlig med norsk kultur, norsk samfunn og norsk politi. Dette er holdninger vi bør jobbe mot, og da blir det ikke spesielt effektivt å innføre det i en statlig uniform.

2) Dersom en kvinne selv velger å gå med sin hijab uavhengig av press fra omgivelsene (og hvis vi nå ser bort fra hva hijaben skal symbolisere) - som en slags fashion statement om du vil - så bør det være en smal sak å legge igjen hijaben i garderoben når man ikler seg uniformen. Og så kan man jo være fashionista på fritiden? Tilsvarende hvis det er et politisk uttrykk. Da kan det legges igjen i skapet - akkurat som palestinaskjerf og "Nei til EU"-buttons.

Dette kan da ikke være så vanskelig? Eller er det meg som overforenkler? Har jeg gått glipp av kompleksiteten i saken?

Et uregulert marked?

2009-01-03T12:15:00.015+01:00

Av og til blir jeg sittende og stusse over hvordan oppleste og vedtatte sannheter oppstår. Jeg tenker ikke nå på naturlover eller forskningsbaserte oppdagelser, men sånne utsagn som det er stor enighet om, sånne som folk kan slenge ut av seg uten å møte motstand fordi alle har lest det så mange ganger ett eller annet sted at de går ut fra at noen har tatt seg bryet med å sjekke at det stemmer.

Nylig gikk jeg gjennom en del slike myter i prostitusjonsdebatten.

En annen "sannhet" som jeg har stusset litt over i det senere, er den om at det er det frie marked som har ført til finanskrisen, og at det frie marked dermed har spilt fallitt en gang for alle. Til og med Jens Stoltenberg har sagt at finanskrisen viser at det trengs en sterkere statlig styring av markedene.

Det har imidlertid vært godt belyst i norsk media at finanskrisen i all hovedsak skyldes såkalte subprimelån til lite betalingsdyktige låntagere, og at subprimelån til ressurssvake grupper var regjeringens ide og vedtatte politikk og hadde fint lite med det frie marked å gjøre. I realiteten er det amerikanske boligmarkedet sterkere regulert enn det norske.

Civita har utgitt et grundig notat som går gjennom USAs boligpolitikk helt siden tiden før det store krakket i '29, og dette notatet gir en god innføring i bakgrunnen for den eksisterende finanskrisen. En amerikansk tankesmie omtaler USAs politikk som "sosialisme på sparebluss", og i dette legger de at boligpolitikken var udiskutabelt sosialistisk, samtidig som staten ikke var villig til å belaste de offentlige budsjettene, men overførte all risiko til halvstatlige og private finansinstitusjoner. Fremfor direkte statlig finansiering, grep kongressen og føderale myndigheter inn i markedet for å få private selskaper til å realisere sosialpolitiske mål.

Men som Civita påpeker:

"Så lenge staten står som garantist, vil myndigheter og skattebetalere i siste instans måtte plukke opp regningen hvis noe går galt. Aktørene i markedet kan i mellomtiden tjene godt på den sosiale virksomheten de gjennom reguleringer og støtteordninger har blitt presset og oppfordret til. Dette innebærer med andre ord å ”privatisere profitten og sosialisere tapene”, noe som skaper svært uheldige incentiver og en betydelig grad av systemisk risiko, altså risiko og ustabilitet for hele det finansielle systemet.

Det er nettopp dette som har skjedd i det amerikanske boligfinansieringsmarkedet. Myndighetene har, gjennom lover og reguleringer, lagt press på og oppfordret private banker og andre finansinstitusjoner til å finansiere og låne ut penger til mennesker med lav inntekt og formue. Dette gjelder ikke minst de to statlig støttede gigantene i det såkalte sekundærmarkedet for boliglån, Fannie Mae og Freddie Mac, som staten og skattebetalerne tidligere i år måtte redde da de sto på randen av konkurs.

Begge selskapene har det siste tiåret drevet en svært risikofylt virksomhet med oppkjøp av en økende andel subprime-lån og innpakking av disse i verdipapirer (såkalte ”mortgage backed securities”). Begge disse aktivitetene ble oppfordret og implisitt garantert av myndighetene. Og begge selskapene har eksponert seg for en høy grad av risiko med en svært liten grad av kapitalinndekning. Prislappen på denne redningsaksjonen er fortsatt uviss, men det tegner til å bli en betydelig utgift i tiden framover."

På tidlig 90-tall oppstod det en ny trend i amerikansk boligpolitikk. Tanken var god: "Amerikanske myndigheter, politikere, journalister og akademikere ble grepet av tanker om ”fair housing” og ”affordable lending”. På den ene side mente man at bankene diskriminerte minoritetsgrupper, spesielt afroamerikanere, og på den annen side hadde man en visjon om at også mennesker med lav inntekt og liten formue skulle kunne eie egen bolig."

Virkemidlene var mer tvilsomme. I 1993 igangsatte myndighetene en kampanje for å presse private aktører til å gi lån til svakerestilte grupper. "Banker som ikke oppfylte administrasjonens sosialpolitiske mål, ble gjenstand for beskyldninger om diskriminering og søksmål." En rekke lover ble vedtatt for å hjelpe dette formålet, blant annet en lov (FIRREA) som vedtok offentliggjøring av bankenes score mht lån til lokale minoritetsgrupper, og i 1999 kom en ny lov som "skulle forhindre enhver bank som ikke tilfredsstilte kravene til å gi lån til de svake gruppene i samfunnet fra å kunne ekspandere virksomheten sin", og Det hvite hus påpekte at "presidenten ville nedlegge veto mot enhver lovgivning som ville kutte ned på krav om utlån til minoriteter".

Det ble også åpnet for at lokale aktivistgrupper som ACORN kunne utøve betydelig press ved å klage på banker som de mente ikke førte en tilfredsstillende utlånsvirksomhet.

"Med politisk press fra mange hold, inklusiv til tider svært aggressive aktivistgrupper, er det kanskje ikke så merkelig av de private bankene etter hvert la om utlånspraksisen sin. Man begynte å se bort fra slikt som inntekt, formue og kreditthistorie. I tillegg reduserte bankene egenandelen, ofte helt ned til null. Dette er lån som går under benevnelsen “subprime”."

Siden boliggjeld i USA hefter ved boligen og ikke ved person, kan alle som ikke kan betale gjelden, kvitte seg med alt ved å gå fra boligen. Da er de der de startet, men ikke noe dårligere stilt. Dette må også sees på som en klart mer sosialistisk politikk enn den norske boligpolitikken, og jeg mener det er naivt å tenke at dette ikke kan virke som et incentiv for folk til å låne over evne; de har tross alt ikke noe særlig å tape. Når folk går fra boligen, blir de private finansinstitusjonene sittende igjen med subprime-lånene, som ikke har skikkelig inndekning i markedet.

Det var også andre faktorer med i bildet. Blant annet ble boligboblen forstørret av en offentlig lavrentepolitikk. Resultatet av pengepolitikken og boligpolitikken ble den største boligboblen i amerikansk historie, også kalt "alle boligboblers mor", med en boligprisindeks som for første gang i historien oversteg 130; den steg til hele 200 i løpet av 90-tallet!

Det bør imidlertid heller ikke stikkes under stol at finansinstitusjonene, og særlig Fannie Mae og Freddie Mac, genererte profitt for sine investorer så lenge oppturen varte, og slik sett kan man si at markedskreftene også var med i spillet. Men hvordan folk kan slutte derfra til å si at dette var et marked i fri dressur, overgår min forstand.

Det er ikke gull alt som glimrer

2008-12-30T10:51:00.009+01:00

På tampen av året sitter jeg her og reflekterer litt over den jobbmessige berg- og dalbanen som jeg har vært inne i denne høsten.

Jeg gledet meg sånn til å begynne i ny jobb i høst. Endelig skulle jeg få lønn for strevet, endelig var jeg der jeg ønsket å være. Etter mange år med videreutdannelse og deretter ofring av det folk flest tar for gitt, slit langt hjemmefra under tidvis knalltøffe forhold, en daglig kamp for å hevde meg selv, for å slåss for min plass, for ikke å bli utstøtt og latterliggjort som jente, null privatliv, et minimum av fasiliteter, min egen, personlige G.I. Jane-tilværelse, skulle jeg få det jeg fortjente. Trodde jeg.

Det begynte så bra. Arbeidsplassen hadde en fantastisk personalpolitikk: Gratis lege, fysioterapeut og frisør (!), hjemmetelefon, mobiltelefon, hjemme-pc, laptop, gullkort meg her og gullkort meg der, Internett, helsestudio, avis, lønn under utdanning og whatnot. Visittkortene med den flotte tittelen som indikerte at jeg hadde en slags lederfunksjon, lå klare og ventet på meg. Allerede fra første uke var det reiser til spennende byer, opphold på flotte hoteller, det var seminarer og middager og wining and dining med forretningsforbindelser. Jeg ble plukket ut til et utrolig interessant seminar for unge ledere. Og jeg var så takknemlig for at de hadde ansatt meg; jeg skulle vise dem at de hadde gjort rett i å satse på meg. Mentalt sett brettet jeg opp ermene og var klar til å ta fatt på hva det skulle være. Jeg kunne jobbe døgnet rundt for å få ferdig oppgavene mine. Alt lå til rette. Selv om sjefen virket litt rar.

Men bak fasaden var det hult. Jeg fikk ingenting å gjøre. Ikke noe ansvar, ikke noe informasjon og ikke en gang basisoppgaver. Jeg ventet på at sjefen skulle få tillit, jeg øvde meg på diplomatiske måter å ta det opp med ham på, og jeg var positiv og beredvillig til å gjøre hva det skulle være. Det hjalp ikke. Den eneste faste oppgaven jeg fikk, var å sortere mailer om morgenen. Det tok en time. Resten av tiden satt jeg med hendene i fanget, med pc-skjermen vendt mot gangveien i kontorlandskapet, så det var umulig å surfe på Internett eller gjøre noe annet.

Vi var tre personer i avdelingen, og under normale omstendigheter skulle jeg og han andre jobbet i linje med en felles sjef. Men isteden behandlet sjefen han andre som en betrodd medarbeider, en slags nestsjef, og de to gikk ut av landskapet til et avlukke for å diskutere hvordan arbeidet skulle legges opp i avdelingen. Jeg fikk ikke lov å være med. Etter en slik fortrolig samtale kunne de komme tilbake og informere meg om hvor jeg skulle reise de neste ukene. Selv om direktøren hadde gitt uttrykkelig beskjed om at jeg skulle være med på planleggingen, ble jeg systematisk ekskludert. Jeg ble også ekskludert fra de daglige informasjonsmøtene og aldri kopiert inn på email, så det var umulig for å meg å ta meg til oppgaver på egen hånd, og jeg dummet meg ut i møte etter møte med andre avdelinger fordi jeg ikke hadde fått informasjon i forkant. Til slutt måtte jeg bare la være å åpne munnen. Jeg visste aldri hva de to andre jobbet med, jeg visste aldri hvor de var hen når de forsvant. Når sjefen var ute på forretningsreise, sendte han mail til kollegaen min om hvor han befant seg og hvor han kunne nås, selv om kollegaen min var på den andre siden av kloden og jeg var alene på kontoret. En gang da sjefen skulle være borte i en uke, ga han meg beskjed om å rydde i arkivet hans mens han var borte. Det var den eneste oppgaven jeg fikk, og det tok halvannen time. Og det er vel egentlig ikke en lederjobb å rydde i andres arkiv.

Jeg forsøkte å få gjennomslag for en arbeidsdeling i avdelingen, slik at jeg kunne jobbe litt mer selvstendig fra dem og ikke trengte å bli kopiert inn på email, men de nektet å la meg gjøre noe på egenhånd. I vår avdeling skulle vi jobbe i team og ha full oversikt over hva de andre gjorde. Det innebar i praksis at de skulle ha full oversikt over hva jeg gjorde, og at det skulle gå null informasjon den andre veien. Hvis jeg så mye som sendte en email eller tok en telefon uten å informere dem, var helvete løs. Det ble lekset opp om at jeg ikke måtte gå i gang med ting uten å holde dem i loopen, og mer eller mindre sagt i klartekst at jeg ikke hadde nok erfaring til å gjøre noe på egen hånd uansett. Da jeg svarte at jeg syntes informasjonsflyten i så fall burde gå begge veier, sa de jada og fortsatte å holde informasjonen for seg selv.

Som jeg har antydet før, er jeg ikke fremmed for diskriminering i arbeidslivet, og jeg har blitt utsatt for det som er av hersketeknikker, men jeg har aldri før opplevd en så effektiv stopp i informasjonsflyten. Det var fullstendig lammende å aldri vite hva som foregikk og se ut som en lallende idiot fordi jeg ikke kunne svare på selv de enkleste spørsmål, som for eksempel når sjefen min skulle komme tilbake. Jeg holder en knapp på at av alle hersketeknikkene så er tilbakeholdelse av informasjon den mest effektive.

Jeg begynte å føle meg syk. Det gjorde vondt å gå på middager og dele ut visittkort til mennesker, å forsøke å presentere meg selv om en person å regne med, når jeg visste at skallet var tomt, at jeg sannsynligvis var den best betalte ryddejenta i Oslo. Jeg vemtes når folk spurte meg hva jeg drev med, for det eneste jeg kunne si som var ærlig, var "ingen verdens ting". En kamerat sa til meg at jeg var heldig som fikk lov å reise rundt i Europa og wine og dine på firmaets regning uten å måtte ha ansvar for noe som helst, men jeg følte det ikke sånn. Jeg har aldri ønsket å late meg, jeg har aldri ønsket å unngå ansvar. Allerede etter en måned i firmaet brukte jeg reisene til å trøsteshoppe i taxfreebutikkene. Jeg er normalt en person med et lavt og miljøvennlig forbruk og en sunn skepsis mot alt som kan smake av merkevarer og gruppepress, men tusenlappene fikk ben å gå på til CK-vesker og D&G-klokker. Uten at jeg følte meg noe bedre av den grunn.

Jeg diskuterte mine erfaringer med andre jenter i firmaet. De klaget også på at de fikk altfor lite å gjøre og ikke noe ansvar, men når vi sammenlignet, hadde de faktisk enkelte, reelle arbeidsoppgaver, mens jeg hadde ingenting. Sjefen var blitt pålagt av QA-avdelingen å lage en stillingsinstruks til meg, men han utsatte og utsatte det. Jeg befant meg veritabelt i limbo uten noen oppfølgning og ingen redningsplanker i sikte.

På tross av at jeg ikke hadde noenting å gjøre, var fritiden skrumpet inn til null. Det var overtidspress fra toppen på arbeidsplassen, og alle andre enn småbarnsforeldrene "måtte" sitte til minimum fem-seks om kvelden. Jeg satt og satt og tvinnet tommeltotter og så klokken tikke forbi fire og led meg gjennom enda en time for syns skyld, og likevel var jeg en av de første som gikk hver dag. Med all reisingen i tillegg, var jeg stort sett bare hjemme noen få timer en kveld iblant.

Nesten enda verre enn mangelen på faglig innhold, var kontrollen med alt jeg sa og gjorde. Jeg fikk ikke lov å diskutere jobb med andre uten å måtte rapportere i detalj til de to kollegene mine hva jeg hadde gjort. Han andre, som burde vært sideveis i linja, oppførte seg som min overordnede i ett og alt, og ville vite hvor jeg var og hva jeg foretok meg til enhver tid. Hvis jeg stod og pratet med noen andre, stirret han demonstrativt på klokka når jeg kom tilbake. Hvis jeg ville fly hjem med et senere fly på de turene vi gjorde sammen, ga han meg beskjed om at jeg burde vurdere om det var i overensstemmelse med min "rolle" å bruke tid på å være sosial. Han nektet meg å stikke en tur over i nabobygget for å se hvordan de hadde det der, fordi det ikke var direkte jobbrelatert, mens han selv og sjefen hadde vært der og tittet tidligere. Når vi var på representasjonsmiddager sammen, lot han det skinne gjennom at jeg snakket med feil folk og burde tenke mer på firmaets beste, som han ofret seg for. Mens realiteten var at han hang sammen med akkurat de folkene han ville, han også.

