Alice på nett

De gyldne sangene: Freestyler

2009-06-10T00:29:00.000-11:00

I føljetongen av sanger som alltid får meg til å bli i godt humør, presenterer jeg i dag en skikkelig gigahit fra 90-tallet.

Hvorfor jeg liker denne er en kombinasjon av at jeg synes den har en enestående beat, damene i videoen danser så kult (og er så befriende påkledde og lite objektifiserte), han kid'en med fjernkontrollen er så søt og at den i bringer frem gode minner fra tidlige tenår.

I tillegg minner den meg om en heidundrende nyttårsfeiring, med dansing, hopp og sprett, masse champagne og gode folk.

Og midt inne i sangen så rappes det: "So who the fuck is Alice, she from buckingham palace?". Bare hør godt etter, det er helt sant!

Så hvis du hadde glemt hvor kul denne sangen er så fortjener du en opfrisking.

"...as I rock, rock, rockarockarock the microphone..."

Tingenes tilstand

2009-06-07T00:17:00.000-11:00

Av en eller annen grunn har jeg lett for å svime av. Jeg har sjekket min tilstand opp og ned og i mente flere ganger, og det er ingenting i veien med meg. Jeg er frisk. Men det skjer altså lett at det svarter for meg i forskjellige situasjoner.

En gang besvimte jeg på bussen på vei til skolen. En annen gang måtte jeg legge meg ned med beina høyt midt under en gymtime. To ganger har jeg blekket ut på scenen foran en fullsatt Grieghall (unngikk heldigvis å falle, satte meg bare rett ned da det ble svart), jeg har opplevd det da jeg satt helt rolig på en morgensamling på folkehøgskolen der jeg jobbet, og nå sist mens jeg satt hos frisøren og fikk håret mitt farget.

Det kan altså skje når som helst, og det er ikke farlig, bare ubehagelig og ekstremt pinlig for meg når det skjer.

Jeg har som sagt vært til lege med dette. Og ingen finner noe galt, heldigvis. Men det står der, i journalen min at jeg har lett for å bli svimmel og sånn.

Da jeg fikk tegnet livsforsikring for noen år siden krevde forsikringsselskapet innsyn i min legejournal. Og på grunn av det som står der heter det seg nå i min avtale med dem at hvis noe skulle skje meg "på grunn av svimmelhet" så kan jeg eller mine nærmeste risikere å oppleve at avtalen gjøres ugyldig. Ingen utbetaling. Jeg har egentlig syntes dette punktet er ganske komisk og absurd. Men jeg kan ikke få det fjernet før det har gått en viss tid uten at tilstanden gjentar seg. Som det jo ikke kommer til å gjøre, siden det skjer meg ved ujevne mellomrom.

For kort tid siden skjedde det i det lille lokalsamfunnet hvor jeg kommer fra at en mann som var på sjøen med sønnen sin ble svimmel, og falt over bord. Sønnen fikk ham på land, men han døde senere av skadene han pådro seg.

Og jeg synes ikke lenger det er så komisk å tenke på teksten i forsikringsavtalen min.

Tilværelsens uutholdelige letthet

2009-06-04T22:29:00.003-11:00

Hei alle.

Jeg er her. Foran pc'en min, som vanlig. Jeg bare skriver ikke så ofte i bloggen lenger.

Jeg har ikke så mange historier å skrive om. Eller, det skjer da nok rundt meg, det er bare vanskelig å få dem ned i ord og ut på webben for tiden. Skrivesperre, tankesperre, jobbesperre. Motivasjonssvikt og lav energi. Uten at det skal bety at jeg ikke har det bra, for det har jeg. Men alle opplever vel at disse tingene går i bølger.

Jeg har levd festivallivet i to uker, og det i seg selv kunne jo inspirere til hundre blogginnlegg. Kanskje det gjør det også, når tankene faller på plass. Akkurat nå sitter jeg på jobb med et tårn av arbeid som hoper seg opp foran meg mens jeg bruker tiden på andre ting.

Er det ikke rart at selv når man er omgitt av mennesker hele tiden, flotte, gode, snille mennesker som er glad i deg og vil deg alt vel, selv da kan man av og til føle seg ensom? Noen ganger kan man bli lei av å prøve å leve opp til alt som forventes.

Såh, det var det jeg hadde på hjertet akkurat i dag. Nå får jeg vel gå løs på arbeidet.

Ikke selg bjørnen og sånn

2009-05-14T23:57:00.001-11:00

Er det bare jeg som synes det er litt rart at man i Norge allerede har begynt å diskutere i hvilken by MGP skal arrangeres neste år, FØR vi i det hele tatt vet om vi kommer til å vinne?

Lyset i tunellen!

2009-05-03T22:17:00.003-11:00

Sånn, da trasker jeg bort til Universitetet for å levere den dårligste eksamensoppgaven jeg noen gang har skrevet. Det rare er at det ikke gjør meg så mye å innse det...

