Til gjenmæle

En annen fremmed

2009-03-11T14:58:00.003+01:00

Første verdenskrig. Skyttergraven. Hedauville, Frankrike. Året er 1015. Det er bare død. En poet sender følgende dikt til sin elskede om at hun må leve videre selv om han er borte:

Another stranger

The sunshine on the long white road
That ribboned down the hill,
The velvet clematis that clung
Around your window-sill,
Are waiting for you still.

Again the shadowed pool shall break
In dimples round your feet,
And when the thrush sings in your wood,
Unknowing you may meet
Another stranger, Sweet.

And if he is not quite so old
As the boy you used to know,
And less proud, too, and worthier,
You may not let him go -
(And daisies are truer than passion-flowers)
It will be better so.

Roland A. Leighton (1895 - 1915)

Nå spilles Vamp - Tir N'a noir

Rotten og gribben

2009-02-27T13:43:00.005+01:00

Dagen er en haleløs rotte, en vingeklippet gribb som sirkler høyt på himmelen. Begge merket av fortid slik den haltende og den skulderløse famler etter frelse eller glemsel. Noen vil kalle det sårbart. Andre vil snu seg vekk. Ordløse.

La oss kalle det dagen i dag. En dag med nye butikkvinduer, nye fergestrekninger og senketunneler. En dag med de redde som samles i kantinen eller foajeen for å feire et nytt kontorbygg i fellesskap, et skrivebord, en ubesvart telefon, en teleksmaskin som støver ned.

Det handler ikke om det dansbare, du vet sekundene da rytmen er en felles ramme og tilgivelsen nærmere enn et hjerteslag. Nøyaktig slik forestillingens slutt etterfølges av vandringen tilbake til opplevelsens øyeblikk i en syklisk, foranderlig repetisjon.

Og vi har regn i håret. Babykrøller, - det mykeste myke.

Nå spilles Chairlift - Bruises

Vinterkulde og innebandyturnering

2009-01-30T09:27:00.002+01:00

Konklusjoner. Forslag til oppfølging. Ord som strømmer forbi. Nyhetsmeldinger. Hendelser. Dette at det skjer noe hele tiden. Forskjellige ting på forskjellige steder. Noen grusomheter for ille til å ta innover seg. Koselige historier for kvalme til å smile av.

Alle forandringer og nyheter; - denne hverdagsstormen av krav til vedvarende omstilling.

Å snakke steinens språk. Forme setninger over århundrer. De jordfaste ting. Det geologiske perspektiv. Våkne ved siden av et vennlig ansikt.

Nå spilles Anna Ternheim - What have I done

Pekefinger og julespørsmål

2008-12-18T15:11:00.004+01:00

Jeg har stor sympati med de som prøver å få med seg barnevogner på overfylte morgenrushbusser. Synes synd på dem rett og slett. Det ser utrolig slitsomt ut. Men jeg har liten sympati for de som drar med seg barnevogner inn på overfylte julestressbutikker. Platekompaniet på Oslo City for eksempel. Greit nok om det er en enslig mor som bare må, men når det står et par der og stopper all fremkommelighet, burde en av dem kunne vente utenfor med vognen. Grrrr.

Vel, om det ikke blir hvit jul så skal det likevel smake med noen fridager. For øvrig lurer jeg på: Julestemning – finnes det?

Nå spilles The Pouges feat. Kirsty MacColl - Fairytales of New York

Timen før daggry

2008-11-18T09:00:00.001+01:00

En lørdag fylt med en god dose vemod er passert. Madrugadas siste konsert. En epoke er over. Et kapittel ferdig og sikkert minst tolv andre klisjeer.

Selv om vi ikke alltid vet det forandres vi uopphørlig. Overganger fra før til etter

Nå spilles Madrugada - Honey bee

Froskeperspektiv eller høyere

2008-10-08T12:07:00.002+02:00

Tidlig om morgenen kom det en tømmerhugger og felte det lille treet. Grenene forsvant raskt og barken likeså. På sagbruket så de fort at treet var for lite og tynt til å bli panel eller parkett. Derfor ble den bare delt i to og sendt ubehandlet gjennom hele virksomheten. På den andre siden ble delene av denne tidligere så optimistiske furuen funnet av en liten jente. Hun så straks at dette var trebiter med potensiale. Den ene furuplanken sagde hun opp til ved, mens den andre spikket hun til en meget solid og vakker stokk. Så gikk hun til sin gamle bestemor og sa: Her har du ved du kan varme deg på, bestemor. Og så har jeg laget en stokk du kan støtte deg på når du går til butikken. Bestemoren ble både glad og rørt over den fine gaven. Treet derimot ville nok helst fortsatt å vokse ute i skogen. Alt handler egentlig om hvilket perspektiv man ser ting i ser du.