Da en annen avdeling spurte i plenum på et seminar hva jeg egentlig skulle holde på med og hvilke mailer jeg skulle kopieres inn på, og sjefen min svarte at jeg var så ny at jeg ikke skulle gjøre noe særlig ennå og at det holdt å sende mailer til ham og kollegaen min, gikk noe i stykker inne i meg. Foran alle gamle og nye kolleger var det nå blitt sagt høyt at jeg i realiteten ikke hadde noen arbeidsoppgaver, og at jeg heller ikke trengte å få noe informasjon. Ydmykelsen var komplett. Det tok meg en enorm kraftanstrengelse å troppe opp på den påfølgende middagen og klistre på meg et representasjonssmil mens vi jobbet oss gjennom rettene og vinsortene.

Dette var i midten av oktober, og jeg hadde vært i den nye jobben i halvannen måned. Jeg var allerede kjørt helt ned i grøfta og tilbrakte helgene med å slepe meg ut av senga og grue meg til mandag. Jeg kjente en depresjon legge seg som et teppe over meg. Å møte denne fullstendige mangelen på tillit kjørte meg ned raskere enn jeg hadde trodd var mulig, siden jeg hadde vært ute en vinternatt før. Jeg, som har kjempegode tilbakemeldinger fra alle tidligere jobber og toppkarakterer fra alle skoler, begynte plutselig å tro at jeg egentlig ikke hadde noe å komme med. For hvis jeg virkelig hadde vært noe å satse på, ville vel sjefen min ha sett det? Han med all sin erfaring og anseelse i firmaet?

Samme uke slepte jeg meg hjem fra jobb og satte meg til hjemme ved pc-en for å lese nyhetene. Isteden brast jeg i gråt. Jeg kom hjem kl 1800 og satt og gråt til kl 2200. Jeg gråt for de ødelagte forventningene, for all den tapte gleden og håpet, drømmene og ønskene. Jeg gråt fordi jeg hadde vært så dum at jeg hadde forpliktet meg til denne arbeidsgiveren, og fordi selvtilliten var så lav at jeg ikke greide å se for meg at noen andre ville ha meg.

Da klokka var 2200, tørket jeg tårene. Jeg sa til meg selv at hvis jeg ble sittende sånn, fortjente jeg det jeg endte opp med, og at det var en utrolig taperaktig holdning å sitte og sippe samtidig som jeg gjorde null og niks for å komme meg ut av situasjonen. Nå fikk det være nok selvmedlidenhet. Jeg har vært villig til å kjempe for alt jeg har oppnådd hele livet, og dette skulle jammen ikke være slutten. Jeg logget meg inn på finn.no/jobb og søkte etter stillinger som jeg kunne bruke utdannelsen min i. Én skilte seg ut. Den inneholdt nøyaktig det jeg hadde drømt om, men krevde fem års yrkeserfaring på et område der jeg hadde null. Det var en tung rådgiverstilling, og jeg var en ivrig lettvekter med fin tittel og lite annet nyttig å by på. Men jeg søkte likevel. I søknadsbrevet skrev jeg: "This is exactly the kind of challenge I am looking for." Men til og med dersom selvtilliten hadde vært på topp, hvilket jeg ga uttrykk for i søknaden, så var denne jobben langt utenfor min liga.

Det tok lang tid før jeg hørte noe, og jeg trodde ikke det kom til å bli noe av det. Den første gangen jeg ble oppringt, satt jeg fyllesyk på et seminar i Øst-Europa. Etter nok en fuktig aften med wining and dining, denne gangen i en vinkjeller, satt jeg bakerst i salen og kjente på hvor meningsløst livet var. De andre fløy ut og inn med viktige telefoner, mens jeg verken fikk mailer eller oppringninger. Men plutselig ringte telefonen min. Det var drømmejobben, og jeg ble kalt inn på intervju. Jeg stod på et toalett på hotellet og forsøkte å fortelle litt om meg selv, mens jeg håpet på at ingen av de andre seminardeltagerne skulle komme. Hele tiden trodde jeg det kom til å falle i fisk. Jeg fortalte rett ut i intervjuet at jeg ikke hadde noen erfaring, men at jeg var villig til å jobbe hardt. Likevel ble jeg kalt inn på nytt og fikk møte den andre kollegaen. Også i den nye jobben skulle jeg jobbe i et trekløver med to godt voksne menn, men allerede første gang jeg møtte det som skulle bli den nye sjefen min, visste jeg at der stoppet likheten. Han var en genuint hyggelig, vennlig mann som var interessert i det jeg hadde å si og med omsorg for sine ansatte. Han var en ekte leder. Og jeg fikk jobben.

De aller fleste frynsegodene er borte, og reiseveien er over dobbelt så lang. Jeg blir ikke sendt på et eneste representasjonsoppdrag, og det er slutt på trøsteshopping, enn si opphold, på flyplasser. Ledertittelen min er byttet ut med "rådgiver", og visittkort vet jeg ikke om jeg skal ha en gang. Men jeg er lykkeligere enn på lenge. Sjefen min er alt en god leder skal være. Han følger meg opp og gir meg utfordringer og ansvar. Jeg får brukt hjernen min og utdannelsen min hver dag og får brynt meg så langt jeg strekker til. På tross av at jeg egentlig ikke er kvalifisert til å gi råd til noen, behandler alle meg som om jeg har noe å komme med. Og det er helt slutt på overtidspresset. Denne sjefen har et godt privatliv og ønsker ikke å henge rundt på jobben hele kvelden, og vi andre er også fri til å gå. Så selv om reiseveien er lengre, kommer jeg hjem tidligere. Og det psykiske stresset er helt borte. Den tiden jeg er hjemme, snubler jeg ikke rundt med en tung sky over hodet, men har overskudd til å treffe venner og finne på ting. De sier at det finnes en drittsekk på enhver arbeidsplass, og jeg har iblant hatt følelsen av å mer eller mindre vasse i dem. Men her er det ingen, i hvert fall ikke som jeg kan se. Her om dagen ringte jeg sjefen som var hjemme på juleferie og beklaget at jeg forstyrret, men jeg måtte stille ham et spørsmål så jeg var sikker på å ikke gjøre noen feil. -Det går også an, svarte han. -Hva behager? -Det er rom for å gjøre feil her.

Det skal heller ikke stikkes under stol at det var en fantastisk opplevelse å underrette tidligere arbeidsgiver om at jeg hadde fått en ny og bedre betalt jobb i et større og mer anerkjent firma. Direktøren sa til meg at jeg burde ta dette som en fjær i hatten. Jeg greide å avstå fra å si "in your face". Av og til sier handling mer enn tusen ord.

Prostitusjonsdebatten, særlig om myter

2008-12-16T17:42:00.017+01:00

"Prostituere" stammer fra latin og betyr å "stille offentlig fram". I dagens norsk tillegges det to betydninger:
1) blottstille; skjemme ut, bringe i vanry, refl: skjemme seg ut; nedverdige seg
2) refl: ta seg betalt for seksuelle tjenester, selge seg

Bokmålsordboka

Advarsel: Denne posten blir altfor lang, du går videre på eget ansvar.

Prostitusjon er et gammelt fenomen, og debatten om dette fenomenet er vidtfavnende. I den senere tid har imidlertid prostitusjonsdebatten i Norge i stor grad dreid seg om det forestående sexkjøpsforbudet, siden sexkjøp blir forbudt fra 1. januar 2009. Det synes vanskeligere enn man skulle tro å skille mellom forbud mot sexkjøp og prostitusjon. Overraskende mange argumenter mot sexkjøpsforbud handler egentlig om prostitusjon, ikke sexkjøp.

Hvorfor forby sexkjøp og ikke prostitusjon?

Tilhengere av sexkjøpforbud har fokus på at sexkjøp er det opprinnelige problemet, ikke prostitusjon. De omtaler etterspørselen etter sexsalg som hovedårsaken til prostitusjon.

"I Sverige anses prostitusjon å være en form for menns vold mot kvinner og barn. Det finnes en offisiell erkjennelse om at prostitusjon er en form for utnyttelse av kvinner og barn og et alvorlig samfunnsproblem som skader både de individer som utnyttes og samfunnet som helhet." (Näringsdepartementets Faktablad, april 2005)

De som ønsker å forby sexkjøp mener at det er en stor grad av ufrivillighet i prostitusjonen, at det er en nær sammenheng mellom prostitusjon, menneskehandel og vold mot kvinner. Søkelyset ønskes rettet mot de som utfører aktiviteten sexhandel, og man ønsker ikke å rette fokus mot en gruppe som allerede har det vanskelig, eller kanskje til og med er ofre for menneskehandel.

MYTE: Alltid skal dere feminister begynne å trekke inn trafficking. Det er allerede forbudt. Vi snakker om FRIVILLIG prostitusjon nå. Skjønner dere ikke forskjellen, eller?

Vel, faktum er at det er en uomtvistelig sammenheng mellom prostitusjon og trafficking. For det første er førstnevnte en forutsetning for sistnevnte. Dersom ikke A, så ikke B. For det andre er det vanskelig å skille mellom såkalt "frivillig" prostitusjon og trafficking. Hvordan skal horekunden kunne vite om han kjøper sex av en "frivillig" prostituert? Hvordan skal samfunnet kunne se klart forskjell på de to? Det finnes grader av frivillighet, og glidende overganger mot tvang. Forskning viser at flertallet av prostituerte i liten grad mener de har tatt et reelt valg, og flertallet ønsker å komme seg ut av prostitusjonen.

Videre viser undersøkelser fra Sverige at forbud mot sexkjøp virker bra mot trafficking.

MYTE: Alle sexkjøpmotstandere er moralister!

Alle mennesker argumenterer ut ifra sin egen moral. Det er forskjell på å være moralist og å bruke argumenter som er basert på moral. Faktum er at rettsregler har to hovedformål: Å normere adferd og å løse konflikter. Å normere adferd vil si å vektlegge et forhåndsperspektiv, å spørre: Hva må til for å få den adferd vi ønsker. Målene danner utgangspunktet, og reglene blir middelet. (Boe, Innføring i juss). Et eksempel på adferdsnormerende regelverk er å forby bruk av eldre biler eller skip for å få mindre forurensende fartøyer. Det er få som snakker om moralisme i det tilfellet.

MYTE: Liberalister kan ikke være tilhengere av sexkjøpforbud. Folk må få lov å selge kroppen sin hvis de vil.

Faktum: Du kan fint være liberalist og motstander av sexkjøp. Igjen: Det er sexkjøp som skal forbys. Ikke prostitusjon. Sexkjøp er ikke å selge kroppen sin. Det er å kjøpe seksualiteten til en annen. Å kjøpe sex er å utøve en handling mot en annen. Og dersom denne handlingen er dokumentert skadelig, så skader man et annet menneske ved å utføre denne handlingen. Ayn Rand, liberalistenes dronning, argumenterer kun for dyrking av egeninteresse i den grad det ikke skader andre.

MYTE: De som er mot sexkjøp, vil forby alt de ikke liker.

Eh...nei. Hvorfor dukker dette underlige argumentet opp igjen og igjen i prostitusjonsdebatten? I hvilket annet konkret tilfellet blir forbudstilhengere møtt med argumenter om at de er ute etter å forby ALT de ikke liker? Kan vi ikke holde oss til den konkrete saken?

Dersom vi definerer sexsalg som en skadelig aktivitet (og all forskning tyder på at det stemmer), så er sexkjøp en aktivitet som skader andre. På andre samfunnsområder er det stor enighet om at vi ikke skal tillate aktiviteter som skader andre. Hvorfor slik motstand på nettopp dette området?

Det finnes ingen direkte paralleller i dagens samfunn, men et tenkt tilfelle ville være dersom vi tenker oss at folk som har lyst til å bruke vold, betaler andre for å bli banket opp. Noen går frivillig med på å bli banket opp fordi de trenger pengene, andre blir tvunget til det. Burde dette være tillatt siden selgeren av tjenesten (å bli banket opp) tilsynelatende godtar vilkårene? (Sus Scrofa har også nevnt dvergkasting :-D)

MYTE: Horekunden er en taper. Samfunnet må tilby ham sex fordi det er synd på ham.

Faktum: I en svensk studie finnes det et tydelig mønster som viser at det er de menn som har hatt mange sexpartnere som har størst erfaring i å betale for sex. (Månsson 1998:242.) I en lignende nordamerikansk studie fant man at sexkjøpere i mye større grad en menn i sin alminnelighet oppga å ha hatt mer en enn sexpartner det siste året (56 mot 19%).

(I den grad det er interessant, stemmer disse studiene overens med mine mannlige bekjentskaper som har kjøpt sex.)

MYTE: Den mannlige seksualiteten er marginalisert av dagens feminister. Vi trenger prostituerte fordi dagens kvinner er så lite villig til å dele seksualiteten sin.

Faktum: Det har aldri vært lettere å få gratis og uforpliktende sex med kvinner til noen tid noe annet sted på kloden enn i dagens Skandinavia.

"For mange europeiske og nordamerikanske menn oppleves kvinners økede rettigheter som et stort tap, noe man motvillig berøves. Visse reagerer sterkt på denne utviklingen, gjennom en regressiv og antifeministisk holdning." (Giddens 1992:122). "Mannlige nettsamfunn hvor de rangerer prostituerte kan sees på som et uttrykk for en nostalgisk gjenoppretting av mannlige kjønnsprivilegier" (Månsson).

Prostitusjon fantes før feminisme. Feminisme har på ingen måte bidratt til prostitusjon - men kanskje omvendt.

MYTE: Prostitusjon er i seg selv en grei jobb, og horekundene respekterer de prostituerte. Det er det øvrige samfunnets fordømmelse som gjør det kjipt å være hore.

"Fy fan för dig din äckliga jävla HORA!!! Jag bare hater dig hur mycket som hälst din äckliga slyna. Nästa gong jag hälser på min släkt i Stockholm ska jag forsöka hitta dig ock då jävlar!!!!!! Jag ska slå dig så at du aldrig mer kan knulla, din slämmiga vidriga horjävel, om du var släkt med mig skulle jag slå dig tills din fittan hamnar i ansiktet på dig...alla såna som du skulle fanimej skjutas!!! Fast dina trosor skulle jag förstås kunna tänka mig, det skulle vara jävligt skjönt at runka i dem.... Hadde jag varit du skulle jag inte släppa inn såna som mig i lägenheten, passa dig jävligt noga! Har du ingen stolthet i kroppen, det är ju synd om dig. Samtidigt skulle jag kunne knulla dig i röven med min fot.
Kram."
Epost fra svensk mann til kvinne som tilbyr sexsalg over Internett (fra Hedin & Månsson 1998:120)

Faktum: Prostisjon er ikke en grei jobb. Det er svært helseskadelig, både fysisk og psykisk.

Sigrun har her samlet linker til en del undersøkelser som viser den negative effekten prostitusjon har på kvinners helse:

Det er påvist 40 ganger høyere dødelighet blant prostituerte enn blant befolkningen ellers.

Prostitusjonsforskning antyder at de aller fleste prostituerte vil ut av dette og at flertallet har store helseproblemer.

En studie fra fire kontinenter viste at hele 85 prosent hadde store posttraumatiske plager. 67 prosent av intervjuede prostituerte oppfylte kriteriet for diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD): gjenopplevelse, unnvikelsesatferd og hyperaktivering.