Jeg har hatt en helt forferdelig helg. Hele resten av Norge har hatt langhelg med strålende sol og finvær, festing og avslapping med venner og familie. Jeg har hørt dem på gata, og sett dem gjennom vinduet. Og naboen har festet og spilt musikk.

Og jeg har følt meg som en fange som ikke kunne gå ut og delta i det som skjedde rundt meg. Fordi jeg satt med denne dumme eksamenen. Jeg kunne nok fysisk ha forlatt huset, men det er alltid noe som stopper meg fra det når det er sånn eksamensuke. Så selv om jeg ikke har fått skrevet mye så har jeg sittet pal foran pc'en min og stirret på de få ordene jeg hadde på papiret. Og vært dritt lei.

Nå føles alt straks mye bedre, og jeg skal gå og levere fra med papirhaugen. Og deretter begynne å gjøre viktige og bra ting igjen. Jeg gleder meg.

Hvorfor jeg er en fryktelig dårlig student

2009-04-29T23:51:00.002-11:00

Når man ønsker noe så veldig sterkt og sjekker telefonen hvert femte minutt selv om den ikke har gitt en lyd fra seg, da er det fryktelig vanskelig, ja bent frem umulig å tvinge holdet til å fokusere på en hjemmeeksamen i organisasjonspsykologi.

Ord i farta...

2009-04-25T03:12:00.002-11:00

Du vet disse tv-skjermene på flybussen som viser nyheter? De som du ikke kan unngå å se på, og som viser de flotte nyhetslategoriene "nyheter", "sport" og "økonomi"?

Jeg leste følgende sist jeg var ute og reiste:

"Skiløper A (la oss kalle dem A og B, husker ikke navnene) vant verdenscuprennet for tredje gang da han spurtslo skiløper B".

Spurtslo?

Er det et ord? Det tror nemlig ikke jeg...

Flekker fortsettelse

2009-04-20T08:06:00.003-11:00

Jeg har løst mysteriet.

Alle flekkene på fortauet, vet dere. De fleste av dem kommer av at blomsterselgere/gatemusikanter/osv. tømmer ut innholdet av etterlatte flasker og bokser de finner når folk etterlater dem på vei inn på utesteder og lignende, for å levere dem til pant.

Jeg er litt lettet, for selv om jeg synes det er litt drøyt å tømme vin og øl og sterkere saker midt på fortauet, så betyr det ihvertfall at ikke folk på fylla i Bergen spyr for hver femte meter de beveger seg.

Og dermed kan jeg vel avslutte det kapittelet, så slipper dere å høre mer om sånne ekle ting...

Å skue fremover og gjøre oppstatus

2009-04-17T01:19:00.004-11:00

Ok, folkens. Her sitter jeg på jobb foran et gigantisk vindu som viser meg hvordan vårsolen skinner i Bergen, og snart er det helg. Og det er på tide å oppdatere blogg.

Jeg jobber og jobber og det tar visst aldri slutt på oppgaver og ting som det haster med å ta seg av. Det skjer mye og mer og mer, og noen ganger må jeg stoppe opp for å ta litt luft! Og det er gøy å se at snøballen begynner å rulle, at engasjementet stiger og at ting får form. Her har jeg altså kort skissert hvordan det egentlig er å jobbe for en nyoppstartet organisasjon.

Vår er som kjent eksamenstid, men eksamensfølelsen blir fjernere og fjernere for hvert år. Det gikk opp for meg en dag at jeg egentlig i hele min studietid har prioritert jobb like mye som, eller mer enn studier i perioder. Jeg kjenner at det snart er på tide å forlate studietilverelsen for arbeidslivet nå. Det sliter voldsomt på energien å prøve å dele den mellom to så store områder hele tiden.

Det er snart ende på det året jeg hadde satt av til meg selv for å prøve å feile meg frem innenfor det feltet hvor jeg ønsker å arbeide, scenekunstfeltet. Jeg tror jeg har brukt året godt og riktig, og har fått masse nye kontakter og erfaring. Nå er det snart deadline og tid for å gjøre opp status. Og jeg har egentlig ikke jobb fra høsten av. Det er skummelt å kaste seg inn i. Men det er spennende også.

Jeg har tenkt å prøve å poste en handlelapp i måneden fra nå av. Og å fortelle dere litt mer om hva jeg egentlig holder på med for tiden. Jeg vet jo at dere leser her av en grunn. Og jeg skal prøve å holde på dere :)

Men nå, folkens, nå er det helg. Og den skal jeg bruke på å øve på russisk opera.

Håper dere har like fint vær som meg akkurat nå. Og er like glade.

Flekker jeg ikke liker

2009-04-05T10:38:00.001-11:00

Dette er en oversikt over flekker jeg ikke liker på fortauet i Bergen by, i omvendt rekkefølge. (Altså det jeg liker minst kommer nederst, sånn i tilfelle dere vil ha det inn med teskje ;) Jeg liker forsøvrig ikke noen av disse elementene i andre byer heller, det gjelder ikke bare Bergen.

