across my universe

fordi lykken er kort

2008-07-26T18:16:00.004+02:00

Jeg ligger på en madrass og hører på fuglekvitring. Vinden er varm.
Jeg er varm. Mamma kommer ut med en skål, jordbær med fløte til meg.

Jeg har på meg bikini fra jeg har stått opp til jeg legger meg.

Jeg spaserer rolig til bensinstasjonen og kjøper dagens aviser, fordi gårsdagens er ferdiglest.

Jeg heller kaldt vann fra slangen på føttene. Chilly.

Programbibelen til Øya er også lest ferdig. Bandene jeg har lyst til å se er markert. The National med sangen "Fake Empire" og "Apartment Story" tilfører det lille ekstra i min ferie-idyll og står på repeat.

Røde-, hvite ripsbusker og solbær. Jeg plukker på alle etter hverandre, forveksler mellom søt og sur smak. Og når jeg blir lei av det, så strekker jeg meg etter et eple fra et tre. Smiler av tanken at jeg føler meg nesten som Eva i Paradiset. Litt mindre naken kanskje, men like lykkelig.

Dagen er for herlig til å være sann.

slottsfjell

2008-07-24T21:29:00.004+02:00

I det jeg vasker ut av administrasjonskontoret, festivalbåndet mitt er skitten og kluten er full av brunt vann, svetten renner fra panna mi så tenker jeg at frivilligansvarlig jobb på lik linje med andre jobber på festival er ikke særlig glamorøst.

Og når jeg gir en klem og vinker hadet til en sliten men fornøyd festivalsjef som har ryddet siste rester av søppel og pant som var igjen på området i hele dag sammen med et par til, så tenker jeg at å være festivalsjef handler ikke bare om la seg bli avbildet i aviser og booke kule band til festivalen. Men det handler om så utenkelig mye mer.

Da spør jeg meg selv det spørsmålet som jeg har stilt sikkert hver dag forrige uke og denne uken også. "Hvorfor gidder vi dette?"

Hvorfor gidder vi å lage festival? Stresse vettet av oss? Presse seg selv til det ytterste? Ikke sove på natta flere uker i forkant og ikke under heller? Ta ansvar? Tjene en luselønn og håpe på at festivalen går i det minste i null?

Og svaret er fortsatt det samme. Når jeg gikk på festivalområdet på fredagskvelden og så solnedgangen, YoYoAcapulco spilte, flere tusen mennesker var på område, i godt humør, alle de smilene, alle de hjertene som gledet seg til kommende konserter, alle skålene og minner og forventninger som går i oppfyllelse. Da vet man hvorfor man vil lage en festival. Men ikke bare derfor.

Det er også folka man jobber med. Administrasjonen som er med fra år til år på grunn av naken og vill festivalentusiasme og glede, hvor vi er blitt venner og er trygge på hverandre, vet hvordan vi takler stress, er hyggelige og forståesfulle. Vi alle sammen hadde øyeblikk hvor man bare hadde lyst til å legge seg ned og grine fordi man som et menneske ikke klarte all presset, så var det alltid noen som ga en klem, klapp på skulder eller bare spurte "går det bra?" og da orket man litt til.

Så ja, man gidder. Fordi det er gøy. Fordi man ikke kan la være. Og mens jeg sjekker mailen min og får herlige positive tilbakemeldinger fra frivillige som har hatt det utrolig morsomt på festivalen, da får jeg det bekreftet. Det er er verdt det.

Så nå selv om klokka er bare ti og jeg stuptrøtt, forkjølet og klarer fortsatt ikke ta telefonen hvis et ukjent nummer ringer, og tanken på erfaringsskriv og gjennomgåing av frivillige kontrakter byr meg imot, så vet jeg at om en uke så er kreftene tilbake og jeg er ivrig etter å legge en slagplan for frivillig organisering til Slottsfjell 09, som skal bli enda bedre og fantastisk.

Fordi det er jo ikke så lenge til det:-)

slottsfjell

2008-07-22T21:35:00.001+02:00

Jeg gråter. Nå og plutselig.
Damen i butikken snur seg vekk. Hun er brydd.
Pusten er blytung.
Mobilen ringer.
Mange ubesvarte anrop.
Jeg er sliten.
Jeg har jobbet med en festival.

slottsfjell

2008-07-20T18:45:00.003+02:00

Sliten.