Flertallet av prostituerte har bakgrunn med seksuelle overgrep i barndommen.

MYTE: Ok, så er det skadelig, da. Men et forbud vil bare gjøre ting verre for de prostituerte!

Denne påstanden får nesten alltid stå uimotsagt. Sverige er, meg bekjent, det eneste landet som forbyr sexkjøp i alle former. Jeg har lest mange steder at erfaringene er sprikende, men lite om hva dette spriket består i. Det synes imidlertid å være bred enighet om at forbudet har ført til en nedgang i sexkjøp, og at loven har bred støtte i befolkningen.

Fra Dagsavisen: "Jenny Westerstrand ved Uppsala universitet i Sverige tar doktorgrad på prostitusjon- og menneskehandellovgivningen innen EU FN og i Sverige. Hun har sammenlignet situasjonen i Sverige med Tyskland og Nederland der prostitusjon er definert som et yrke og de prostituerte betaler skatt.

– I Tyskland og Nederland har forholdene for de prostituerte blitt mye verre ved at det har kommet en enorm tilstrømning av prostituerte fra andre land. I Sverige har vi sett motsatt effekt færre antall prostituerte og mye mindre problemer med menneskehandel sier Westerstrand.

I en spørreundersøkelse i Sverige i fjor svarte 80 prosent av befolkningen at de er positive til lovforbudet. Westerstrand sier at også det svenske politiet er fornøyd. De mener arbeidet med å ta hallikene har blitt lettere.

– Før vi innførte lovforbudet var det en intens debatt om kriminalisering ville føre til vanskeligere forhold for de prostituerte. Min oppfatning er at det ikke er noe som tyder på det. Forbudet har derimot vist seg å være en bra vei å gå for å få ned prostitusjonen sier Westerstrand."

MYTE: Prostitusjon er salg av tjenester. De som snakker om å selge kroppen sin, forsøker å ødelegge debatten med å erstatte et nøytralt uttrykk med et farget uttrykk.

Faktum: "Å selge seg" er en offisiell betydning av ordet "prostituere", sidestilt med å "ta seg betalt for seksuelle tjenester", ref Bokmålsordboka, over. Sistnevnte er ikke "riktigere" enn førstnevnte. Generelt gjelder at dersom et ord har en negativ betydning, er det ikke "riktig" å omtale det i såkalt nøytrale ordelag. En slik vask kan tvert imot innebære en bevisst endring av ordets betydning.

"Å snakke om kommersiell sex på denne måten er ikke et universelt eller tidløst fenomen, men et fenomen som kan knyttes til dagens vestlige samfunn. Prostitusjonens kundekrets består i dag av menn hvis syn på seksualitet har blitt formet av markedssamfunnets masseproduserte bilder av seksualitet i pornografi, reklame og andre media." (Smette, 2003, fra en studie av norske menns syn på prostitusjon)

Om uttrykket McSex: "Most people are looking for a good quick cheap meal. It's satisfying, it's greasy and then you get the hell out of there." (Monto 2000:80)

FAKTUM: Prostitusjon er et uttrykk for skjeve kjønnsroller:

"Generelt sett har kvinner lenge hatt et mer begrenset handlingsrom på dette området, og overtredelsen av den normative grensen har hatt større konsekvenser for kvinnen enn for mannen, ikke minst i spørsmål om anseelse og respektabilitet. Menn, på den andre siden, er tradisjonelt blitt ansett for å ha behov for et mangesidig seksualliv for sin fysiske helses skyld. Det er blant annet dette forestilte behov som har legitimert prostitusjonens eksistens. Prostitusjonens grunnleggende "ide" har gjennom tidene vært at en særskilt gruppe kvinner skal være tilgjengelige for menns seksuelle "behov" og formål. Kjennetegnet for denne konstruksjonen er det paradoksale forholdet at det er kvinnen som straffes moralsk for en seksualitet som egentlig ikke er hennes egen."
(Månsson)

Kategoriseringen av kvinner, behovet for å dele kvinner inn i rene og skitne, hore og madonna - alt dette er uttrykk for et stigmatiserende syn på kvinners seksualitet, som legitimerer prostitusjonens eksistens. Forskning tyder på at sexkjøp i stor grad er motivert av kjøperens ønske om å kjøpe et kvinnebilde, heller enn hans behov for sex. "Som vi har kunnet se, er "horen" som et uttrykk for den mørke siden av menns kvinnebilde, koblet til begjær, men også til forakt og motvilje." (Månsson)

Tro meg, denne posten kunne blitt mye lengre; det er fortsatt mange myter og argumenter jeg ikke har nevnt. Spesielt for prostitusjonsdebatten er at den er veldig stygg, preget av hersketeknikker, stråmannsargumentasjon, beskyldninger og vikarierende motiver. Og tilsvarende få velbegrunnede resonnementer og forskningshenvisninger.

Alle sitater fra svensk er oversatt grunnet latskap hos bloggeren (unntatt eposten fra horekunden; det var mer schwung over den på svensk.)

Kilder:
"Männs könsköp - en meningsbärande handling på flera nivåer"
- Sven Axel Månsson (2004).
www.kvinnefronten.no
www.dagsavisen.no
Sigruns blogg
Artikkel i Kilden: I Sverige er kjøp av sex forbudt - Hvorfor?
Se også kramgod post hos den eminente Drusilla: Drusilla mener noe om prostitusjon

Oppdatering 17. desember 2008:

Det er en myte til jeg har lyst til å gå etter i sømmene:

MYTE: Vi kan ikke forby sexkjøp fordi et slikt forbud er så vanskelig å håndheve.

Faktum: Svært mange forbud er vanskelige å håndheve, men det er i seg selv ikke noe argument for å tillate alle de forbudte handlingene. Forbudene er der fordi de hviler på flertallets verdigrunnlag. Det foreligger en allmenn oppfatning om at det er "galt" å tillate disse tingene.

Et forbud mot incest er like vanskelig å håndheve, men har dere noen gang hørt sagt at vi bør tillate incest for å kunne holde bedre oppsyn med det? Hvis vi lot incesten foregå i det offentlige rom, på benker i parken, klåing på barna på restauranter, kanskje ville det da bli lettere å kontrollere det? Siden vi forbyr det, tvinger vi jo incesten under jorda, med alle de negative konsekvensene dét gir. Tenker vi ikke på ofrene, vi som ønsker å forby det? Kanskje blir ofrene mer utsatt for vold, siden det ikke foregår foran øynene på alle sammen? Det er slett ikke usannsynlig. Og sist, men ikke minst, kanskje det er dobbeltmoralsk å ønske å forby incest fordi vi vil slippe å se det? For det er vel ikke sånn at alt vi ikke liker, skal vekk fra gata? Det hadde kanskje vært fint om incesten foregikk på gatehjørner, slik at vi kan bli minnet om at den finnes og ikke skyve problemene under teppet? Hører dere noen gang sånne argumenter for å legalisere incest? Nei?

Vi kan ikke forby alt vi ikke liker. Men det er ikke per se et argument for å tillate alt vi ikke liker.

Dagens andre anbefaling

2008-12-07T14:10:00.004+01:00

Les "Stakkars horebukker" av Preben Z. Møller i Aftenposten i dag!

Et godt debattinnlegg, som ved siden av å repetere en del kjennsgjerninger som må ut til folket, fungerer som en fin påminnelse til meg om at man skal være veldig forsiktig med å sette folk i bås. Fordi Møller har skrevet "Pen søker trygg" slo jeg ham i hartkorn med Mads Larsen når det gjelder meninger. Det er egentlig en latterlig antagelse - at folk man har definert inn i én gruppe nødvendigvis har sammenfallende meninger på alle livets områder.

Dagens anbefaling

2008-12-07T13:49:00.004+01:00

I går ante Fjordfitte ugler i mosen - gå inn og les hvordan den briljante, temperamentsfulle og litt skremmende damen begrunner hvorfor det kvinnelige kjønnsorgan fortsatt bør hete "fitte" og ikke "snøscooter" (som jeg for øvrig stemte på i pollen!).

Jeg får også passet mitt påskrevet, og denne gang tas mitt utsagn til inntekt for hele befolkningen, hvilket betyr at jeg nok er mer representativ enn jeg trodde :-)

Av og til er det leit at Fjordfitte ikke har et åpent kommentarfelt... men-men, en Fjordfitte uten kommentarfelt er bedre enn ingen Fjordfitte i det hele tatt!

Globalt kvinnehat

2008-11-28T11:54:00.016+01:00

Jeg gledet meg til å lese Mads Larsens kronikk i Aftenposten i dag . Hurra, Mads Larsen! tenkte jeg. Det er en mann som vet å underholde! Jeg hadde helt glemt den effekten det alltid har på meg å lese en tekst som gjennomsyres av kvinneforakt.

Jeg spør meg selv om det er noen vits å å skrive denne bloggposten. Mads Larsen har nok hørt alle de rasjonelle argumentene mot sexkjøp før, uten at det har hatt noen som helst effekt på utspillene hans.

Hovedpoenget i kronikken, bortsett fra å kverne om igjen på det samme mølet om hvordan "statsfeministene" egentlig ønsker å kastrere de stakkars, heterofile mennene, synes å være at det er en prinsipiell forskjell på sexkjøp i Norge og sexkjøp i utlandet. Det ene burde være forbudt - det andre burde være tillatt, ifølge Mads. Hør bare: "Jeg var i fjor for sexkjøpforbudet fordi jeg så på det som en uunngåelig del av det statsfeministiske prosjektet". Okei, la oss hoppe bukk over noen åpenbare idiosynkrasier her (nemlig at det er underlig å være tilhenger av noe kun fordi man ser på det som uunngåelig, og at en person som bruker ordet "statsfeminist" neppe "selvsagt støtter helhjertet" det såkalte likestillingsprosjektet. Legg også merke til hvordan man lekende lett kan mistenkeliggjøre noe ved å henge på postfikset "-prosjekt").

Uten at jeg har satt meg inn i ordlyden i debatten på landsmøtet, vil jeg tro at grunnen til at man valgte å foreslå å forby sexkjøp også i utlandet, er at man tar konsekvensen av at det ikke er noen forskjell på å utnytte kvinner i Norge og i mer vanskeligstilte land. Dersom en lovgiver kommer til at en handling bør være ulovlig og ønsker å forby innbyggerne å utføre denne handlingen - bør innbyggerne da tillates å gjøre samme handling i utlandet? Litt som at hvis du dreper noen utenfor Norges grenser og det landet av en eller annen grunn ikke reiser tiltale, så risikerer du heller ikke straffeforfølgning etter norsk rett? Litt som å si at den pågående krigsforbryterrettsaken ikke burde blitt reist, fordi overgrepene skjedde i Bosnia? At det er greit for en norsk statsborger å torturere andre bare det ikke skjer i Norge?

Nei, Mads. Forbudet mot sexkjøp er gjort av hensyn til kvinnene - ikke mennene. En naturlig konsekvens av dette er at kvinner i andre land bør nyte godt av det samme forbudet. Mads Larsens argumentasjon, derimot, synes å ta utgangspunkt i at det bør være en forskjell på Norge og utlandet av hensyn til mennene - for at de i det minste skal få kjøpe sex et eller annet sted. Men det er jo nettopp sexkjøp loven tar sikte på å forhindre.

Er det mer synd på vanskeligstilte kvinner i Norge enn i uland? Mads Larsen har tidligere tatt til orde for det motsatte. Han har høyt og tydelig argumentert for at vi bør avstå fra sexreiser til utlandet for ta mer hensyn til kvinner i fattige land. I denne kronikken i Dagbladet skriver han vitterlig at norske kvinner, og spesielt norske feminister, bør holde seg for gode til å ha sex med menn i fattige land "av hensyn til de lokale kvinnene". Skal vi sjå: Norske kvinner skal avstå fra sexferie i utlandet (og dette er jo et utbredt problem) av hensyn til de lokale kvinnene - norske menn skal ikke avstå fra sexferie i utlandet av hensyn til de lokale kvinnene. Man trenger ikke være rakettforsker for å se den logiske bristen.

Mads Larsen er ikke rakettforsker. Men er han så dum at han ikke ser det inkonsekvente i egen argumentasjon? Jeg tviler. Så vidt jeg vet, finnes det bare to grunner til at folk ikke oppdager en åpenbar logisk brist: Enten er de for dumme, eller de er for fanatiske og har passert grensen for rasjonell diskurs. Hvilket igjen får meg til å lure på hvorfor jeg tar meg bryderiet med å skrive denne posten.

Jeg må holde meg for god for dette jeg må holde meg for god for dette jeg må holde meg for god for dette - du begynner å bli tynn i håret, Mads!! Hører du?! Snart er du der blant "den seksuelle pariaklassen". Mitt hjerte blør for deg.

Oppdatering 29. november - andre som blogger som samme artikkel:

Kondrads tankesmie - Den totalitære statsfeminismen
Indregard - Et graverende inngrep
Mihoe - Menn som er kåte som bukker
Minneapolise - Mads Larsen, for real?
Revolusjonært Roteloft - Du har ikke rett på sex med andre senn deg selv
HvaHunSa - Når menn er mus II
~SerendipityCat~ - Jeg har lest... "Onkel Dudde får seg norsk dame" (Mads Larsen)
Tommy Lund - Det globale kyskhetsbeltet

(Jeg anbefaler særlig sistnevnte, men er litt usikker på om jeg er en av feministfittene. Jo, jeg er nok det.)

En god feminist

2008-11-18T16:51:00.007+01:00

En rekke interessante poster og kommentarfelt den siste tiden har inspirert meg til å tenke litt over hva jeg legger i det å være feminist.

Da jeg gikk på videregående, ble klassen spurt om vi så noe behov for kvinnekamp, og jeg var en av dem som skrålte høyest at det var utdatert og litt komisk. Dette var rundt 1990, og 80-tallets massive kampanje mot kvinnefrigjøring i amerikansk media hadde satt sine spor i Vesten. Det var opplest og vedtatt at kvinnesakskvinner var desperate og stygge. Selv om "Det store tilbakeslaget" heldigvis er på retur, så er det fortsatt folk som ser slik på en stereotyp feminist.

Jeg var en av de beste i mitt kull både på videregående og høyskolen og forventet det samme fra arbeidslivet. Jeg var vant til å høre både fra klassekamerater og lærere at jeg sikkert kom til å bli noe "stort". Men da jeg var ferdig med min første utdannelse, var det ikke mulig å oppdrive noe annet enn sekretærjobber verken for meg eller venninnene mine. Vi fikk beskjed om at vi måtte begynne nederst. Guttene, derimot, måtte ikke det. Dette handlet ikke om karakterer eller dyktighet, det kunne til og med jeg se. Det tok meg flere år å komme meg ut av sekretærhelvetet og den dårlige selvtilliten som fulgte med at ingen trodde på meg eller så meg.

Jeg har jobbet mange steder og har etter hvert en durabelig lang utdannelse bak meg. Og jeg kan si her og nå uten tvil i min stemme at DET ER IKKE LIKESTILLING DER UTE. Ikke bare med hensyn til lønn, men først og fremst når det gjelder muligheter til avansement. Jeg er også villig til å jobbe hardt. Jeg er villig til å gå den ekstra mila. Og, tro meg, jeg har gjort det. Mil etter mil etter mil. Jeg har slåss med menn over meg og ved siden av meg og under meg for min egen eksistens i et system hvor det å være mann er malen. Og det er ikke slik som i "G.I. Jane" at når du bare har vunnet dem over på din side, så er de dine lojale venner for alltid. I mellomtiden har alle sammen blitt byttet ut, og så står du på bar bakke og må begynne å slåss på nytt. Så fort du overvinner en, popper det opp en ny som du må håndtere. Og jeg er villig til å gjøre det, for jeg tror på meg selv og min egen rett til å være der. Men etter en stund tenker man: Hvorfor skal jeg alltid måtte slåss? Hvorfor skal jeg alltid måtte jobbe så mye hardere? Hvorfor er mine tabber alltid generelle (kvinnfolk ditt og datt), mens de feilene en mann gjør, bare fester ved ham selv? Og kanskje tenker man til slutt: Jeg er lei av å slåss hele tiden.