Nå spilles The Pretenders - Back on the chain gang

It's a beautiful day

2008-09-26T08:12:00.001+02:00

Det handler om kjærlighet. Det handler om å bry seg. Om å bli trygg nok inn i seg selv til at det skapes et rom der det er lov til å være øm, lyttende, møtende, glad og medfølende. Og med en ekte interesse for den andre. Interesse for at den andre har det bra, at man faktisk bryr seg om hva den andre tenker. Og det man vil oppleve når man oppfører seg slik er at sjansen for å bli møtt med det samme er stor. At den andre faktisk bryr seg om deg. Fordi dere har noe sammen. Kjærlighet.

Nå spilles U2 - Beautiful day

Snipp, snapp, snute og de rike

2008-09-24T08:14:00.002+02:00

Jeg stusser over at noen ikke er klar over at fremskrittspartiets eneste målsetting er å gjøre de rike enda rikere. Slik at for eksempel Stein Hagen kan kaste skjortene sine etter bruk og slippe å sende dem til England for å få påsatt ny snipp. Og jeg stusser over at noen faktisk synes å være av den oppfatning at det vi må ha mer av i vårt samfunn er forbruk – og det attpå gjerne lånefinansiert. Eller at vi minimum har ryggrad nok til å bruke opp millionårgamle planterester i en heidundrende kjøpefest.

Men verden vil bedras. Og folk flest kan faktisk forføres og villedes gjennom retorikk og forenkling. Vår amerikanske venn er jo et eksempel på det: ”Vår økonomi er sunn og best i verden.” Så får det heller være da at det er fattigfolk som får svi, - at det er de med lite som mister hus og hjem Mange av de med midler hevder at det er nødvendig med kriser – det er der det er penger å tjene. Og med den siste overføringen av fem norske stasbudsjett til nettopp de med penger kan man jo ikke motsi en slik påstand.

Så har de kanskje rett. At økt lånebasert og ressurssødende forbruk er det vi trenger. Kanskje er det dèt som vil gjøre oss til gangs mennesker?

Nå spilles Duffy - Mercy

Rana lesseonae inn i solnedgangen?

2008-09-23T08:43:00.002+02:00

Dyrearter blir utryddet i et slikt tempo at biologer snakker om at vi er inne i den sjette masseutryddelse av arter. Den femte utryddelsen var for 65 millioner år siden da dinosaurusene forsvant. Arter som er særlig truet er blant annet froskene og andre amfibier. At de er så sårbare skyldes at de lever i nærkontakt med både jord, luft og vann, noe som gjør dem ekstra følsomme for klimaendringer, naturinngrep og forurensing. Det er registrert ca. 4000 ulike amfibiarter globalt, og av disse er så mye som 200 forsvunnet.

I Norge har vi bare tre froskearter, - vanlig frosk, spisssnutet frosk og damfrosk. Av disse er det særlig damfrosken som synger på siste vers. Direktoratet for naturforvaltning regner med at det bare er rundt 50 individer igjen av denne arten.

En verden uten rumpetroll, frosker og padder er en fattig verden. Og et varsel om at de store forandringene er i ferd med å skje?