Torsdag utsolgt.
Fredag utsolgt
Lørdag utsolgt

Søvn
Torsdag 5 t
Fredag 5 t
Lørdag 4 t
Søndag 3 t

Antall minutter av konsert per dag
Torsdag 5 min
Fredag 45 min
Lørdag 10 min

Antall kvinnelige burlesque dansere sett - 5

Antall forelskelser - 0

Antall kyss - 0

Antall klemmer - MANGE

Antall glass vann drukket
Torsdag 3
Fredag 7
Lørdag 1,5

Antall alkohol inntatt
Torsdag 0
Fredag 0
Lørdag 0
Midnatt og søndag - ingen kommentarer

Antall meldinger per dag i gjennomsnittet - 100

Antall frivillige
727

Antall sommerfugler i magen for å ha gjennomført en vellyket festival - MANGE.

Antall mennesker jeg har blitt mer glad i og blitt kjent med og jobbet med - MANGE

Antall venner som jobbet som frivillige - 20

Antall dager igjen til jeg er helt ferdig - 3

Sliten.

slottsfjell

2008-07-17T07:32:00.003+02:00

jeg kjenner sommerfugler i magen. Jeg sliter meg oppover den bratte bakken og setter meg ned på kontoret. Det er tomt, det er ingen mennesker. Men de kommer snart. Klokka er halv åtte. Men før de kommer så kan jeg høre på the Raconteurs og være alene. Og kjenne på sommmerfuglene i magen.

Det er idag det begynner for festivalpublikum. Det er idag jobben begynner for noen av frivillige. Det er idag det er snart over. Det er det som har vært livet mitt i noen måneder og dager begynner i dag.

!!!!!!!!!!

slottsfjell

2008-07-15T08:57:00.003+02:00

Opprigg fortsetter.

Vi ler av folk som kan ikke laminere ting, bestemødre som ringer og vekker folk kl syv på morgen, folk som sitter ved siden av printeren på møte og det begynner å komme ark ut av den, sånn at personen hopper i stolen og detter helt ut av samtalen, folk som uttaler "hei.. eeh.. jeg ringer.. eeh. fra slott-s-fjell-s-festivalen" og trenger morgenkaffen sin, det er folk som sjekker værvarselet hvert tiende minutt og oppdaterer alle andre, jeg tenker på mamma som skal lage supper til Kent og alle de mange ekstra madrassene som ligger hjemme hos meg og venter på besøk.

Det er meg trøtt som krabber inn på kontoret og får masse energi og festivalstemning på kontoret og kjenner sommerfugler i magen og jeg tenker at det er nå det skjer, sove og slappe av kan jeg gjøre neste uke, men nå gjelder det.

Og at det finnes ingen andre pass i verden enn Slottsfjell-festivalpass, eller ingen andre sted å være enn Slottsfjell, eller ingen noen andre å tenke på enn bare Slottsfjell, eller ingen andre å elske enn Slottsfjell men jeg savner blogging og jeg føler at jeg må skrive bitte litt allikevel. Før morgenmøte/rushet begynner og jeg vil igjen krabbe hjem med vondt i hodet en gang sent på kvelden og tenke at nå er jeg helt ferdig også vil jeg komme på kontoret neste morgen igjen og igjen komme på festivalstemning. Og sånn går det til det plutselig over.

Slottsfjell

2008-07-13T22:59:00.002+02:00

For å være med på Slottsfjellfestivalen må man blant annet ha bra kondis.

Fordi det blir mye løping opp og ned Slottsfjell-bakken.

Sliten.

bryllypssesongen

2008-07-12T17:14:00.004+02:00

Mens jeg satt på kontoret idag og observerte en venn fra Trondheim som kom innom med to unger og en samboer på slepet så slo det meg. Kontinuitet i livet. Jeg er ikke vant til det.

Mens jeg våknet idag tidlig og tenkte: "Henrik gifter seg idag". Mens jeg stresst til bryllupet og satt i kirken og så på den vakre bruden og Henrik som strålte lykke. Henrik, min klassekamerat, like gammel som meg, men allerede gift.

Mens jeg sto der og tok bilde etter bilde av dem to så innså jeg også at min tittel som papparazzi i vennegjengen er fortsatt det samme. Bare at nå fester er blitt byttet ut med bryllup, nyforelskede kjærestepar med ektefolk, og det er barn inne i bildet. Bokstavelig talt.