For meg personlig er det dette feminismen handler om: Min rett til å bli vurdert på lik linje med menn for en jobb som jeg gjør bedre enn dem. Og enda viktigere: Min rett til å bli vurdert på lik linje med menn når jobben jeg gjør, ikke er bedre, men bare like god.

Men i et samfunnsperspektiv så er det viktigere kvinnespørsmål som får forrangen. Jeg er nemlig privilegert, fordi jeg lever i et sivilisert samfunn. I Vesten har de fleste menn gått med på å gi kvinner litt alburom. Jeg glemmer aldri første gang det gikk opp for meg at jeg, helt konkret og fysisk, lever på menns nåde. Det var da jeg reiste med nattbuss gjennom Malaysia. Etter å ha kommet fra det fattigere Thailand med fillete busser og humpete veier, gledet min venninne og jeg oss til å ta moderne aircon-buss om natten. Vi var de eneste kvinnene på bussen og ble vantro eksponert for at de mannlige passasjerende snudde seg mot oss og smattet og viftet med tungene. For første gang slo det oss at vi var utrygge, at vi faktisk ikke ville ha noe å stille opp med hvis de bestemte seg for å ikke la oss være i fred. Dette var en av mange scener fra en reise gjennom to muslimske land, og det demret for oss at vi i Vesten lever som frie kvinner fordi menn lar oss være det. Og at denne friheten kan snappes vekk fra oss igjen fordi vi er fysisk underlegne. Det vi har oppnådd i dag, kan vi ikke ta for gitt. Bare spør kvinner i Teheran, som stod utenfor universitetene i slengbukser og røkte sammen med guttene i 1979. Vi lever på siviliasjonens nåde. Det er rikdommen i Vesten som gjør at vi har en sivilisasjon, som tillater kvinner, funksjonshemmede m.fl. å hevde seg selv. Et sammenbrudd i denne siviliasjonen ville uvegerlig føre til at kvinner ble undertrykt igjen. Slik mange av våre medsøstre i østligere land blir.

Og denne tanken gjør debatter om fitta mi mindre interessant for meg. Om ikke annet, sier det vel mye om hvor langt vi har kommet i Vesten, at vi har overskudd til å bruke tid og energi på å ta tilbake ordet "fitte" – et av de fonetisk og konnotativt styggeste ordene i det norske språket. For å illustrere det fonetiske aspektet: En venninne av meg fra Trøndelag bruker ordet “kjotta” i stedet. Som du hører – akkurat like stygt, selv om man ikke har noen forutinntatte, negative assosiasjoner til det. Kort vokal etterfulgt av dobbel t på norsk er hardt og spisst. Dertil kommer de konnotative problemene. Skjellsordet for det kvinnelige kjønnsorganet er det styggeste ordet på stort sett alle språk. Dette sier noe om nedvurderingen av kvinners seksualitet, det er jeg enig i. Men det er nå likefullt det styggeste ordet i alle disse språkene, og det er et dårlig utgangspunkt for oppreisning. I en liste over banneord i Swan's Practical English Usage er “cunt” det eneste ordet som har fem stjerner. Det skal litt av en snuoperasjon til for å gi et slikt ord positive assosiasjoner.

Og når det gjelder argumentasjonen om at "fitte" opprinnelig betyr "våtmark" (se link over) – det hjelper ikke meg noe særlig. Våtmark? assosierer jeg. Hmm, myr, gjørme, brunt, klebrig, illeluktende, skittent og farlig. Ikke akkurat de assosiasjonene jeg ønsker at jeg eller andre skal ha til kjønnsorganet mitt.

Faktum er at det er enklere å ta tilbake ordet "neger" enn å ta tilbake ordet "fitte". "Neger" er mindre belastet og betyr rett og slett "svart" – ikke "gjørme". Men allikevel er vel de fleste i dag enige i at "neger" ikke er noe fornuftig begrep å bruke. Så hvorfor i all verden insistere på den tapte kampen for å renvaske fitta?

Slike diskusjoner får meg til å føle meg fremmedgjort blant feminister. Det samme gjelder diskusjoner om kvinners rett og/eller plikt til å ikke pynte seg. Og disse diskusjonene finnes, de også, det er ikke bare en myte. Bildet av den lesbiske, ustelte 70-tallsfeministen kommer fra et sted. Ifølge ei jeg kjenner som satt i landsstyret i Kvinnefronten, så var hårete armhuler og motstand mot sminke et tema der. Og i "Det store tilbakeslaget" finner man gode, rasjonelle begrunnelser for hvorfor kvinner bør opponere mot skjønnhetstyranniet. Det holder å henvise til at det kun er mote for kvinner som er bevegelseshemmende, slik som høyhælte sko, krinoline og trange skjørt. Tilfeldig? Me thinks not. Menn ville aldri godtatt en mote som tilsa at de skulle stolpre rundt på tynne stilker - fordi det ville hemme bevegeligheten deres.

Med den konsekvens at når vi skal på utendørs utflukter i jobbregi med antrekk pent/casual, så sliter alltid jeg, fordi det ikke finnes pene damesko som man kan gå tur i marka med. Og det finnes ikke pene antrekk som går sammen med stygge damesko. Mens med menns svarte lærsko kommer du deg frem overalt. Samtidig kjenner jeg at, dollete som jeg er, vil jeg ikke ta innover meg disse argumentene for å gå uten sminke og med olabukser og kort hår, for det gjør livet mitt fattigere å ikke få pynte meg.

Men likevel, hver dag rundt meg ser jeg eksempler på at kvinner som ikke begrenser sin kvinnelighet, kommer til kort i systemet. De mest feminine kvinnene, de blide, søte, samarbeidsvillige jentene, de som snakker om barn og familie i kaffebaren, de avanserer ikke. Og det er her jeg muligens skiller vei med Saccarinas argumentasjon i hennes nyeste post (link over). Skal man omfavne denne kvinneligheten? Er det min plikt som kvinne å stå og snakke om barn og julepynt med disse andre kvinnene? Jeg, som alltid har trivdes bedre sammen med gutter? Det er for øvrig ikke noe jeg har lært meg til; allerede i tre-fire-årsalderen var jeg leder i en guttegjeng i barnehagen. Saccarina sier at hun mener det er en nedvurdering av kvinneligheten å ta avstand fra det kvinnelige, og jeg er enig - i teorien. Akkurat som jeg er enig med Susan Faludi i at kvinnemote er kvinneundertrykkende - i teorien. Men likevel - når jeg koser meg med å gå med skjørt og perlekjeder samtidig som jeg foretrekker å stå og diskutere politikk med gutta - hvorfor skal jeg bøye av for feministisk teori, som sier at dette er anti-feministisk? Alle krav vi setter opp til hvordan kvinner skal oppføre seg, gjør det bare vanskeligere å navigere i dette farvannet. Jeg har ikke lyst til å bli mer feminin og leve ut min kvinnelighet i tide og utide på jobben, hva nå enn det måtte bestå i - og jeg har ikke lyst til å bli mindre feminin, ved å opponere mot patriarkatets forsøk på å begrense kvinners bevegelsesfrihet gjennom mote. La oss heller omfavne at kvinner ikke trenger å være noe mer av hverken det ene eller det andre. Jeg er en feminist i min fulle rett fordi jeg bryr meg om kvinners rettigheter, og det er det eneste jeg trenger å forholde meg til.

Jeg kunne sagt mye om dette. Jeg kunne sagt at den største feministen jeg har kjent, er den selvutnevnte feminist-skeptikeren eksen, som har tvunget meg til å bli praktisk selvstendig: Er du for svak til å bære, sier du? Tror ikke det - du får ta i et tak med komfyren. Buhu, synes du sirkelsaga er skummel? Det hjelper ikke, du får værsågod prøve dersom du vil ha satt opp den lettveggen. Vil du ha hjelp til å henge opp lampa? Ja, greit det. Jeg kan gjøre det én gang mens du ser på, og neste gang gjør du det selv. Han har aldri tatt et nei for et nei en eneste gang når jeg har prøvd å skylde på kvinneligheten min for å slippe unna. Og jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har hørt ham si: "Du får til alt du vil. Jeg kjenner deg." Noe som for meg er en bedre feministisk pick-me-up enn å lese Marilyn French, om hvor dårlig menn forstår, any day. Man trenger ikke være selvutnevnt feminist for å være en god feminist. Og sist, men ikke minst, det finnes ingen fasit på en god feminist. Hvis det er noen som forsøker å legge føringer for din rolle som kvinne eller som feminist - bare overse dem. Kvinne, kjenn din plass. Den er hvor som helst.

Skjebnenatt

2008-11-04T21:28:00.011+01:00

Skjebnenatt. Uttrykket får meg til å tenke på Margit Sandemo og "Sagaen om Isfolket". Tilståelse nr 1: Jeg elsket den serien. Da jeg var 14. I hvert fall de ti første bøkene, før det ble altfor overtroisk. Jeg liker ikke overtro. Jeg ler av overtro. Tarotkort? Ha ha! Spå i hånden? Lykke til! Jaså, har Tyren en tøff uke foran seg? Prøv å være norsk ulv!

Det er ikke før i kveld det har gått opp for meg hvor overtroisk jeg faktisk er. En del av min fremtid avgjøres i morgen. Jeg får endelig tilbakemelding på en jobb jeg har søkt på. Jobben er fullstendig utenfor min liga. I tillegg har jeg et stort handicap i forbindelse med en overganssum. Jeg har sannelig ikke gjort det lett for meg selv. Jeg er sikker på at jeg har blåst det. Hvorfor sa jeg alle de dumme tingene? Alltid skal jeg overdrive. Og hvorfor i all verden nevnte jeg overganssummen; det er da mitt problem. Jeg blir altfor dyr.

Jeg ser etter svar fra skjebnen rundt meg. Paralleller dras til andre skjellsettende begivenheter i mitt liv. Hva hadde jeg på følelsen? Hva har jeg på følelsen nå? Slo det stikk? Hvis det gikk sånn da og jeg forutså det - hva "ser" jeg nå? Full katastrofe, selvfølgelig. Jeg sier til meg selv at alle de gangene jeg har ønsket meg noe så sterkt, så har det mislykkes. Det er et dårlig tegn.

Jeg tenker på en annen hvis skjebne avgjøres i natt. I natt skal verdens største stat, verdens eneste supermakt, det eneste landet hvis ledervalg direkte påvirker oss alle fra dag 1, velge en ny leder, sannsynligvis for åtte år fremover. Europa holder pusten i spenning. Skal vi endelig få den lederen vi ønsker oss?

Uansett hva utfallet blir, er dette et historisk valg. Samme hvordan amerikanerne snur og vender på det, vil de enten velge en septuagenarian samt en kvinne eller en svart mann. Who would have thought? 2008 er et historisk år. Ikke på den nitriste 2001-9/11-måten, men på en oppløftende, fremtidsoptimistisk måte.

Tilståelse nr 2: Jeg liker McCain også, jeg. Han er en kul gamling. Jeg liker historien om hvordan han, som den absolutte underdogen på republikansk side, sa opp absolutt alle i staben unntatt han som kjørte turnebussen og han som kammet håret hans (McCain greier ikke å løfte armene høyere enn skulderhøyde pga tidligere tortur) for å få råd til å fortsette turneen. Til slutt fikk også han som kammet håret sparken, og så turnerte McCain og sjåføren videre alene. Og McCain vant den republikanske nominasjonen. Who would have thought? Jeg liker underdogs. Jeg digger dessuten dette McCain-sitatet: "The other day Hillary Clinton wanted to donate USD 1,000,000 to the Woodstock museum! Now, I'm sure that Woodstock was a great cultural and pharmaceutical event - I wasn't there. I was tied up at the time."

Jeg har håp for både Obama og McCain. De kommer begge til å jobbe tverrpolitisk og løsningsorientert. Dette er et valg verden ikke kan tape (med mindre Sarah Palin tar over). Men hjertet mitt ligger hos Obama. Tenk om vi våkner i morgen og han er valgt til president for Amerikas forente stater? Who would have thought?

Jeg titter ut gjennom vinduene på restauranten etter et tegn. Hvordan vil det gå med min skjebne? Med Obamas skjebne? Hvordan føler han det å bli alene i verden, med begge foreldre og besteforeldre døde, dagen før han kanskje blir valgt til Amerikas president?

En trikk sprenger seg gjennom mørket utenfor vinduene. Trikken er opplyst innenfra, og folk sitter der i varmen og lyset og ser trygge og komfortable ut. Et tegn? På at verden går videre? Himmelen åpner seg og drysser små stjerner ned på veien som peker hjemover. Men jeg går ikke hjem riktig ennå. Jeg sitter der og tenker på skjebne, overtro og tegn.

Akkurat da kommer Lars Sponheim inn på restauranten sammen med to gamlinger. Er dette et tegn? Og i så fall på hva? Jeg har da aldri stemt Venstre. Sponheim stirrer på meg og jeg stirrer tilbake. De setter seg ved et bord i nærheten av meg, og de to gamlingene snakker med sjarmerende Oslo-speak for rekti' tilhørighet. De snakker om første gang de gikk inn på Venstres Hus, og de snakker om valgvake med "ammrikanera", noe de ikke gidder å delta på i natt. Jeg lurer på hvor folk går på kurs for å lære å si "ammrikanera" med slik autoritet. Det høres koselig ut. Flere trikker durer forbi. De er opplyst, alle sammen. Jeg velger å ta Sponheim som et godt tegn. Obama og jeg får jobben.

Kulturdimensjoner og kvinnesak

2008-10-13T20:20:00.009+02:00

På seminar i forrige uke traff jeg en usedvanlig velutdannet kvinne fra Øst-Europa. Hun hadde intet mindre enn doktorgrad i matematikk, bachelor i IKT samt MBA, var toppleder i et firma og hadde diverse styreverv i tillegg, noe hun kombinerte med mann og barn.

Under middagen om kvelden var det flere av mennene på seminaret som bemerket hvor fascinerende det var å møte en kvinne med doktorgrad i matematikk. Hun svarte: "Jeg skjønner ikke dette snakket om kvinner og matematikk i Norge. Hva er det som er så rart med det? I mitt hjemland er det ikke noen forskjell på gutter og jenter når det gjelder dette. Det er hard konkurranse om plassene, og bare de flinkeste kommer inn, men det er ikke noe med at jenter ikke tar matematikk. Det er like mange jenter som gutter på det studiet."

Tidligere på dagen hadde vi diskutert muligheten av å kombinere karriere med barn. Denne kvinnen ønsket karriere, noe hun ga behagelig ubesværet uttrykk for. Da hun og mannen fikk sitt første barn, syntes hun det var helt naturlig at mannen tok sin del av barselpermisjonen. Dette igjen medførte at hun sluttet å amme etter seks måneder. Det var da hun ble utsatt for press fra sine norske medsøstre. Jeg har tidligere skrevet om det norske ammetyranniet, og det fornektet seg altså heller ikke denne gang. Både jordmødre og bekjente hadde sitt å si om hennes verdimessige prioriteringer. Men som hun selv sa: "Jeg kan ikke være borte fra jobben i 12 måneder; da setter jeg karrieren i fare. Man går glipp av altfor mye i løpet av 12 måneders fravær i en lederstilling. Innen den tid har noen nye kommet og puffet deg til side. Jeg nekter å føle meg som en dårlig mor fordi jeg sluttet å amme etter seks måneder." Heller ikke dette hadde hun opplevd maken til i sitt hjemland.