Nå spilles Led Zeppelin - Stairway to heaven

duften av deg var sommer

2008-09-19T08:28:00.003+02:00

…vannet er kaldt men fordi jeg raskt får tak i deg merker jeg bare at dine protester mot at jeg drar av deg badedrakten er en slags formalitet og din nakenhet møter min i en ny hemmelighet vi kan ta med inn i vinteren slett ikke ulik den som oppstår når jeg legger meg underst på den tynne bademadrassen jeg ikke merker blir våt eller at måkene glir over eller om det er båter som passerer og ser eller ikke ser at du kaster hodet ditt bakover eller hører og vi skjelver ikke av kulde men i et grunnleggende menneskelig ritual og solen som varmer om kapp med noe inni oss som smelter sammen i et vi og lukten av hav og tang og sol og hav og tang og sol…

Nå spilles Alanis Morissette - Uninvited

Alt du ikke trenger å vite om 400

2008-09-18T09:36:00.002+02:00

Half a league, half a league,
half a league onward,
all in the valley of death
rode the four hundred.

Innledningen til Tennysons mektige dikt ”The charge of the light brigade” får stå som markering av at dette faktisk er innlegg nr. 400 i denne bloggen. Det er ganske mye synes jeg. Og jeg som alltid har betraktet meg selv som en nokså taus og fåmælt person. Jaja.

400 er et artig tall. På skøyte- og idrettsbanene er en runde akkurat 400 m lang. I børskretser blir det visstnok også sagt at 400 poengsgrensen er psykologisk meget viktig. Om man googler 400 så kommer det opp 983 millioner treff – i seg selv et litt morsomt paradoks. Oslo kommune har videre gitt 400 millioner kroner i erstatning til misbrukte barnehjemsbarn, og Hurtigruten ser ut til å gå med et underskudd på 400 millioner kroner for i fjor. Tilfeldig? Neppe. I år 400 etter Kristus (eller som det nå heter – etter vanlig tidsregning) ble krysantemum innført til Japan og gikk rett til topps som keisersymbol. Amerika var enda bare oppdaget av indianere. Den romerske feltherren Flavius Aetius ble også født i år 400. Han skulle som bekjent 51 år senere beseire Attila og hans hunnere i slaget på "De katalauniske sletter". Og likevel bli myrdet få år senere av keiser Petronius Maximus.

Det er ikke mange arter som blir 400 år eller mer. Gigantfura er her et unntak. Jeg vil derfor gratulere alle gigantfuruer som blir 400 år i dag på det hjerteligste. Måtte kjedene på alle motorsager ryke.

Nå spilles Karin Park - Superworldunknown

Gråtekonenes latter den tredje dag

2008-09-17T08:22:00.001+02:00

Røsslyngens rosalilla eksplosjon mot svabergets mange gråfarger. Og, uten at jeg vet dette, så tror jeg det like godt kunne vært sagt noe av det samme om vårblomstene. Det lysegrønne mot snøen. Eller løvetannen gjennom asfaltens oljemørke. Og vannliljer midtsommers. Mørke tjern og lyse blomster. Estetikken ved deg. Fargene – både de du utstråler og de som skapes i meg når jeg ser deg.

Dette å elske. At kjærligheten ikke nødvendigvis er en prosess, eller trenger en prosess for å være sterk, men kan være der i kraft av det som er mellom menneskene – i all deres svakhet eller svik.

Det er begynt å gjøre vondt igjen. En påminnelse om at dagene må telles og få underlige navn.

Nå spilles Madrugada - Majesty

Øyeblikk i Skarveheimen

2008-09-16T08:48:00.002+02:00

Det er grått og jeg går ned fra Grevskardet. Rett foran er en steinur som ser ut til å være rundt hundre meter bred. På den andre siden kan det skimtes en liten helle med en rød T på. Dit jeg skal. Uren heller nedover og det er ikke lett å finne den beste veien gjennom. Steinblokkene ligger uten formasjon. Et kaos av prekambrisk grunnfjell.

Når jeg er omtrent halvveis går jeg meg fast. Det har begynt å regne og mosen på steinene er blitt glatt. Jeg stoler ikke på at støvlene mine ikke skal gli. Det er som jeg kan kjenne hvordan leggbeinet brekker. Eller det varme blodet nedover beinet etter en kuttskade. Fullstendig paralysert står jeg midt i en verden av stein og er redd for å falle. Redd for å bli skadet. Redd for å dø.

Nå spilles No doubt - Don't speak

Et ventende mareritt

2008-09-15T14:23:00.001+02:00

Slik erindring er mitt løfte og de avbrutte samtalene er mitt kors, er trommenes tam-tam-tam noe utenfor jeg ikke kan flykte fra. Som drønnet fra en fjern galopperende hesteflokk eller duestore hagl i forkant av tornadoen. Og likevel en del av meg, - en del av mitt bankende hjerte. De gapende hulrommene i muren kaster sin klagesang innover:

Å, menneske – å, menneske!