Tiden går. Og det er for første gang i mitt voksne bevisste liv at jeg ser at ting forandrer seg over tiden. At jeg har venner som jeg har kjent i seks år. Seks år er lang tid for meg. Helt uendelig.

Det er merkelig. Det er uvant. Jeg er vant med å dra fra sted til sted, å si ha det til venner og ikke holde kontakt. Det er som en tv-serie man ser bare en episode av og ikke vet hva som skjer videre fordi man ser ikke på den lenger. Men her har det skjedd noe. Livet forandrer seg, jeg forandrer meg og vennene mine går nye veier, foreldrene mine blir eldre. Kontinuitet, endring, fortsettelse følger og jeg er en del av det. Som deltager og observatør.

Hva gjør jeg med livet mitt? Jeg skulle bare satt meg ned og skrevet en bok om alt dette i stedet for alt annet.

sammensurrium

2008-07-11T21:42:00.004+02:00

Ah.. festival festival. Det skjer ikke noe annet i livet mitt. Ellers klarer jeg ikke å tenke på noe annet. Spør meg om hva som skjer i verden så kan jeg ramse opp andre festivaler og værvarsel en uke fremover. Begynner verdens krig og jeg får ikke det med meg. Det er litt flaut.

Men det har dog skjedd ting som ikke er festivalrelatert.

Jeg er blitt stukket av en veps. Den krabbet opp på leggen min og stakk. Au. Heldigvis så er ikke jeg allergisk. Det var greit å finne ut.

Uhm.. Ja, det var virkelig stort.

Også når jeg syklet hjem, så kjørte jeg forbi bilulykke. To biler kræsjet, sikkerhetsputer ble slått på og biler ødelagt. Da tenkte at jeg var glad for at jeg ikke var i den bilen og at jeg har det bra. At selv om noe ikke ordner seg betyr ikke det verdens undergang.

Og ellers er det Slottsfjell neste uke? Er det virkelig det? Vanskelig å tro på slikt. Jeg forstår ikke det. Forstår bare ikke.

Opprigg til mandag allerede? Ferdig allerede om en uke??
Jeg er rolig. Ennå. Haha. Uff...

Sjekk forresten ut hvordan Tønsbergs blad vinklet Burlesque forestillingen på Slottsfjellet. Vedder på at VG satt der og var misunnelig på alle de kreative overskriftene TB har kommet med!
Her!

hello

2008-07-09T23:10:00.007+02:00

Erindringer fra by:Larm 08

Mens jeg satt stuck på hotellet og ventet på å fikse noe en gang midt på natta, så ble jeg plutselig dratt med til å være vertskap til Jello Biafra, musikanten fra Dead Kennedys. Han hadde nettopp ankommet Oslo, hadde tidenes jetlag og var kjempesulten, så vi kunne ikke si nei til by:Larms ærede gjest. Jeg og C. skulle ta han ut på middag på eneste restaurant i Oslo som var åpen på denne tiden av døgnet.

Når jeg og Mr Biafra gikk ut av hotellet og ventet på C. som skulle hentet oss med bilen, så småpratet vi om ting og tang. Han var opptatt av miljø, lo godt av USA`s hysteri om alt skulle være økologisk og siterte Bush`s morsomheter bedre enn enhver stand-up komiker jeg har kjent. Mannen virket utrolig hyggelig og med mange sterke meninger.

Så ankommer C. i en Chevrolet Tahoe fra 1969... ( for dere som ikke vet, så bruker det amerikanske monsteret utrolig mye bensin)

Mr.Biafra blir stående og ser lenge på bilen. Så med et sarkastisk smil sier han høyt kanskje tidenes punchline:
"So this is the reason why we are in Iraq!!"

Good night and good luck.

...

2008-07-09T19:35:00.003+02:00

Du glir umerkelig inne i minnet mitt og forblir der.
Jeg vil at du skal bli borte. Jeg vil ikke vite hvem du er.

Dagene er varme. Nettene også.

Du forsvinner, du kommer tilbake. Jeg stopper.
Du har mange ansikt, men jeg kjenner deg igjen overalt.

Du er ikke den du er, du er ikke den du er.