Dette fikk meg til å tenke på Geert Hofstedes kulturdimensjoner. Den anerkjente antropologen skriver at kjønnsrollefordelingen med utadrettede menn og hjemorienterte kvinner går igjen i de aller fleste samfunn. Hofstede innfører maskulinitet og femininitet som samfunnskulturell dimensjon. "Maskulinitet har man i samfunn hvor de sosiale kjønnsroller er klart forskjellige (menn forventes å være selvhevdende, harde og opptatt av materiell suksess, mens kvinner forventes å være mer beskjedne, myke og opptatt av livskvalitet.) Femininitet har man i samfunn hvor de sosiale kjønnsrollene overlapper hverandre (både menn og kvinner forventes å være beskjedne, myke og opptatt av livskvalitet.)"

På grunnlag av undersøkelsesmateriale for 53 land/områder har han således beregnet en maskulinitetsindeks, og det kommer vel ikke som en overraskelse på noen at Norge og Sverige er de to mest feminine landene, og at Japan og Østerrike er de mest maskuline.

Men det som kanskje kommer som en overraskelse for noen, er at det ikke er noen nær sammenheng mellom et lands femininitetsgrad og kjønnsrollefordelingen utenfor hjemmet. Dette har sammenheng med at både menn og kvinner har hardere verdinormer i maskuline land og mykere verdier i feminine land. I maskuline land lærer både gutter og jenter å være ambisiøse og konkurranseinnstilte, mens i feminine land lærer begge kjønn å være beskjedne og ikke ambisiøse. I en maskulin kultur er det fatalt å mislykkes på skolen, ref årlige tilfeller av selvmord blant japanske studenter som stryker til eksamen, mens i feminine land er det ikke så fatalt å mislykkes på skolen. "Selvhevdende adferd og forsøk på å utmerke seg, som begge deler settes høyt i maskuline kulturer, blir lett latterliggjort i feminine kulturer. Har man utmerket seg på noe vis, så er det noe man holder for seg selv."

Selve forklaringen ligger i at på grunn av den tradisjonelle mannsdominansen i arbeidslivet i alle land, har kvinner vært nødt til å være svært ærgjerrige for å slå ut sine mannlige konkurrenter i kampen om høyere stillinger. "Ærgjerrige kvinner ses oftere i maskuline enn i feminine samfunn. I feminine samfunn er det ikke så stor motstand mot at kvinner går inn i høyere stillinger. På den annen side er kandidatene ikke så ærgjerrige. Disse to faktorene ser ut til å nøytralisere hverandre, slik at det ikke blir særlig flere kvinner i høyere i stillinger i feminine samfunn enn i maskuline samfunn," skriver Hofstede.

Hofstedes bok "Kulturer og organisasjoner" er fascinerende lesning fra ende til annen, og de øvrige kulturdimensjonene hans er ikke mindre aktuelle enn maskulinitetsindeksen.

Å møte kvinner fra andre land får meg alltid til å tenke på hvor mye vi tror vi vet i Norge. Og hvor lite vi egentlig vet og forstår. Men dessverre skjønner vi så lite at vi ikke ser våre egne begrensninger. Det foreligger en slags misforståelse om at alle har noe å lære av oss (med ubehagelig referanse til 90-tallets fredsmisjonering) - mens vi ikke har noe å lære av andre. Nordmenn flest er forbausende provinsielle og lite orientert ut mot verden rundt oss, og det reflekteres i media. Jeg var på et foredrag i forrige uke hvor jeg for første gang fikk høre litt om John McCain. Norsk media skriver ikke om John McCain. Tenk på det, når vi vet hvor mye spalteplass Barack Obama får.

Vel, det var vel egentlig en annen diskusjon, men nordmenns naivitet-selvgodhet er fellesnevneren. For eksempel at vi tror vi er verdensmestre i all kvinnesak fordi vi har verdens lengste barselpermisjoner og ligger på ammetoppen. Det er riktignok viktig å legge til rette for barnefødsler, men det er mer ved kvinnesak enn retten til å amme. Jeg må si det var befriende å høre en mor si uten blygsel på et norsk seminar: "Selvfølgelig vil jeg ha karriere."

Gi fredsprisen til EU!

2008-10-11T19:44:00.004+02:00

I går ble det kunngjort at Martti Ahtisaari får Nobels fredspris for 2008, og Nobelkomiteens leder Ole Danbolt Mjøs var usedvanlig varm i sin omtale av vinneren. På mange vis har årets Nobel-valg sett hen til prisens røtter og gitt utmerkelsen til en arbeider i fredens tjeneste - en fredsmegler.

Ikke alle er like fornøyde: Nobelkomite-kritiker Fredrik Heffermehl "godkjenner" heller ikke årets prisvinner og hevder at utdelingen er i strid med Nobels testamente, som hadde til hensikt "å hedre dem som bidrar til å forebygge og hindre at det går galt."

Innenfor god Heffermehl-tradisjon foreslår jeg derfor EU som kandidat for neste års utdeling.

EU er uten tvil et av verdenshistoriens største og mest vellykkede fredsprosjekter. Kun fem år etter andre verdenskrig, med sårene etter forfølgelser, okkupasjon og massemord fortsatt rykende ferske, lyktes Tyskland og Frankrike i å etablere den europeiske kull- og stålunionen (ECSC) - med den uttalte hensikt å aldri mer få krig i Vest-Europa.

Amerikaneren Desmond Dinand sier i sin bok "Ever Closer Union?": "It is difficult to appreciate today the boldness and prescience of Schuman's proposal. The intervening decades have virtually obliterated our awareness not only of the depth and distrust toward Germany in the immediate postwar years but also of the importance of coal and steel for European reconstruction, let alone prosperity, at that time."

Sikkerhetspolitisk forsker Asle Toje uttalte denne uken i et foredrag om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk at den eneste grunnen til at EU ikke har fått Nobels fredspris, er at konseptet EU er så betent i Norge. I så fall er det en stor skam.

Fredspriskomiteen bør bestrebe seg på å heve seg over særinteressegrupperinger og deres politiske utspill. Det det her handler om, er ikke norsk medlemskap i EU, men heller å belønne et helt enestående vellykket fredsprosjekt - som forsåvidt klarer seg godt uten Norge.

I dag er tanken på krig mellom de mangehundreårige erkefiendene Tyskland og Frankrike en saga blott. Det vil sannsynligvis aldri mer bli krig i Vest-Europa. Sjansen er også stor for at EU-medlemskap vil stabilisere de urolige regimene på Balkan.

Det som gjør historien enda mer fantastisk, er at unionen er et frivillig prosjekt fra ende til annen. Det er en historie om staters vilje til fred, forsoning og samhandel. Som fredsprosjekt er EU uten sidestykke i verdenshistorien.

Frynsegleder

2008-09-21T14:00:00.000+02:00

Jeg sitter her og kikker på mine nye kredittkort. Det er første gang jeg har eid kredittkort med klasse "Gold". Det er også første gang jeg har eid et kort som er merket "Corporate". Når jeg slenger rundt meg med det kortet, går regningen direkte til arbeidsgiveren min. Brosjyrene som følger med, er fulle av informasjon om reiseforsikringer og adgang til eksklusive flyplass-lounger. Jeg har aldri reist på noe annet enn cattle class før og har måttet holde meg milevis unna loungene.

Jeg er ikke den eneste som får firmakort - alle nyansatte får det; det er en del av "startpakken". Sammen med den utrolig fancy mobiltelefonen. Jeg, som alltid har hatt så gamle mobiltelefoner at kameratene mine ler høyt og støyende hver gang jeg trekker dem frem, sitter nå med den feteste mobilen i gata. Jeg kan velge om jeg vil synkronisere med eposten min over trådløst nettverk eller 3G-kort og kjøre videokonferanser med vennene mine (hei, muligheten er der, jeg sa ikke at jeg benytter meg av den).

Den smarte, lille laptopen har jeg derimot vennet meg til, og den har vært til uvurderlig hjelp allerede. Da jeg begynte å blogge, hadde pc-en min fylt sin tiårsdag, og den skrek ut i smerte hver morgen når jeg slo den på. Til slutt måtte jeg bare få tatt den, selv om det var trist. Men hva gjør vel det nå, når jeg har fått ny laptop med masse fancy dupedittprogramvare som gjør at jeg kan være online på jobbens intranett overalt i verden? Eller sitte under et tre i parken og blogge...

Dessuten skal jeg oppgradere Internett-abonnementet mitt, siden firmaet dekker det også. Samt fasttelefon. Farvel stråling og kreftfare. Heretter skal jeg snakke med familie og venner i en telefon som er plugget i veggen. O lykke!

Når jeg får litt bedre tid, skal jeg begynne å trene på SATS. Eller Elixia. Firmaet har rabattavtaler med begge steder og er med og spleiser på abonnementet. Jeg har hørt rykter om at Elixia har en svært snasen steambad-avdeling ute på Sjølyst som jeg gleder meg til å prøve ut.

Endelig er jeg innrullert i en virkelig god privat forsikrings- og pensjonsordning. For meg som har brukt så utrolig mange år på å reise og studere og gjøre ikke-pensjonsopptjenende ting, er det en stor lettelse å vite at pensjonskronene faktisk omsider ruller inn.

Nevnte jeg at vi har full fleks hele døgnet - uten krav om kjernetid? Skulle lysten ta meg, kan jeg sitte der om natten mutters alene og sove hele neste dag.

Men den virkelig store frynsegleden er Aftenposten. Jeg blir varm inni meg av å sitte på trikken hver morgen med Aftenposten i fanget. Det var slik jeg drømte om at det skulle bli. Aftenposten og jeg - sammen på trikken. Det er små brokker av lykke å titte opp på de vakre husene som glir forbi for deretter å begrave nesen i duften av trykksverte og tørt papir.

Kunne jeg bestilt Aftenposten-abonnement selv for lenge siden? Ja, det kunne jeg. Men gjorde jeg det? Fasttelefon kunne jeg vel også tatt meg råd til. Og kanskje SATS-medlemskap. Men det er alle disse tingene som hele tiden har blitt lagt på vektskålen på motsatt side av huslånet, studielånet, etc., og som alltid har blitt nedprioritert. Nå trenger jeg ikke lenger velge. Jeg kan fortsatt betale ned ekstra på huslånet og ha alle disse småtingene som gjør hverdagen bedre. Og så prøver jeg å si til meg selv hver dag at jeg må huske på å sette pris på disse godene. De små frynsegledene mine.

The Javablu award

2008-09-14T09:50:00.005+02:00

Travelt IRL eller ikke - man kan ikke overse en slik anledning til å gjøre lynvisitt i Bloggebygrenda.

Synline har gitt meg en Javablu award, og jeg iler til for å gi utmerkelsen videre.

RULES FOR THE JAVABLU AWARD
-the winner can put the logo on their blog
-link the person you received your award from
-nominate at least 5 other blogs
-before listing the nominees, give a brief reason why you choose them
-put links of those blogs on yours
-leave a message on the blogs you have nominated

Dette blir nok valgets kvaler, men jeg skal prøve å begrense meg til fem:

1. abre er en selvskreven nr 1 fordi han er den smarteste mannen jeg har hatt gleden av å bli kjent med, og som kjent er intelligens en utrolig sexy egenskap. Ikke rart, da, at han nylig havnet på Virrvarrs ti-mest-sexy-bloggere-liste.

2. Intelligens og kunnskap er sexy også hos kvinner, og derfor velger jeg meg Sigrun som nestekvinne på lista. Sigrun skriver godt og engasjert om vanskelige ting og kombinerer kunnskap og vitenskapelige referanser med personlig nærhet - innimellom ispedd knusktørr humor.

3. På en slik liste kommer jeg aldri utenom HHS. HHS er både grunnen til at jeg begynte å lese blogger (googlet Mads Larsen) og at jeg begynte å blogge selv (hun skrev at jeg burde lage min egen blogg og at hun ville lest den. O lykke!). Sånt rent bortsett fra min navlelo-begrunnelse, fortjener HHS en plass på lista fordi hun lager spennende debatter og skaper de mest dynamiske kommentarfeltene i hele Bloggosfæren. Jeg vet ikke hvordan hun gjør det, men det er magi å se på.

4. Arachne er også selvskreven på lista fordi hun skriver intelligent og fornuftig om mange av de temaene som jeg synes er viktigst i vårt samfunn. Jeg griper ofte meg selv i å nikke enig mens jeg leser tekstene hennes (dog litt misunnelig fordi jeg ikke kunne formulert det så godt selv).

5. Sistekvinne er en blogger som har en helt unik stemme, nemlig fr. martinsen. Hun kommer ganske nær min definisjon på en intellektuell, med god innsikt i kunst og kultur. Samtidig er hun befriende ukunstlet og jordnær både i språk og innhold og har derfor evnen til å henvende seg til et bredt publikum. Men det mest spennende med fr. martinsen er at hun er noe så sjeldent som en original tenker. Titt og ofte når jeg leser postene hennes, tenker jeg: Dette tror jeg aldri jeg har sett noe annet sted før. Dette må være en helt ny tanke. Ikke rart, da, at Helge Øgrim ba henne benytte sin unike stemme i fagbladet Journalisten.

(PS: fr. martinsens post om å skrive privat og personlig kan også med hell leses som et tilskudd til den nyoppblussede debatten om motebloggerne. Kan noen forresten forklare meg hvorfor det er mer allmenngyldig å blogge om plugins og dupeditter enn mote? Eller hvorfor ungjenter skal være nødt til å starte innsamlingsaksjoner eller blogge om krigen i Midt-Østen for å vise at de har hjerne? Viser de tilsvarende ungguttene så mye mer hjernekapasitet? De fleste av dem er vel ikke en gang skriveføre nok i 16-årsalderen til at de får til å skrive en bloggpost...)

Hah, jeg greide selvfølgelig ikke å avslutte denne posten uten et feministisk sleivspark - gammel vane vond å vende.

Summa summarum ser jeg at det, ikke overraskende, ble en viss skjevhet i kjønnsfordelingen. Det får jeg dessverre ikke gjort noe med, siden jeg ikke er tilhenger av kvotering. Trøsten får være, abre, at denne gang ble du i hvert fall ikke kjønnskvotert inn på lista ;-)

Dagsavisens uutholdelige letthet

2008-08-04T20:55:00.012+02:00

Hege Ulstein, politisk journalist i Dagsavisen, når norgesrekord i journalistisk lavmål i helgen. Og jeg har sett mye: For eksempel Håvard Melnæs, den tidligere Se&Hør-journalisten som først tjente seg rik på å gjøre seg til venns med Sven O. Høiby og lure ham på fylla med cowboy-Laila, for deretter å tjene seg enda rikere på å skrive bok om Se&Hørs manglende moral. Men han må se seg ettertrykkelig banket ned i støvlene i helgen.

I sommer har det etter hvert kommet temmelig klart frem at frps utspill om å fjerne pressestøtten har fått frp-hatet til å ta fullstendig overhånd i Dagsavisens redaksjon. Det spiller tilsynelatende ingen rolle hva de trykker lenger, bare det er frp-fiendtlig nok. Eller: Det får vi iallfall tro er årsaken til at de velger å publisere denne kommentaren av Hege Ulstein.

"Frem, frem, skritt for skritt" åpner Ulstein, for deretter å forklare at Arne Bendiksens "grusomme sang, som er en fæl blanding av dansebandswing, aggressivt mannskor og marsj", ja, at det er det å ha denne uutholdelige partisangen "på rullebladet" som gjør at "Frp har et litt problematisk forhold til kunstneriske uttrykk". Med uttrykket "på rullebladet" sniker Ulstein lekende lett inn et kriminelt element, og deretter ligger veien tilsynelatende åpen for å sette inn støt hvor som helst. Neste setning inneholder riktignok en klønete formulering om at frp alene har hatt hjemmefest i sommer, men det ser vi gjennom fingrene med, for resten av formuleringene er jo klinkende klare - nesten litt overtydelige.