Bakgården er et sted i mellom oss og avstanden er for stor, - vi har ingen tilgivelse igjen. En liten tendens av tid kryper mot døren og et ventende mareritt nikker gjenkjennende.

Nå spilles Santana - Maria Maria

Skildring fra skogen

2008-09-11T10:16:00.004+02:00

Ute i skogen var det en sti jeg fulgte. Etter kun kort tid begynte jeg å tenke på pupper. Hvordan de er å ta på. Hvordan de smaker og hvor deilig det er når brystvortene blir glade og vokser når de blir sugd på. Den nydelige myke vekten når man holder brystet i hånden. De vakre formene, de fine linjene. Pupper og kvinnelighet.

Stien endte ved en bussholdeplass og derfor tok jeg bussen inn til byen. På en kafe (der jeg drakk en kopp nypete) leste jeg i en avis som noen hadde lagt igjen. Jeg fant også en gjenglemt paraply. Dette var meget heldig fordi regnet trommet hardt mot asfalten utenfor. Jeg tenkte ikke at nå hadde jeg jammen flaks fordi jeg fortsatt tenkte på pupper. Jeg kan heller ikke si jeg husker hva nypeteen smakte fordi jeg tenkte slik på å suge brystvorter. Men alt i alt må jeg si det var en hyggelig tur og at jeg er glad for at pupper finnes.

Nå spilles Vamp - Tir n'a noir

Det er ikke sant

2008-09-08T11:07:00.001+02:00

Det er ikke sant at tiden leger. Det er blank løgn. Og fordi jeg står på samme sted mens alt annet beveger seg fremover mister jeg ståsted i nåtiden. Jeg blir sittende som på et tog og betrakte et landskap i konstant endring. Men på det samme setet. I den samme vognen. Det kyniske i meg tenker at jeg blir mer og mer irrelevant. At jeg blir anakronistisk, utdatert, forbigått, sær. Men selv en nøye utstudert selvforakt forandrer ingenting. Og løgnen består. Tiden leger ingenting.

(kirkegårdengel)

fingrene glir inn i steinen
når jeg stryker tungen min
mot engelens ravnevinger sitter den fast

graven din er et hav bortsett fra dette ene

døden er for stor for meg

eller de gangene du hadde skumringsstriper i håret
og svevde lik en dansende kinesisk drage og jeg
var det eneste som holdt deg til jorden

---

byen har ingen fordommer, den godtar også dette
trafikklysenes gjerning, trikketidene, menneskene
som stopper ved butikkvinduer

jeg kunne si noe om å være uten deg
det er jeg sikker på

Nå spilles Randy Crawford - Almaz

Sommer, sol og fredag

2008-08-29T12:46:00.001+02:00

Fra meteorolgisk hold er vi lovet en siste smak av sommer her i Osloområdet denne helgen. Og slikt passer jo helt perfekt på en fredag. Fredag er i det hele tatt en dag som er særdeles velegnet til sol og varme. Kombinasjonen fredagspils og utepils er jo i seg selv bare et helt genialt konsept.

Hipp hurra for sommer, sol og fredag!

Nå spilles the Cure - Friday i'm in love

Sand, tog og kjærligheten

2008-08-28T13:07:00.001+02:00

Den røde sanden foran slottet videreformidles ved hvert regnskyll. Og flyttes tilbake igjen. Skjer dette bare for turistene eller er det en dypere mening bak? Er dette et eksempel på byens puls? Helt i den andre enden av Karl Johan forsvinner eller kommer tog etter tog inn og ut av tunnelen. Tog og sand. Sand og tog. Er det et varsel? Er det nå jeg skal treffe deg?