Hukommelsen min husker deg. Men du er en annen person.
Kanskje det er varmen som gjør det? Kanskje det er du?

Hvem er du?

venner

2008-07-08T22:30:00.003+02:00

Jeg skriver hilsen til alle frivillige. "Dette er sjette år jeg er med på Slottsfjellfestivalen".

Jeg går rundt i hagen og spiser solbær rett fra buskene, mens jeg nesten spiser opp en sånn mini snegle som henger seg fast i bærene. Så slår det meg. Sjette året!!!

Seks juli-måneder på rad har det handlet om Slottsfjellfestivalen. Enten når jeg begynt å jobbe som frivillig i baren, eller etter hvert som jeg steg i gradene som assistent til assistent også plutselig frivilligansvarlig. For hvert år så har jeg også vokst, lært å ta ansvar og jobbet med festivaler. Ikke minst så har seks år handlet om å integrere, forstå seg på norsk kultur, lære seg språket og starte fra scratch med alt: et liv, utdannelse og venner.

Idag flere av mine gode venner ringte meg og sa at de stiller gjerne opp og jobber, noen hadde allerede kjøpt billett,men kan jobbe uansett, andre kommer langveis fra for å hjelpe til, noen jeg ante ikke kunne tenkt seg å jobbe som frivillige i det hele tatt melder sin interesse.

Jeg blir rørt og glad. Seks år i Norge, så mange venner rundt omkring i verden og Norge, som kommer hit om en uke og mange skal bo hos meg og bringe festival/samfundet-stemning i stuen min, jobbe for å gjøre den festivalen enda bedre enn ifjor, ta ansvar og passe på andre frivillige og ikke minst meg at jeg ikke jobber døgnet rundt, men tar meg en fest.

Så fine venner jeg har! Hva skulle jeg gjort uten dem:-)

festival

2008-07-07T22:11:00.003+02:00

Jeg blir sittende på kontoret til kl halv ni på kvelden og innser at jeg har snart vært der i 12 timer. Det verker i øyene og hodet mitt fungerer ikke lenger. Jeg tenker på alt jeg burde ha gjort tidligere i år, enn nå uken før festivalen. Jeg tenker negativt og det er ikke bra.

Jeg finner på hvordan jeg kan trylle frem flere frivillige og finne flere løsninger for å skaffe flere vakter. Det blir nesten som sport, å få det til selv om det virker helt umulig akkurat nå. Man tester seg selv på en festivaljobb, det er snakk om å fikse ting på kort tid. Og det er snakk om å jobbe i team, backe hverandre og klare å smile og være glad tross utfordringer. Det er en uke, det er syv dager til, det er 24 timer i døgnet og ikke en time skal gå tapt til sutring, men brukes til å gjøre så mye man rekker.

Jeg tenker på møte vi hadde i administrasjonen i dag, mens vi lo oss i hjel av så mange ting, og husket hvordan ting var første og andre året og hvor langt vi har kommet nå. Det er hyggelige folk og det er folk man er trygg på, samtidig som man har lært hvem man skal mase på og hvem som fikser ting fort, og hvem er kontrollfreak, man kjenner hverandres feil og positive sider og selv om man ikke gir så mye ris og ros, så ligger det så mye av det i undertoner, mellom linjene. Da blir jeg glad for å være med i en gjeng som dette og skape en festival og lære så mye på så kort tid, og tenker at Slottsfjellfestivalen bør jo gå bra i år også.

Uuuuhh... nå begynner jeg å glede meg litt.

on a rainy day like this

2008-07-06T17:10:00.004+02:00

Videoblogging med enkel mobilkamera. NB! Skru av lyden på PC, jeg klarte ikke å ta vekk lyden fra videone og det er bare masse bakgrunnsstøy der, som er helt unødvendig.

En mini mini snegle som gjemte seg blant solbær jeg plukket i hagen idag.

Livet er dans på roser eller med roser, vind og vann?

ønsketenkning

2008-07-04T19:45:00.008+02:00

Idag et øyeblikk tenkte jeg at det ville vært fint å ha en seilbåt.
Og en fin mann.

Som hadde både peiling på seilbåter, himmelretninger og meg.

Vi skulle seile rundt i Middelhavet.
Og glemme at resten av verden fantes.