Frp bedriver nemlig antielitisme, og siden antielitene er så dumme, er Ulstein grei nok til å forklare at det betyr "at en ekte Frp-er aldri, aldri, aldri snobber". Dette er en del av frp-kodeksen, og begrepet "kodeks" kunne nok villedet de enklere sjelene blant oss til å tro at dette er bevisst valg fra frps side, men den gang ei: Det manglende snobberiet oppstår nemlig "[s]om oftest fordi de ikke helt vet åssen man gjør det." Såh. Da vet vi det. I frp bedriver de underbevisst antielitisme. Greit at vi fikk brakt det på det rene. Da er det forhåpentligvis slutt på det evinnelige omkvedet om at frp bevisst spiller på folks fordommer?

Denne artikkelen kunne vært morsom hvis det hadde eksistert fnugg av ironi eller sågar et bittelite glimt av humoristisk distanse i Ulsteins uttrykk. Men det finnes ikke. Ikke det dugg. Hun turer videre i neste setning med å forklare nærmere hva frps manglende snobberi består i: "De vet ikke hvordan man bruker maldonsalt, skjønner ikke vitsen med å drikke Riesling til flere hundre kroner når den i tillegg bare har sju volumprosent alkohol, synes østers smaker snørr og at det er helt naturlig å ha sokker i sandalene."

Jeg kjenner at det ikke holder å aldri, aldri kjøpe Dagsavisen mer. Jeg blir også nødt til å avstå fra maldonsalt og Riesling resten av livet i sympati. Og skaffe meg sandaler som jeg kan gå med sokker i. Kanskje kvalmefornemmelsen gir seg litt da?

Ulstein kjører på: "Ekte Frp-ere drikker brunt brennevin av halvlitersglass på nachspiel. De spiller Wig Wam på full guffe – og i fullt alvor – og Siv Jensen har den creepy plystrelåta fra Kill Bill som ringelyd på mobilen." Si meg, er det problematisk å spille musikk man liker "i fullt alvor"? Hva gjør de på Hege Ulsteins fester? Spiller de Wig Wam mens de brøler av latter og gjør narr av de teite gitarriffene? I stedet for å spille musikk de faktisk liker? Rasende festlig, dere. Rasende festlig.

Så mange fordommer å formidle - så liten tid: Ulstein har bare vært trist én gang på en frp-fest (antagelig fordi hun har vært opptatt av å le av dem som spilte Wig Wam i fullt alvor på de andre) - og det var fordi det kun var hun som visste å verdsette alle den gode sjømaten. "Vi snakker hummer, sjøkreps, kamskjell. Og østers selvfølgelig. Jeg var den eneste journalisten på denne festen, og ble måpende vitne til at alle delikatessene sto urørt. Ekte Frp-ere spiser ikke sjøkreps, nei. I stedet satt de og pillet reker, tålmodig og resolutt." Åh, så søte da, dere. Der pellet de rekene sine, gitt, så tålmodige og nusselige i sin resolusjon. Mens Hege Ulstein gikk rundt og gråt over at det kun var hun - som jo var den eneste journalisten, må vite - hvis utsøkte palater kunne verdsette delikatessene fra det indre rom. Akk o ve. Verken det gyselige "Wig Wam"-låten, "Kill Bill"-låten eller endog Arne Bendiksens uutholdelige toner var nok til å blidgjøre henne denne kvelden. Men så fant hun på et lite partytriks helt av seg selv. Hun fikk nemlig lurt noen av frp-erne til å smake på sjøkrepsen, og "når ekte Frp-ere spiser sjøkreps, spiser de bæsj. De visste ikke at det er lurt å ta ut den ekle lille svarte tarmen som ligger langs ryggen på dyret før man putter resten i munnen." Og Hege Ulstein syntes det var ganske kult å late dem spise bæsjen sånn helt uforstyrret, liksom.

NA24 lanserer teorien om at det er frp selv som står bak denne artikkelen: "Når det på den ene siden er vanskelig å forstå at dette er ironi og på den andre er nær umulig å begripe at noen kan være så nedlatende, da gjenstår det nesten bare én mulighet: Dagsavisen må være kjøpt og betalt av Frp."

Mitt største problem er at Ulsteins forakt ikke bare rammer frps velgere. Med de kriteriene hun har satt opp, vil jeg tro at hun omfatter 80 - 90 % av Norges befolkning. Alle de eldre, alle de som bor i småbyer og tettsteder. Tror Hege Ulstein at maldonsalt fås kjøpt på samvirkelaget i Båtsfjord? De har jo for pokker ikke vinmonopol en gang mange steder i Nord-Norge.

Tankene går til mine foreldre, som er over 70 år gamle, som vokste opp i små kystkommuner og kjente reell fattigdom på kroppen. Som begge hadde glimrende karakterer fra realskolen, men som på grunn av familiens økonomi ikke fikk gå gymnaset, men måtte ta den billigere lærerutdannelsen i stedet. Mine foreldre kjempet seg opp fra arbeiderklassen og kunne endelig, i godt voksen alder, ta den universitetsutdannelsen som folk med god økonomi eller folk i byene tok for gitt. Min mor lærte meg å bli glad i bøker, hun spilte Ella Fitzgerald på platespilleren og kjøpte feministbladet "Sirene". Min mor har stemt SV hele sitt liv, og hun har etter beste evne forsøkt å ta i bruk de mulighetene livet har gitt henne. Men hun lager salat av kinakål, hun drikker Liebfraumilch av papp og hun gikk stolt rundt med sokker i Birkenstock-sandalene sine da hun besøkte meg i Oslo i fjor sommer (og forsøkte sådan antrukket å dra meg med inn på Odeon på en turbotirsdag). Det er helt greit at dørvaktene på Odeon ikke digger Birkenstock - men det gjør meg så inderlig opprørt å måtte lese denne typen hets fra en person som synes det er viktig med dyrt salt og fancy vinmerker. Og lurer andre mennesker til å spise krepsebæsj når hun ikke kan le av den dårlige musikksmaken deres.

Mot slutten av mitraljøsesalven projiserer Ulstein ivei om at frp-erne er de som føler avsky: "Avsky for det blærete snobberiet til en elite som tror de er bedre enn folk flest." Vel... Frem til i helgen trodde faktisk ikke jeg at det fantes så blærete og snobbete mennesker i norske avisredaksjoner. Jeg var dum nok til å tro at opplysning, kultur og impulser var sånt som senket fordommer og skapte toleranse. Men Hege Ulstein kan umulig være alene om denne menneskeforakten, ellers ville vel ikke redaksjonen stilt seg bak henne?

Andre som blogger om Ulsteins kommentar:

Vox populi: Ta ikke den ironiske tonen (takk for tips!)
Victoria: Om å snakke dritt om Fremskrittspartiet

I serien "Vi som elsket Dagbladet": Er det bare nettutgaven som er ute å kjøre?

2008-08-03T12:32:00.007+02:00

Jeg er en av dem som pleide å elske Dagbladet. Da jeg var liten, skulle jeg bli redaktør i Dagbladet (disclaimer: Jeg ble ikke det, altså). Under Arve Solstads ledelse var avisen en meningsbærende kjempe. Det var utenkelig at Dagbladet noen gang skulle bli borte. Nå spår enkelte journalister (se kommentarfeltet) at papiravisen bare har 5 - 10 år igjen. Spørsmålet om hva som skjedde, er allerede blitt diskutert opp og ned i Blogglandia.

Dagbladet var en av de første til å satse på Internett, og de har hele tiden ønsket den nye, teknologiske utviklingen velkommen, nå sist ved å omfavne Twingly. Dessverre ser Internett også ut til å bli deres endelikt.

Men i går kveld måtte jeg likevel stille meg spørsmålet: Er det bare nettavisen det er noe galt med?

Sent på kvelden ble jeg som vanlig jagd hjemmefra av noldusene under meg, som skrur opp stereoen med Ace of Bases "All That She Wants" (ca anno 1993) på full guffe hver gang de blir fulle. Jeg endte opp på Peppe's med ostegratinert nachos og en øl, og tok med meg Dagbladets lørdagsutgave til bordet. Og der ble jeg sittende med nesen i avisen i en times tid. Det er lenge siden jeg har funnet så mye interessant.

Magasinet fenget interessen først, med en artikkel av Martine Aurdal, der hun skriver at Blondinbella har inspirert henne til å fortelle sin egen overgrepshistorie. Aurdal ble voldtatt på skoletur som 16-åring, og måtte takle at forsiden av lokalavisa spredde det til hele bygda den dagen hun kom hjem. Aurdal skriver at Blondinbella er hennes nye idol, fordi hun umiddelbart plasserer skylden der den hører hjemme, hos overgripere og sviktende politi. Blondinbella blir arg i stedet for skamfull.

Noen sider lengre bak finner man et inspirerende portrettintervju med Elisabeth Grieg, den første kvinnelige presidenten i Norges Rederiforbund. Dessverre er journalisten ikke helt "up to the task", for hun synes å ha mer fokus på Griegs utseende enn budskap ("Hun ser ut som Sharon Stone!"), men Grieg redder allikevel intervjuet med intelligente og interessante betraktninger om skipsfartsnæringen og det å dra lasset som et team.

Etter enda noen sider kommer man til en reportasje om to mannlige, rumenske prostituerte i Oslo. Visste du at det i den yngre aldersgruppen finnes flere mannlige enn kvinnelige prostituerte i Oslo?

Siden Magasinet var så givende, satte jeg i gang med selve avisen også. På side 3 påpeker John O. Egeland betimelig at det haster med å begynne å tenke på hva Norge skal gjøre når oljerikdommen tar slutt. Som han ganske riktig sier, har vi kastet bort den muligheten oljepengene har gitt oss de siste 30 årene til å satse på utdannelse, forskning og teknologi. Vi har brukt oljepengene som en sovepute i stedet for som en konkurransefordel.

Senere kommer en festlig kronikk av Marie Simonsen, hvor hun påpeker at i Bydel Gamle Oslo, som blant annet omfatter Løkka, er de eneste ledige fastlegene innvandrere. På tross av at Løkka regnes som innvandringsvennlig og tolerant, ser det ut til at beboerne også der velger seg en norsk fastlege. Hvorfor? spør Marie Simonsen, før hun lanserer sin egen teori: Det er fordi Amir og Khalid er av den gamle skolen og nok vil sende folk som ønsker å sluntre unna, tilbake i arbeid.

Noe senere finner man en kommentar om holdningene til norsk barnekultur. Det er symptomatisk for holdningene at folk nå sier det er trist at Henki Kolstad først og fremst vil huskes som Skomaker Andersen. Ja, hvorfor i all verden er nå det egentlig så trist? Jeg har en venninne som skriver ungdomsbøker, og hun sier at barne- og ungdomsbokforfattere systematisk nedvurderes i forhold til voksenforfattere.

I det hele tatt, her fant jeg masse inspirasjon og nye innfallsvinker - det aller meste av det som jeg har savnet de siste årene. Men så gikk jo jeg over til å lese nettavisen for noen år siden. Er det kanskje en sammenheng der? Kan det hende at papiravisen fortsatt holder en mye bedre kvalitet?

(Jeg skulle gjerne linket til alle disse interessante artiklene og sitert ordrett, men jeg har ikke funnet noen av dem i nettutgaven. Symptomatisk det også, kanskje?)

Intellektuelle bloggere vs profittbloggere

2008-08-01T17:55:00.019+02:00

Javel, jeg hiver meg på, jeg også. Dissidenten i meg våkner til liv, og som vanlig prøver jeg å flette flere temaer sammen i samme post.

Altså. De siste månedene har den norske bloggosfæren blitt mye mer mangfoldig, noe som er en bra ting i mine øyne. For noen måneder siden kunne jeg med letthet bruke uttrykket Bloggebygrenda, og "alle" visste hvem jeg refererte til. Det var et lite miljø hvor alle kjente alle, og kjernen i dette miljøet er de som kalles "miljøet rundt Sonitus" av noen, og "elitebloggere" av andre. Mange av bloggerne i miljøet rundt Sonitus er venstreintellektuelle (ikke alle). Disse bloggerne innehar de typiske kjennetegnene på det som ofte omtales som kultureliten. Mange av dem er kreative mennesker. Alle er intelligente og velinformerte. De leser høyverdig litteratur, utenlandske blader og de befinner seg til venstre politisk - kort sagt, de innehar kulturell kapital i massevis. Og de skriver utvilsomt de beste bloggene. Bloggebygrenda er på mange måter motsatt av samfunnet for øvrig: Dette er stedet hvor du blir applaudert som feminist og møter rungende taushet som islamkritiker.

Blant venstreintellektuelle er det ikke stuerent å ha fokus på å tjene penger. Man hører vendinger som: "Jeg har ingenting imot at folk vil tjene penger, men..." og så en eller annen fortsettelse som viser at de absolutt har noe i mot det.

(For spesielt interesserte - et par referanser til den gamle kulturelitedebatten i Dagbladet:
Karl Fredrik Tangen: "Den skjulte overklassen"
Aslak Sira Myhre: "Den skjulte overklassen slår tilbake")

Så tilbake til de siste månedenes utvikling i den norske Bloggosfæren. Etter at avisene begynte å skrive om den angivelige bloggmillionæren Blondinbella, har mote- og dagbokblogging gått gjennom taket. Det popper opp nye tenåringsjenter hver dag. Noen kan stave, andre ikke. I kjølvannet har det jammen meg også poppet opp nye unggutter som tilsynelatende ønsker å gjøre karriere av å blogge om disse tenåringsjentene. Vi har også fått et enormt utvalg av andre reklamebloggere, alt fra twinglyhorer til alternative aviser til bloggere som ønsker å tjene penger på å selge selve bloggen - for et klekkelig vederlag. I dette miljøet er det naturlig nok full fokus på å tjene penger.

Enter MillionEuroMan. Det kan ikke være mye tvil om at han er der for penga. Ja, det er greit, MillionEuroMan, du kan like gjerne innrømme det. Det er foreløpig tillatt å ha lyst til å tjene penger i Norge, selv om SV jobber med et forslag til forbud.

Uten noe særlig kjennskap til det norske blogglandskapet, tramper MillionEuroMan ut i det med begge bena. Han foreslår nemlig en Bloggcamp i Oslo med tema reklameblogging og høy inngangspris. Det fremstår rett og slett som et bransjetreff hvor folk som ønsker å tjene penger på blogging eller ønsker å tro at man kan tjene penger på blogging, kan møtes og snakke om å tjene penger på blogging. Kanskje kan noen av ungjentene skrape sammen nok penger til inngangbilletten? Og kanskje kommer noen av disse probloggerne. Men markedet vil nok begrense seg selv. Et ganske mislykket foretak, altså, noe som manifesterte seg raskt ved få eller ingen (?) påmeldte. Men det døde ikke der. I stedet har Bloggcamp blitt det heftigst diskuterte temaet i Blogglandia på lenge, og sinnene står i kok. MillionEuroMan har ikke noe ordentlig program. Han svarer ikke på spørsmål om "Gullbloggen". Han tar for høy pris. Han ønsker å profitere på campen. Hvorfor har han booket et så dyrt konferansested? Og hva med denne erotiske nettsiden hans, er det et tegn på at han ikke har moral? Noen bruker ordet "svindel". Alle bruker ordet "useriøs".