Jeg vet ikke hvordan du sier aldri hørt tonen i din klang hvordan leppene dine smaker aldri hatt deg på mitt fang Jeg vet ikke om det begynner og ikke hva slutten er ikke om det er lenge eller om timen er ganske nær Jeg vet ikke hvilke tanker eller løfter som skal gis men jeg er likevel så glad på et eget mystisk vis Og jeg har også startet sorgen når du vil gå din vei Selv om vi ennå ikke har møttes elsker jeg bare bare deg

Nå spilles the doors - People are strange

Helt blottet for sex

2008-08-27T10:27:00.002+02:00

På en liten jordflekk langt inne i skogen bodde meitemarken Frans. Det var en meget flittig mark. Hver dag var han oppe og fant vissent løv eller gress som han omdannet til næringsstoffer som jorden trengte. Takket være hans utrettelige arbeid var jorden porøs, næringsrik og med en nesten perfekt vannhusholdningskapasitet.

En dag kom det en bille som het Bille til jordflekken. Dette var da en fin jordflekk, tenkte Bille. Her kan jeg være konge. Da Frans så Bille hilste han høflig. Men Bille var slett ikke noen hyggelig bille. Bille prøvde å klype Frans og sa at han skulle forsvinne. Her er det jeg som er konge, sa Bille.

Frans ble redd og fortet seg ned i jorden. Der ble den liggende å tenke på det som var skjedd og hva som kunne gjøres. Etter en stund fikk han en lys ide.

Dagen etter gikk Bille og inspiserte kongeriket sitt. Med ett forsvant jorden under han og han ramlet ned i et hull - på ryggen. Og en bille på ryggen er en bille med alvorlige problemer. Hjelp, ropte han. Jeg kommer meg ikke opp.

Frans tittet ned på billen og sa: Det har du godt av. Du er en bølle, Bille. Så dekket han Bille med jord og tenkte med glede på alle de fine næringsstoffene jordflekken nå fikk.

Nå spilles Shivaree - Goodnight moon

Buffaloens pust

2008-08-26T08:34:00.002+02:00

Jeg har ikke sett deg på så lenge. Til tross for det tenker jeg av og til at jeg kan huske latteren din eller hvordan håret ditt luktet. Disse små selvbedrag som holder deg i live inne i minnene mine. Og gjør det litt lettere å puste, litt lettere å stå opp om morgenen, litt lettere å tygge maten, litt lettere å stå ut med trengselen på t-banen.

Når pennen ikke har lenger har blekk tenker jeg ofte på hva svartefothøvdingen Crowfoot sa om livet: What is life? It is the flash of a firefly in the night. It is the breath of a buffalo in the wintertime. It is the little shadow which runs across the grass and loses itself in the sunset.

Det er kanskje en svakhet at jeg leter frem en ny penn som virker. At jeg ikke kan godta det ordløse. Eller tanken når jeg ser en rygg rett før den forsvinner rundt hjørnet: Der er du jo.

Nå spilles Madrugada - Honey bee

Brød og sirkus

2008-08-25T08:54:00.001+02:00

Den lille snerten i morgenluften som forteller at sommeren snart er over. Men likevel solen som varmer opp dagen. Shorts og sandaler med en undertone av at dette kanskje er siste anledning for året. Sånn på ordentlig altså. Det meste kan jo gjøres på trass.

Ting vi trodde på er ikke de samme. Før kunne vi bli imponert over noen som var raske til å springe – nå tenker vi bare på hvilke dopingmidler de har tatt og undrer på hvordan de har klart å unngå å bli avslørt. Kanskje er vi blitt tatt igjen av vår egen teknologiutvikling. At vi innser at grensene for det biologisk mulige er en saga blott, - at det er det biokjemiske konstruerte som har overtatt.

Men det er kanskje ikke så farlig at det vi jubler over ikke er ekte. Kanskje er det selve jubelen som er viktigst. At vi har noe å begeistres over. Brød og sirkus fordi det er brød og sirkus.

Nå spilles Madrugada - What ever happened to you?

Morgenvinden leker med et eikeblad

2008-08-22T09:50:00.003+02:00

Det er noe med ventetiden før operasjonen. Tørrheten i munnen. Slagen med saltvann de har teipet fast til armen. Sykehussengen. Noe med hvor alene man er i verden. Helt for seg selv. Nummenheten fremkalt av sykdommen og dette med å være litt utenfor seg selv. Døden som plutselig er tett innpå. Livet som plutselig er tett innpå. Tid som forsvinner og blir en svakt pulserende døs.