Ellers hele tiden tenkte jeg på Slottsfjell. Stirret på kalenderen i en halvtime og oppdaget at det er bare 11 dager til fjellet og 7 dager til opprigg begynner. Prøvde å roe ned nervene.

The shins new slang er på repeat hele dagen.

Jeg seiler videre.

å

2008-07-03T21:27:00.002+02:00

Au. Vondt i hodet.
For mye sol. For mye boklesing. For varmt.

Men akk.. skal ikke klage. Vips. Og sommeren er borte.

Vil du savne meg? Sommer?

puste

2008-07-02T15:00:00.003+02:00

Det går i festival her om dagen.

Jeg sitter på kontoret hver dag og glemmer at det er fint vær ute. Hendene verker fordi jeg skriver så mye på pc`en og jeg svarer på 100 mail om dagen.

Det er meg da her. Og til alle tider fire, fem menn som er også i festivaladministrasjonen. Jeg bare innser det inne mellom. Jeg veier det med å bruke mange knall rose klistrelapper.

Her om dagen noen sa at hvis jeg skal til Stavanger i sommer i forbindelse med masteren, så må jeg si fra til han. Og da tenkte jeg.. Hm.. Masteroppgave. Ja. Oi. Det klarer jeg ikke å tenke på akkurat nå.

Jeg kjenner hvordan jeg blir litt stresset. Litt mer for hver dag.

Mange tror at frivilligansvarlig har mest å gjøre under festivalen. Tull tull sier jeg. Det er på forhånd all jobben gjøres. Er jeg flink, så går jeg rundt under festivalen, slokker branner og snakker masse med frivillige og ser hvordan de jobber. Da sitter ikke jeg på kontor.

Bare 14 dager. Huff huff. Jo verre vil det bli for hver dag, når jeg vil tenke bare på slottsfjell og ting jeg må fikse. Helt til jeg vil ikke klare å svare til mamma om jeg vil ha pasta eller poteter til middag. Fordi jeg vil mene at det finnes langt viktigere spørsmål i min slottsfjellverden.

Men det går nok bra det. Billetter selger som det suser. Det blir fint vær og mange frivillige. Og jeg sover nok bedre om et par uker når alt ferdig.

P.S. Jeg mangler mange mange frivilligevakter, si fra hvis du har lyst til å jobbe, eller kjenner noen som kunne tenkt seg å være frivillig på slottsfjellet:-)

se

2008-07-01T22:04:00.004+02:00

Det lukter roser og sommer.

Solen har nesten gått ned.

Måker skriker.

Ingen biler. Ingen mennesker. Bare meg. Tårene har stilnet.

Jeg sykler midt i veien med en pose jordbær på rattet.

Jeg hører på Ella Fitzgeralds I guess I'm just a lucky so and so.

Jeg tenker at vi er mennesker alle sammen, og vi gjør feil, vi er svake, selv om vi ønsker alltid å virke sterke, vi krangler og sårer hverandre, og sier ting vi ikke mener, vi er redde innerst inne, og alt i alt prøver vi alltid å være bedre enn vi er. Vi tror at det ikke finnes grenser for hvor mye flinkere, snillere, omtenksommere vi kan bli.

Men vi er fortsatt bare mennesker og blir aldri perfekte. Vi vil glemme å tilgi og huske at den andre personen er ikke alltid sterk. Av og til vil vi være sta, da man bør være ydmyk og elske.

Det er vanskelig å lære seg å se den andre personen. Det er mye lettere å se jeg og hva jeg vil og hva jeg føler.

Men livet handler ikke om lette løsninger, vel?

ord ord ord ord ord ord ord ord ord ord ord

2008-06-30T20:42:00.003+02:00

"Hva handler den teksten hvorfor om,"- spurte mamma meg.

Og selv om jeg forstår litt om hvorfor jeg skrev den og hva den handler om, klarer jeg ikke å forklare det. Hverken til meg selv eller til henne. Fordi den teksten, slik mange mine andre tekster er en gåte for meg. Og jeg vet at hun kanskje forstår den mer enn noen andre i verden, men hun kan heller ikke forklare den. Jeg skriver tekstene mine ned, publiserer, leser om og om igjen flere ganger i løpet av en uke og prøver å forstå..

Og slik er det med skriving, jeg vet eksakt hva jeg mener og skriver om, men jeg kan aldri klare å formulere det riktig og si det høyt, jeg vil aldri være i stand til å forklare hva jeg mener skriftlig og med konkrete ord.