Min umiddelbare reaksjon til bloggcampen var at reklameblogging interesserer meg midt på ryggen, så jeg kommer ikke til å gå. 1800 kr for å sosialisere med reklamebloggere? Nei takk. Jeg blogger for å øse ut av meg hva jeg tenker om dette og hint når jeg føler for det. Det er min greie. Men hvis MillionEuroMan greier å få til en vellykket reklamebloggcamp - eller en annen bloggcamp, for den del - be my guest. Hvis han ønsker å tjene penger på det - helt greit, det også. Og han må gjerne tjene 150* x 1800 netto for min del. Da har han vel vært flink, da. Men jeg tror ikke det kommer til å skje, for han har ikke gjort noe særlig forarbeid - han har med andre ord ikke vært så veldig flink. Norge er et bittelite land, hvor det er små muligheter for å tjene penger på å selge tjenester til reklamebloggere. Det manglende forarbeidet manifesterer seg også ved at han ikke har noe ferdig program og ikke har tenkt gjennom arrangementet "Gullbloggen". Han har rett og slett stukket fingeren i luften og slengt ut en pris for å se om det er noen interesse.

Jeg tror altså at dette skyldes manglende forarbeid, ikke svindelforsøk - men at han ønsker å gå i pluss, ja, det tror jeg. Dette er nok ikke noe idealistisk foretak. Synes jeg det er noen grunn til å gå til frontalangrep på MillionEuroMan for det? Nei. Mener jeg at det er berettiget å kalle ham svindler? Absolutt ikke. For å bruke ordet "svindler" bør man ha ganske godt belegg for påstå at vedkommende har tilegnet seg penger ulovlig. "Svindler" har injurierende kraft. Og som MEM skriver selv på bloggen sin: "påstanden faller på sin egen urimelighet da det verken er hentet inn penger, forsøkt hentet inn penger eller forsøkt å lure noen til å betale for noe de ikke vet hva er. Så denne påstanden bør legges død". Er det relevant å trekke inn den erotiske nettsiden han driver ved siden av? Egentlig ikke - og dét kommer fra hun som hater porno. Det refereres til kjipe holdninger i denne forumtråden, men i sannhetens navn så er det vel ikke MEM som kommer med de negative kommentarene der? Jeg må si at så langt synes jeg han har holdt en grei tone med folk, selv om han ikke svarer på spørsmål om "Gullbloggen" (antagelig fordi han ikke har noen svar).

En liten disclaimer til slutt: Denne posten er ikke ment som noe angrep på noen. De som har rykket ut mot MEM, er smarte mennesker som jeg virkelig respekterer. Jeg bare lurer på hvorfor folk hisser seg sånn opp over dette? Er det varmen?

* Rettet

Lenkeliste til relaterte bloggposter (blir sikkert oppdatert):

Virrvarr: Skeptikerskolen: Vil du bli bloggmillionær?
Pål Hivand: Svindlere i Bloggosfæren
Virrvarr: Arrangement for bloggere?
Martin Bekkelund: Blogging for penger
Delirium~: Overambisiøs og useriøs bloggcamp
Irrelevanser: Bloggkonferanse høster ufrivillig gratisreklame
Iversen: Jeg vil også mene noe om BloggCamp
Tanketom: Sjå, eg meinar også noko om Bloggcamp
Junkfoodjunkie: Kommentar til MillionEuroMan/Bloggcamp
Kosestumpen: BloggCamp, slik jeg ville gjort det
Habitus via Maria Mytterist: Kampen om blogghegemoniet
Lasse G. Dahl: Om å blogge for pengenes skyld - og Bloggcamp
Rune: Reklame og BloggCamp

Og her er et par poster som diskuterer hva man kan tjene på blogging:

Neppe: Ingen blir rik av en norsk blogg
Bloggdesigns: Det er ikke mulig å bli rik på Norske blogger

My boobs are okaaa-hay!

2008-07-31T14:39:00.007+02:00

Christer Falck raser i dagens VG over at den smale musikken skvises ut.

Er det Lene Alexandras mye omtalte fjerning av silikonimplantatene som har fått ham til å bekymre seg for de smale musikerne, tro?

Fra VG: "Christer Falck misliker at det nesten ikke er marked for sære musikkvideoer lenger." Det må være videoer som inneholder jenter med B-cup det da, eller?

Den ukjente sammenhengen mellom tv-titting og vold

2008-07-29T15:53:00.012+02:00

Det har vært forsket mye på sammenhengen mellom tv-titting og vold, særlig i USA. Tesen hittil har vært at for mye titting på tv har en negativ effekt på mennesker. Barn lærer for eksempel ikke å sosialisere, og unge mennesker kan potensielt bli voldelige dersom de blir overeksponert for tv-vold.

Nå kan vi heldigvis legge alle disse antikverte tesene bak oss. Aftenposten bringer i dag banebrytende forskningsresultater som tyder på det motsatte - nemlig at tv-titting kan forhindre vold - og vi aner samstundes en lykkelig løsning på asylproblematikken:

Det er altså kjedsomheten som driver dem til drepe hverandre - derav uttrykket "drepende kjedelig", såklart. Dette er jo spennende, dere. Kanskje gutta nedenfor (sakset fra samme forside i Aftenposten) også rett og slett har sett for lite på tv i det siste?

Vel, jeg er glad vi fikk oppklart dette. La oss ikke stoppe der. Hva med å gi hjemmekinoanlegg i velkomstpresang til alle som flytter til Norge? Dette glimrende tilbudet om tv-terapi mot vold bør dessuten snøggast råd integreres i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

JA til enkle løsninger! Hvorfor skal nå alt gjøres så himla vanskelig bestandig?

Når det regner på presten...

2008-07-27T19:10:00.012+02:00

Blogging om bloggere er åpenbart en sikker vei til berømmelse.

Min post "Om blogging og Jantelov" er en av mine mest leste poster noensinne. Flere tusen har vært inne og lest den i løpet av noen få dager - de fleste kommer via bloggen til Marie Amanda, som har linket til meg. Posten har også kommentarrekord så langt her på bloggen, og er min eneste nier på Bloggrevyen.

I samme post refererer jeg til en rekke andre bloggere, blant annet Drea, som tilsynelatende er i ferd med å bli kjendis der oppe i Trøndelagen. I forbindelse med Dreas voksende bloggsuksess har Adresseavisen laget en fleresiders reportasje om "motebloggeren fra Frøya", og det er her jeg kommer inn i bildet.

Hør bare:

"I Norge, innen sin nisje, er Drea av enkelte forståsegpåere utpekt som en av de beste for tiden. Feminismebloggeren Anathema (bloggere lenker og gir gjerne reklame til hverandre) omtaler henne som "supersøte Drea...en representant for en ny, fremvoksende gruppe av unge, moteinteresserte jenter som har et uttalt mål om å tjene penger på bloggen sin.""

Vel, da er det avgjort én gang for alle: Det finnes ikke den ting Anathema ikke forstår seg på, nå også moteblogging.

Dette sitatet befinner seg forresten like under den flatterende overskriften "Tenåringenes arena". Vel er det lenge siden noen har tatt meg for å være tenåring, men det er jo bare bonus.

"Feminismeblogger" er vel den eneste etiketten som føles sånn noenlunde gjenkjennelig sånn helt umiddelbart, men siden jeg ikke er vant til avisomtale, skal ikke jeg henge meg opp i slike småting. All pr er visstnok god pr, det sier de som har greie på det.

Resten av Dreas post om avisartikkelen finner du her.

Og moralen er?
1. Klokker er et respektabelt yrke.
2. Det er ingen grunn til å lure på hva du skal gjøre for å få flere lesere. Skriv et eller annet hvor du nevner flere bloggere, helst så mange som mulig i én post, og du er sikret både klikk, diskusjon og linking i all evighet. Det trenger ikke være kontroversielt en gang.
3. Det kan til og med gi deg spalteplass i avisen (!).
4. Ranking på Bloggrevyen sier ingenting om hvor god posten faktisk er (som om vi ikke visste det fra før). Hvis du får en nier på Bloggrevyen, har du tvert imot sannsynligvis gjort noe galt.
5. Feministbloggere vet alltid hva de snakker om - it goes with the territory!

Oppdatering:

Flinke Sigrun har vært så vennlig å laste ned hele artikkelen, og jeg har et par kommentarer etter å ha lest den:

1. Først og viktigst - en disclaimer:
En "treffhore" er definitivt ikke ei jente som blogger bare for å generere treff og større inntekter. En treff- eller klikkhore er et menneske som skriver et par linjer med vissvass og lenker til Dagbladet gjennom Twingly - for å generere klikkinntekter. Og de fleste av disse er menn såvidt jeg har observert, uten at det skal gå noen kjønnskamp i akkurat dette. Men uttrykket "klikkhore" er absolutt ikke kjønnsbasert, det er viktig å få med seg.

2. Jeg hadde tydeligvis større innflytelse på artikkelen enn jeg trodde. Sjekk også ut:

"Dissing og drama

18-årige Marie Amanda kan sies å være Norges svar på Blondinbella. I alle fall prøver hun å bli det, og for det blir hun disset, som det heter. En av sommerens store diskusjoner i bloggverdenen har vært om Marie Amanda har snakket sant om inntektene sine. Er hun bloggmillionær, har hun skjult reklame? Dissingen ble utløst etter at hun uttalte i VG at hun ønsket å bli millionær, og framsto som om hun allerede var det i et RadioNorge-intervju etterpå. På sin egen blogg har hun forsikret om at hun ennå ikke har tjent ei krone, uten at det har lagt en demper på debattantene som også omfatter en mer feministisk gjeng som heier fram jenter som vil opp og fram. Samtidig rakker de ned på treffhorene, jentene som blogger bare for å generere treff og større inntekter gjennom annonsene de bringer. Blondinbella er blitt både disset og støttet denne uken, etter at hun fortalte at hun ble tafset på av 20 grabbar på en bar i Rimini nylig. Noen mener hun har seg selv å takke siden hun «kanskje kledde seg utfordrende og var full». Denne og verre meningsytringer sto å lese i Expressen som laget sak om at Blondinbella tok pause fra bloggen sin på grunn av overgrepet. Det er altfor mye jante i bloggverdenen, mener feministbloggerne."

(Og som kjent vet feministbloggerne alltid hva de snakker om...)

Fotnote: Alle uthevinger er mine.

Sommer og memetid

2008-07-24T12:25:00.019+02:00

I løpet av det siste døgnet er jeg blitt tagget til to av sommerens hotteste memer, og jeg har bestemt meg for å legge all memeskepsis til side og gjøre en helhjertet innsats.

Først går vi til det memet som ligger mitt hjerte nærmest - det er jo sommer bare en gang i året, og da kan man unne seg desserten først. En av de kuleste damene jeg vet om, Arachne, har tagget meg til litteraturmemet.

Reglene går i korthet ut på at man skal kommentere 5., 6. og 7. setning på side 123 i nærmeste bok.

Jeg begynner like godt med å jukse litt, jeg. De nærmeste bøkene her jeg sitter akkurat nå, er usannsynlig tørre, juridiske fagbøker, og jeg tror ingen av dere har lyst til å høre hva som står på side 123 i noen av dem. Rettelse: Jeg vet ingen av dere har lyst til å høre hva som står på side 123 i noen av dem. Så da strekker jeg i stedet hånden ut etter den skjønnlitterære boken jeg akkurat har begynt å lese, nemlig "Det annet kjønn" av Simone de Beauvoir. Vel, tag en feminist, og hva forventer du, egentlig? Nei, jeg har ikke lest den ennå. Ja, det er forkastelig, jeg vet det. Men jeg gleder meg!

Nå har jeg riktignok ikke kommet til side 123 ennå, men det er intet hinder for å slå opp og kommentere litt løselig rundt det som står der. For all del, det er ikke første gang jeg kommenterer noe jeg ikke har greie på.

Heldigvis havner vi rett inn i action på side 123:

"Diktere i øst og vest har sammenlignet kvinnens legeme med blomster, frukter og fugler. Velkjent er Høysangen hvor elskeren sier til sin venninne:

"Dine øyne er duer...
ditt hår som en geiteflokk...
dine tenner som en nyklippet fåreflokk...
din tinning som et delt granateple...
ditt bryst som to hjortekalver...
under din tunge er honning og melk..."

Men det er ikke uten videre gitt for enhver kvinne å tjene som mellomledd mellom mannen og verden."

Vel, for det første har jeg aldri vært spesielt fascinert av Salomos høysang, beklager. Stadig vekk, og tør jeg legge til - til kjedsommelighet, har jeg sett nettopp dette sitatet trukket frem som et bevis på at Bibelen er høyverdig litteratur. "Jaså, så du trodde Bibelen var bare formaninger og lister over ætlinger? Hånei, du, Bibelen har et fantastisk, lyrisk språk, som manifesterer seg ikke minst i Salomos høysang, som er helt på høyde med Shakespeares kjærlighetsdikt."

Sorry asså, men. Jeg synes riktignok ikke Shakespeare beskriver kvinnekroppen på en spesielt flatterende måte i sine kjærlighetsdikt heller (og hvorfor må alle disse kjærlighetsdiktene på død og liv handle om kroppen, egentlig?), men han banker i hvert fall Salomo ned i støvlene. "Ditt hår er som en geiteflokk?" Prøver du å være frekk, eller? Mitt hår er glatt og silkemykt, og har ikke den ting til felles med geiteragg. Men hva med håret ditt, kong Salomo? Du var kanskje ikke så nøye på vasken alltid du, hmm? Nåvel, jeg skal ikke gni det inn. Dere tar poenget. La oss legge Høysangen bak oss og konsentrere oss om de Beauvoir i stedet.

Nå må jeg riktignok fuske litt igjen og lese litt mer rundt dette sitatet for å få en slags sammenheng her. Kos dere med Radka Toneff i mellomtiden (da får jeg nemlig juksepåbegynt det neste memet samtidig!).

Er dere fortsatt der? I mellomtiden har jeg bladd litt videre i de Beouvoir og oppdaget at hun snakker om noe som ligger meg på hjertet, nemlig hvordan kvinnen må tilpasse seg samfunnets (ofte mannens) normer for utseendemessig skjønnhet. Hør bare: "I den pyntede kvinne er Naturen til stede, men fanget, den er formet etter den menneskelige vilje slik mannen har ønsket det. En kvinnes tiltrekning er avhengig av at naturen i henne kommer til sin rett, samtidig som den er strengt behersket." Vel, dette kan jeg skrive lenge og inderlig om. Men for å prøve å forhindre ny lengderekord her på bloggen, henviser dere i stedet til min tidligere post "En moderne kropp?", hvor jeg skriver litt om mine opplevelser rundt det å skulle forme kroppen etter samfunnets støpeskje. Og så tror jeg jeg lar det bli med det.

Et lite tips på slutten: Les gjerne Sigruns glimrende fortolkning av litteraturmemet. Den teksten står seg godt på egen hånd.

Nåh. Så var det søte Tankekorsets musikkmeme. "The Moon Is A Harsh Mistress" er allerede trukket frem. Det er en låt jeg har hørt mye på i det siste etter at Victoria så betimelig minnet meg på dens eksistens. Jeg slår av lysene, legger meg i sengen om kvelden og lar Radkas toner fylle rommet. Ellers er det ingen låter som går på repeat hjemme hos meg, men tre andre låter jeg virkelig har nytt å lytte til i det siste, er:

Edith Piafs "Mon Dieu"

50 Cents "In da club"

Alicia Keyes' "If I Ain't Got You"

(Jeg digger den dama - ikke bare musikken, men hele dama. Nei, jeg snakker ikke om utseendet hennes nå, men hun er definitivt superheit også.)

Jeg tror jeg gir meg etter fire låter, Tankekorset:-) Jeg synes jeg har vært veldig flink nå.