Nedturen om natten når det kommer inn en hvitkledd person og forteller at det er skjedd en trafikkulykke og at det blir enda noen timer å vente. Narkosen som kommer så fort og uanmeldt at man ikke rekker å ta farvel. Ikke rekker noe i det hele tatt.

Nå spilles 'til Tuesday - What about love?

Den som roper i skogen V

2008-05-07T08:53:00.002+02:00

Det er igjen tid for å svare på spørsmål fra dere lesere. Må igjen få takke for alle mottatte elektroniske brev. Etter som årene er gått har Til gjenmæle blitt en av veteranbloggene på norsk, og etter statistikken å dømme er det en trofast leserskare der ute – selv i de periodene hvor det er langt mellom innleggene. Daglig klikker mellom 15-40 stykker seg innom siden her, og det er jo veldig hyggelig.

Men nok om det – over til spørsmålene. Igjen må jeg få beklage at jeg ikke rekker å svare på alt dere lurer på, men her er noen ofte forekommende spørsmål:

1. Hva synes du egentlig om blogging?
Svar: Blogging? Jeg forstår ikke spørsmålet. Egentlig?

2. Hvilken type datamaskin bruker du?
Svar: En som virker. Men burde jeg bekymre meg for at den lager nokså høye helikopterlyder hver gang vifta slår seg inn? Kanskje den bare går igjennom en litt vanskelig ungdomstid?

3. Hva er sublimasjon?
Svar: Sublimasjon er fantastisk. Og nesten litt magisk. På en litt eggende erotisk måte.

4. Hvorfor skriver du ikke hver dag?
Svar: Dette er en misforståelse som mange av dere har. Jeg skriver absolutt hver dag. Men fordi det er en nokså komplisert og dyptgående kvalitetssikring før ting blir lagt ut, er det ofte det tar tid før publisering. Pr i dag er det over 900 snutter som debatteres i til sammen 124 underkomiteer. Mange av dem har endogtil søkt om tillatelse til å bruke OL-ringene, samt å ha Knudsen og Ludvigsens ”Det er en grevling i taket” som tema på teambyggingskonferansene sine.

5. Hvem er den peneste jenta du vet?
Svar: Hehe, den var lett.

6. Hvordan orker du å holde på en slik meningsløs blogg i år etter år? Du har jo ikke et eneste innlegg med selv den minste politiske substans?
Svar: Gamle venn. Takk for at du er en slik trofast leser. Uff nå begynte jeg nesten å gråte. Rørt.

Nå spilles Madness - One step beyond

Nesten som en regel

2008-05-06T08:04:00.004+02:00

Alt blir borte. Selv i de mest folksomme gater er det et tomrom. En ensomhet. Som når kvelden kommer og du ikke er her. Eller når det lysner av en ny dag. Disse små ting – hvordan du noen ganger lot håret ditt henge fritt. Hvordan kroppen din skalv når det gikk for deg.

Det er vondt å våkne fra drømmen. Dette vet jeg - dette er noe jeg kan.

Det er en morgenvind som leker med et løvblad som har overlevd vinteren. Hvor det ender vet bare vinden. Bare vinden kjenner sin egen styrke.

Nå spilles The Pretenders - Don't get me wrong

Pilspissen som ble borte

2008-05-02T14:26:00.002+02:00

Jeg har lett forgjeves etter pilspissen jeg fant ved foten av La Mesita Negra. Den jeg alltid har tenkt var fra en apachepil, men som vel mest sannsynlig var fra en hopi eller navaho. Jeg mister barndommen min i små, umerkelige biter. Slik klippen blir vasket bort av bølge etter bølge etter bølge og forsvinner ned i havet.

Jeg husker sikadenes sang. Og den dypgrå himmelen før tornadoen kom. Hvor lett det var å fange sorte enker enda så raske og giftige de er. Skilpadden min som rømte.

Og slik disse tingene forsvinner fra meg forsvinner jeg også fra dem. Vi har en avhengighet av hverandre, - sikadene, skilpadden, tornadoen og jeg. Vi visker hverandre ut og forsvinner i havet eller blir til sandkorn i ørkenen utenfor Albuquerque.

Nå spilles Arild Nyqvist - Kalde øl og heite jenter