Jeg vet at jeg vil være som en fisk som gaper etter luft i vannet, slik vil ordene komme ut av munnen min, tomme og meningsløse snakkebobler. Og jeg vil lengte etter en person jeg kan være stille med. En som vil vite at de viktigste ordene er de som forblir usagte. En som vet at ord betyr så lite når man sier så mye.

Også skriver jeg enda en tekst og innser at det vil jeg alltid gjøre.
Fordi det jeg skriver er det jeg er.

tør du?

2008-06-29T15:59:00.003+02:00

Mens jeg satt mellom to kompiser fra videregående og hørte dem tulle og synge singstar, så plutselig var jeg tilbake på videregående. Det føltes ikke som det har vært et halvt år siden vi hadde sett hverandre, og fire år siden vi ble ferdig med videregående. Vi trengte ikke småprate om hva du gjør nå og bla bla, fordi de er de færreste som virkelig kjenner meg.

Etter spørsmål til hverandre type: "Skjer a med deg? Noe på gang?" - svarte vi alle på at det var helt dødt her på denne fronten. Så fikk jeg siste oppdatering fra han ene som nettopp hadde kommet fra en het jeg-er-singel-tur i syden.

Og vi satt der, single alle tre etter en del mislykkede forhold som hver gang begynte med at man trodde at dette skulle vare livet ut. Vi snakket om at vi har gitt opp det hele, vi var lei. Og selv om vi var kanskje ikke helt ærlige når vi sa at vi ikke trodde på hele kjærlighetstingen, så var vi ikke like optimistiske som for fire år siden.

I pausen mellom synging av "love is all around" og "imagine" sa vi oss enige med at forelskelse er akkurat samme følelse som hvis man spiser veldig mye sjokolade.

Da tenkte jeg at vi går rundt og venter på den store kjærligheten, men når den vil komme vil vi virkelig tro på den? Eller vil vi bare droppe romantikken og ikke håpe på at det er noe der for n`tne gang, siden det har jo uansett ikke funket før?

Vil vi ikke la den andre som tror, slippe til våre hjerter og heller foretrekke sex uten følelser med overfladisk hyggelig prat? Vil vi glemme at man fortjener og kan bli behandlet fint, at man kanskje kan få blomster og vakre gester som vil få en til å føle seg spesiell? Gester som man vil man se på som romantiske, ikke unødvendige, forvirrende og tacky.

Vil vi huske at det å bli forelsket er ikke like hverdagslig som å pusse tenner eller handle mat?

Vil vi tro, hvis en forelskelse rammer oss en gang?

hvorfor

2008-06-29T00:31:00.007+02:00

Fordi verden er tilfeldigheter.
Fordi den man elsker er en tilfeldighet.
Fordi når man savner så ser man alt.
Fordi man aldri glemmer de man har møtt.
Fordi når man føler så er det virkelig.
Fordi man aldri skal tvile, men vite.
Fordi man bare vet det.
Fordi du er jeg og jeg er du.
Fordi ord er til for å bli skrevet ned og husket.
Fordi handlinger er til for å bli gjort og ikke snakket om.
Fordi veier går i forskjellige retninger og gjør verden om til avstander.
Fordi avstander er grenser og grenser stopper drømmer.

Fordi allerede i avskjedsøyeblikket er et nytt møte forutbestemt.
Fordi stjerner planlegger og sier.

En gang.
En gang.

håvve

2008-06-29T00:00:00.002+02:00

Hovefestivalen.

Dag 1, søndag.
ABSTINENSER!!
Jeg stikker innom administrasjonskontoret for å si hei til gamle bekjente og tar meg selv på fersken. Lik en narkoman som har narkotika innen rekkevidde, er jeg på kontoret. Jeg puster i meg lukten og stemningen,ser på stressede mennesker i telefoner med ansvar, slik jeg var selv i fjor. Fortryllet står jeg i døråpningen og innser at jeg har egentlig ingenting her å gjøre og oppgitt tusler tilbake til andre bandkontakter.

Dag 2, mandag.
Hiphop-dagen er brukt på å dra til Arendal kjøpe nesespray(allergi!!)