Når det gjelder videre tagging, så tagger jeg ingen i særdeleshet og hvem som helst som måtte føle seg kallet i sin alminnelighet. (Ja, jeg var en av disse dølle som aldri videresendte kjedebrev på barneskolen. Dermed ble det aldri 500 frimerker på hun øverst på lista.)

Hmm. Dette ble visst lengderekord allikevel...

PS: Av en eller annen grunn er linken til kommentarskjemaet forsvunnet under denne posten. Klikk på overskriften, så får du det opp.

Om blogging og Jantelov

2008-07-17T14:08:00.012+02:00

Jeg er interessert i fenomenet blogging og prøver etter fattig evne å følge med på hva som rører seg i den norske bloggosfæren.

Etter å ha fulgt med i ca et halvt år, har jeg etter hvert laget meg en anselig bloggroll av måha-lektyre. Disse bloggene besøker jeg nesten hver dag i håp om at de skal ha skrevet nye poster (og jeg nekter å gi opp Fjordfitte ennå!). Hver for seg har disse bloggerne en unik stemme - dere er intelligente, reflekterte og sympatiske - og dere gir meg livsglede. Når jeg blir oppgitt over folks sneversyn og generelle korthet, vet jeg at jeg alltid kan stikke innom Bloggebygrenda og hente energi hos dere.

Alle bloggene på min bloggroll er enestående og vel verdt et besøk, og jeg er usikker på om det i det hele tatt er riktig å trekke frem noen. Vel, kanskje noen, for å vise spennvidden mellom de dyktige bloggerne. Politisk spenner bloggrollen fra min favorittkommunist Virrvarr til det mørkeblå document.no. De har begge viktige stemmer i et demokrati. Og yngstemann på listen er 17 år gamle Maren, med snåle, smarte, underfundige Gi et lite vink. Eldstemann skal jeg avstå fra å gjette på... Videre ligger temaet feminisme mitt hjerte nær, og derfor er det er mange brilliante feministbloggere på listen min. Takk til dere alle for at dere setter ord på ubalansen mellom kjønnene og for at dere hjelper meg å formulere helhetlig feministisk teori. En spesiell takk til HvaHunSa, hvis geniale poster om Mads Larsen opprinnelig sugde meg inn i bloggosfæren - og takk for at du oppmuntret meg til å begynne å blogge selv. En hyllest også til Iskwew, som sitter der i hjørnet sitt og kombinerer katteblogging (!) med økonomiposter som er så gode at E24 leser dem. Og før jeg gir meg, må jeg rette en spesiell takk til Hjorthen, som hver dag uttaler seg om ting han åpenbart har greie på, og øser overskudd og idealisme utover alle oss andre. Jeg nevner i fleng: Sonitus, Sonitus, Sonitus (tenk på hvor mye arbeid som ligger i å skumme gjennom flere hundre poster hver dag for å lage en liste som vi andre kan kose oss med), Tordenbloggen, 0803-bloggen, ytringsbloggen - og mye, mye mer. Hipp, hipp! Til de øvrige på bloggrollen min: Jeg burde nevnt dere alle, men det blir ikke plass her og nå. Vit at jeg synes dere er enestående, og at jeg oppriktig mener at dere gjør verden til et bedre sted å være.

Jeg leser mange blogger utenfor rollen også, om ikke på så regulær basis: Litteraturblogger, politiske blogger, dagbokblogger. Det finnes så mange av dere. Takk for at dere blogger, alle sammen! Flere dyktige bloggere burde vært nevnt, men det er dessverre ikke plass, for denne posten skal egentlig handle om noe helt annet, nemlig mote- og livsstilsbloggere. En av dem er så klassisk at jeg har henne på bloggrollen - nemlig Glamourbibliotekaren. Takk for all skjønnheten du bringer inn i bloggosfæren.

I det hele tatt bugner bloggosfæren av motebloggere for tiden - og de har åpenbart en stor målgruppe. Iblant titter jeg for eksempel innom bloggen til Annema, som er en slags livsstilsblogger for voksne kvinner. Annemas livsstil er ganske annerledes enn min, og nettopp derfor er det fascinerende å få et innblikk i hennes liv. Iblant titter jeg også innom bloggen til supersøte Drea, som vel må sies å ha Norges kuleste solbriller? Drea er en representant for en ny, fremvoksende gruppe av unge, moteinteresserte jenter som har et uttalt mål om å tjene penger på bloggen sin. Det er etter hvert blitt mange av dem - kanskje fordi de er inspirert av svenske Blondinbella, som har demonstrert til gagns at det går an å tjene penger på blogging?

Dette bringer meg forresten omsider til det som er temaet for denne bloggposten, og det er hva slags utslag den nordiske Janteloven kan gi seg overfor disse unge bloggerne. Blondinbella er en vakker, privilegert tenåring med et adelig etternavn og "a charmed life". Dette vil alltid fenge ungjenter som drømmer om å oppnå det samme. Dessverre lokker det også frem det verste i skandinavisk kultur, nemlig alle de smålige, misunnelige menneskene som ønsker å "ta" henne. Jeg blir sjokkert over å lese en del av kommentarene på Blondinbellas blogg. For et par uker siden ble en kamerat av henne overfalt ute på byen - fordi han var en kamerat av henne og fordi han var homofil. Noen av kommentarene hun fikk etterpå sa rett ut at det burde vært hun som ble skadet isteden, at hun burde dø, at hun nå endelig fikk føle hvordan det var å være som "vanlige folk" samt mye, mye mer. Jeg gidder ikke å linke til noe av det, men vet at jeg ville blitt knust som tenåring over å få slike kommentarer. Kudos til Blondinbella for at hun lar disse kommentarene stå og for at hun ikke lar seg stoppe. You go girl - håper du ler hele veien til banken!

Dessverre, i takt med at det vokser frem Blondinbella-kandidater i Norge, begynner vi å skimte det samme fenomenet her hjemme. En av kandidatene som har fått ekstra mye negativ omtale, er Marie Amanda, og jeg kan ikke fri meg fra å tenke at her er det Janteloven som gjør seg gjeldende igjen. Så langt har jeg sett henne uthengt i fire andre blogger - og all kritikken har gjort meg nysgjerrig på fenomenet. Marie Amanda er en usedvanlig pen og tiltrekkende tenåringsjente, som liker å få oppmerksomhet og ikke legger skjul på at hun ønsker å komme seg opp og frem her i verden. Såvidt jeg kan se, blogger hun personlig om livet sitt og fotograferer antrekkene sine - ikke så ulikt Blondinbella, egentlig. Jeg har ikke sett henne skrive noe negativt om andre på sin blogg - bortsett fra et par poster hvor hun gir generelt uttrykk for at hun er lei av all hetsen. Kritikken går på alt fra utseendet hennes, at hun "tror hun er noe", at hun har skjult reklame på bloggen sin, at hun ikke har skjult reklame på bloggen sin m.m. Kritikken rundt reklameinntektene har hun riktignok ansporet til selv, ved å uttale seg inkonsekvent om dette, men jeg nekter å tro at det skal være grunn for alle disse angrepene.

Roten til problemet tror jeg ligger i at Marie Amanda er fullstendig unorsk i sin måte å hevde seg selv på og søke berømmelse - ikke så ulik kunstneren Marianne Aulie, som blant annet er blitt hetset av seriøse skribenter for å ha for fin rumpe til å la seg avbilde naken (!) - eller forfatteren Alexia Bohwim, som måtte tåle skarp kritikk for utseendet sitt i forbindelse med boklanseringen. Ja, for all del: Heretter er det bare kvinner med stygg kropp som får lov å vise seg frem! Feminisme gjelder kun for stygge kvinner, det er jo det Mads Larsen hele tiden har sagt.

Eller? Det finnes ikke bare én type feminisme eller en "korrekt" feminist. Feminismen er åpen for alle som ønsker å melde seg på. Det handler om likestilling mellom kjønnene med et fokus på å forbedre kvinners kår. Mange dyktige, gode forbilder har brukt utradisjonelle virkemidler for å komme seg opp og frem. Det holder å nevne Madonna, som brukte kroppen som sin fremste salgsvare og ikke kviet seg for å komme med et par usannheter underveis - det blir i dag omtalt som at hun "iscenesatte mytene om seg selv", og hyllet av menn og kvinner verden over. I min idealverden blir menn og kvinner som fremhever seg selv behandlet likt. I mellomtiden bør vi forsvare enhver kvinnes rett til å stikke seg frem.

Drusilla: En klassiker til glede for nye lesere

2008-07-16T12:33:00.003+02:00

Via en kommentar fra Hjorthen oppdaget jeg dette gamle innlegget fra Drusilla, den geniale skaperen av bloggen Dagens Onde Kvinner.

Å lese dette innlegget fikk meg til å minnes hvor dyktig denne bloggeren faktisk er. Dagens Onde Kvinner var en av de få bloggene jeg brukte å lese fast i det sivile liv (før jeg flyttet til Bloggebygrenda og begynte å blogge selv). For å lese denne bloggen trenger man nemlig ikke å ha noen forkunnskaper om verken blogging, bloggere eller bloggintriger. Du kan være hvem som helst og fortsatt ha utbytte av å lese deg opp på Drusilla. Feminister vil finne støtte for uklart formulerte tanker, og antifeminister vil forhåpentligvis få en déjàvuopplevelse. Hun kombinerer et skarpt blikk med gode analytiske evner og en dypereliggende humanistisk innstilling.

Jeg klikker meg fortsatt optimistisk innom Dagens Onde Kvinner nesten hver dag i håp om at hun skal gjenoppstå. I mellomtiden regner jeg med at Drusilla nyter livet IRL og har viktigere ting å tenke på enn blogging. Vel unt! Men uansett om hun aldri skulle skrive en bloggpost igjen, håper jeg hun lar bloggen bli liggende åpen. For dette er stoff som aldri vil "ta opp unødig plass" i cyberspace, men bør få lov til å finne nye lesere hver dag.

Roedeknekkeren - Anathema vurderer slankemenyer

2008-07-15T18:03:00.012+02:00

Litt sommerblogging fra kjøleskapet mitt:

De som har fulgt med på bloggen min en stund, vet at jeg er feit. Ikke i BMI-forstand, men i den jeg-ser-ikke-ut-som-en-kleshenger-betydningen av ordet. Feit, altså. Siden jeg har tilbrakt deler av juni på reise med min kjære modellmål-venninne, og denne reisingen har innebåret mye soving på samme rom, sprading på byen i miniskjørt og desslike, har misnøyen med min egen kropp endelig nådd det bunnpunktet hvor jeg faktisk begynner å gjøre noe. Siden det aldri er plagsomt langt fra tanke til handling hos meg, har jeg derfor igangsatt en slankekur.

Glem alle lavkarbodietter. Da er du like langt når du begynner å spise normalt igjen. En viss mengde karbohydrater må du ha i deg, og det er like greit å krype til korset og heller legge om kostholdet. Derfor børstet jeg isteden støv av noen gamle "Grete Roede"-menyer. Ikke noe juks her altså, men sunn omlegging til bedre spisevaner.

Hva er erfaringene mine så langt? Vel, for det første: Slanking er dyrt. Jeg har aldri brukt så mye penger på å handle mat til meg selv som jeg gjorde forrige uke. Jeg kjøpte det Grete Roede ba meg om å kjøpe (pluss noen grønnsaker som hun ikke hadde hørt om), og tror jeg la igjen over tusen kroner på møkkabutikken Kiwi bare på et par turer. Det er ikke rart at det er de fattige som er feite, jeg bare sier det. Herregud, potetgull og pizza koster jo en brøkdel av cherrytomater og ruccolasalat. For ikke å snakke om hvis du skal kjøpe organiske grønnsaker, noe jeg mistenker er et sminket begrep for sponsing av en skattesnytende småbonde på Smøla.

Og da har vi ennå ikke begynt å snakke om tilberedningstiden. Suppeposer og pizza tar maks 15 minutter, og de 15 minuttene kan du bruke til å lese en bok. Eller enda bedre: Gå ut og spis i stedet. Men restaurantene i nærområdet mitt er ikke Roede-merket, og dermed utgår all hyggen i å spise ute inntil videre. I stedet må jeg slave over grytene i timesvis. Forleden var en kamerat på besøk mens jeg lagde grønnsaksuppe fra grunnen av. Han var vill av begeistring mens han satt i sofaen og så på at jeg kuttet grønnsaker i en time. Han hadde aldri trodd at den dagen ville komme.

De første dagene var det gøy. Nam, ferske grønnsaker i kjøleskapet. Kjøleskapet mitt er sunt! Endelig er jeg blitt en av disse kostholdsbevisste kvinnene i 30-årene som jeg ser rundt meg overalt. Som spiser salat og glutenfritt brød fordi det er sunt (liksom). Dessuten er et av Grete Roedes snackstips faktisk utrolig godt, nemlig selleristenger med rekeost i. Deretter spiste jeg avokado med rekeost. Og cherrytomater med rekeost. You get the drift? Den ene rekeosttuben tar den andre.

Ikke er jeg spesielt glad i tradisjonelt, norsk kosthold heller. Det er jo ingenting som smaker noe, og gulrøtter, poteter og selleri er faktisk ikke de eneste grønnsakene som er å få tak i nå for tiden. Enda verre blir det når vi beveger oss til all fisken. Jeg er ikke særlig begeistret for sjømat, og spesielt ikke kokt torsk - som selvfølgelig er så mager at den inngår i nesten hver eneste "Grete Roede"-middag. Hva er for eksempel greia med den ekle, hvite guggen som tyter ut av fiskekjøttet? Yack. Bare tanken gjør at jeg dropper å lage middag. Hvis valget står mellom kokt torsk og ingenting, velger jeg glatt ingenting hver dag og to ganger på søndag.

So what's the upside:
Vel, for det første er det fin-fin trening å bære tunge handleposer fylt opp med kålrot og frossenfisk hjem, spesielt hvis du har et stykke å gå til butikken. Når jeg endelig har slitt meg hjem med slangeagurken, den røkte koljen, 5 kg poteter og magerost, føler jeg meg fit for fight og har treningsgod samvittighet.

Du kommer i kontakt med nye mennesker: Snakk med en venninne om slanking på t-banen. Du kan være sikker på at bolegutten over midtgangen hiver seg inn i samtalen med uvurderlige råd og vink om den grønne teens forbrenningsøkende fortreffelighet.

Sist men ikke minst: Det virker - om enn ikke som tiltenkt. Jeg har endelig knekket "Grete Roede"-koden, og den handler ikke om omlegging til sunt kosthold i det hele tatt. Jeg har sjelden spist så lite som de siste ukene. Når det begynner å rumle i magen, tenker jeg på at det eneste middagsalternativet er kokt torsk, og dermed tier magen bom stille i håp om at jeg skal glemme at den sa noe. Og hver gang jeg åpner kjøleskapsdøren, velter det ut sukkererter, purreløk, turnips og mager prim. Jeg er lei av alt sammen allerede. Spesielt cherrytomatene.

Helhetsvurdering: Terningkast fem.
Hvis du tar førstegangsinvesteringen med å fylle kjøleskapet ditt med grønnsaker og fisk, blir det lenge til du har behov for å kjøpe mat igjen fordi du mister lysten til å spise noe.
Og kiloene har rast av. Virkelig. Hvis badevekten min stemmer, har jeg gått ned seks kg på under to uker. Et par kilo til og jeg er undervektig på BMI-indeksen igjen. What's not to love?

Vel, det hender jeg tenker lengselsfullt på den utrolig gode tapasrestauranten som ligger drøyt fem minutters gange herfra. Eller den gode meksikanske som ligger ti minutter den andre veien... Og det å kunne drikke en øl til middagen i stedet for dette kjipe vannet med sitron? Sukk. Jaja, du må knuse noen egg for å lage omelett. Omelett med skummetmelk, selvfølgelig.