Dag 3, tirsdag.
Jeg møter Stars! De er verdens hyggeligste mennesker, spesielt vokalisten.
På Wombats konserten i teltet folk hopper og danser i nesten halvannen time. Gulvet gynger og det føles som trampoline. Et par timer senere knekker gulvet på Ting Tings konserten. Ops!
Vampire Weekend er nyoppdagelse.

Dag 4, onsdag.
Thom Hell - my heart is longing for a song.
Beck - change your heart, it will astound you. everydbody gotta learn sometime.
Jeg tenker: "Festival er egentlig ganske kult."
Flogging Molly er dagens høydepunkt

Dag 5, torsdag.
jeg sitter på en benk alene i solsteken og sløver. En tanke slår meg, jeg bryr meg ikke lenger om internett og jeg sjekker ikke lenger mail på mobilen. Jeg innser at jeg befinner meg i et hove-vakuum og vil ikke vite hva som skjer i resten av verden. Jeg er i fullstendig harmoni med musikken, skog, øldrikkende glade mennesker, ingen stort ansvar på Hove og solskinn dagen lang.

Jeg innser også at det er ikke bare musikken som utgjør en festival, men også de menneskene man henger med og ler med, og ikke minst de små festivalsommerfuglene som dukker opp når man blir betatt av spennende gutter man ville ellers aldri møtt.

Dag 6, fredag.
Sliten. Fest til kl 0600 natt til fredag.
Don Juan Dracula konserten med ballonger og duer som flyr fra scenen. Og pyro!
National Bank, mens jeg står alene på konserten foran scenen midt i skogen, ser på stjerner og tenker at jeg kunne ikke fått en finere avslutning på en herlig festivaluke. Jeg innser at det er bare meg og det vil alltid være det. Og jeg liker det.

Dag 7, lørdag.
HJEM!!! Til mamma, til pappa, til ordentlig seng og dusj.

løøøøper

2008-06-22T08:42:00.002+02:00

Jeg reiser på Hovefestivalen om fem minutter.

Mens jeg kaster i meg brødskiva og stresser, så tenkte skulle skrive et siste innlegg for denne uken. Jeg kommer tilbake lørdagskveld, sliten, skitten og forhåpentligvis dødsfornøyd og skriver neste innlegg. Været skifter fortere enn humøret til en gravid kvinne, så jeg har gitt opp å følge med på yr og pakket pessimistisk. Mange varme gensere, to regnjakker. Ingen kjoler, men dog bikini og shorts. Logikk? Tja..

Ha en fin uke og wish me luck til å bo i skogen blant andre musikkfrelste festivalmenneskeri en heeeel uke.

Klem:-)

Buh!

2008-06-20T23:35:00.003+02:00

Den Lille Prinsen mente at man skal alltid starte dagen med å rydde planeten sin. Han var også veldig klar over at det finnes to typer planter de gode og de slemme. Baobaber tilhører til de slemme. Hvis man glemmer å rydde planeten sin, så vil baobaber vokse frem og deres sterke røtter vil sprenge den lille planeten i stykker.

Derfor så gikk hele kvelden idag ikke til surfing på nett, men rydding av rommet mitt.

Så jeg fikk reddet planeten min. Huff huff.. det var like før.

shotgun

2008-06-19T22:21:00.002+02:00

Jeg skal være bandkontakt for to band på Hovefestivalen.

Don Juan Dracula, et band som har en gjennomført stil både når det gjelder musikken og band-imaget.De slipper sitt nye album dagen før Hove begynner og gjett om jeg gleder meg til den. Hør på den sangen som heter Shotgun, den har så kul, bra beat. Denne tror jeg blir den ultimate sangen for meg i sommer. New Sensation er også et av de nye sangene, mens Take Me Home er en gammel klassiker, som er også kjent for den søte kaninvideon.

Også skal jeg være bandkontakt for ... The Stars!! De jeg har blogget om og hørt på hele våren, mens jeg prøvde å komme tilbake til livet etter min intensive jobbeperioden og mens jeg gikk og gledet meg over første vårtegn i byen, både her og her og her.

Spent på hvordan jeg klarer å være bandkontakt, noe jeg har aldri vært for to band som jeg liker kjempegodt og som begge ligger hjertet nær. Men det går nok bra. Jeg er snart klar for en uke regn, god musikk og nye venner! Må bare kjøpe et ekstra par gummestøvler og ørepropper.