4. Tyggisklumper
Det er så stygt! Og de er så mange! Spesielt ille er det rundt søppelkasser og lignende der folk har valgt å spytte fra seg tyggisen istedet for å ta den ut av munnen og putte den ned i søppelkassen! Hvorfor er det så vanskelig?

3. Hundebæsj
Dette fenomenet har økt i omfang i det siste. Har det blitt helt ut blant hundeeiere å ta med pose nå? Eller kommer de frem når snøen smelter bort? Eller forresten, det har jo ikke vært nok snø i Bergen til å kamuflere alle sammen. Og det blir ekstra ille når du ser at noen har tråkket i dritten og spredt det sånn fint utover.

2. Spytteklyser
Hvorfor må folk spytte store, slimete spytteklyser på fortauet, og enda verre; hvorfor må de gjøre det når de passerer meg? For det første synes jeg det er direkte ubehagelig og uhøflig, og for det andre så skjønner jeg ikke hvorfor. Jeg kjenner aldri behovet for å spytte noe ut av munnen, spesielt ikke når jeg er ute blant folk. Hvorfor gjør andre det da? Er de annerledes satt sammen enn meg?

1) Store, udefinerbare flekker, lørdag og søndag morgen, spor etter folk på vei hjem fra fest
Asså, dette er norsk alkoholkultur på sitt beste. Folk må gjerne drikke seg så sanseløse de bare vil for min del, men kan de ikke spy og pisse på mer egnede områder enn på fortauet, på hushjørnet og inntil søppelkassene? ÆSJ! Jeg er søren meg glad for at det regner så mye i Bergen sånn at svineriet vaskes bort.

Så vet dere det, liksom...!

Konsertuke

2009-04-01T10:25:00.000-11:00

Og så er han tilbake, denne dirrigenten som jeg har skrevet et bloggeinnlegg om tidligere.

Og han er fremdeles like ekstrem, hopper og danser og fekter eller ikke fekter i det heletatt. Og han terper og terper og terper, på bittesmå biter av stykket. Og aldri blir det svakt nok for ham i piano-partiene. Det er til å bli gal av.

Men som sist så er det mektig inspirerende. Og det blir så flott musikk utav det. Og solistene, de er helt vanvittige! En verdenkskjent baryton, ved navn Peter Mattei, og Ann- Helen Moen som sopran, hun er ihvertfall en favoritt for meg.

Tenk å få lov å jobbe med sånne folk da! Det er jo helt utrolig...

Åja, og det er Brahms Deutches Requiem vi synger. Det er heavy saker for stemmebånd og strupehode...

We'll sing in the sunshine

2009-03-31T00:36:00.001-11:00

We'll sing in the sunshine
We'll laugh every day
We'll sing in the sunshine
Then I'll be on my way

I will never love you
The cost of love's too dear
But though I'll never love you
I'll stay with you one year

And we can sing in the sunshine
We'll laugh every day
We'll sing in the sunshine
Then I'll be on my way

I'll sing to you each mornin'
I'll kiss you every night
But darlin', don't cling to me
I'll soon be out of sight

But we can sing in the sunshine
We'll laugh every day
We'll sing in the sunshine
Then I'll be on my way

My daddy he once told me
"Hey, don't you love you any man.
Just take what they may give you
And give but what you can

And you can sing in the sunshine
You'll laugh every day
You'll sing in the sunshine
Then be on your way"

And when our year has ended
And I have gone away
You'll often speak about me
And this is what you'll say

"We sang in the sunshine
You know, we laughed every day
We sang in the sunshine
Then she went away"

Dolly Parton - We'll sing in the sunshine

Et år senere

2009-03-21T04:41:00.004-11:00

Så har det altså gått et år. Akkurat i dag. Og selv om jeg har skrevet så mye om dette temaet før, så er det helt umulig for meg å få til å skrive om noe annet enn dette i dag. Jeg håper dere tilgir meg for det. Dere kan slutte å lese her hvis dere vil slippe å høre mer om det.

Et år, altså. Jeg har bare levd 25 år på denne planeten, og et helt av dem uten pappa. Hvis jeg unngår de helt store tragediene i mitt eget liv kan jeg håpe på å være her i mer enn 25 år til. Altså kommer den største delen av livet mitt til å være som det siste året, uten ham. Forhåpentligvis blir det lettere å leve med etter som årene blir flere.

Jeg er voksen nå, og jeg klarer meg heldigvis stort sett på egen hånd. Heldigvis for meg at jeg fikk lov å beholde pappa i 24 år. Det er ikke alle som får det.

Det var den mer eller mindre rasjonelle biten av det jeg har tenkt på i dag. Men det er emosjonelle sider ved dette også, som har vært spesielt påfallede den siste tiden ettersom denne dagen kom nærmere. Minner som kommer igjen og igjen. For eksempel den lille gutten som hadde satt seg ned og tegnet en tegning av pappa og de tre barna hans da han hørte hva som hadde skjedd. Og insisterte på å legge den på kisten i begravelsen. Han var så liten så jeg lurer på om han har glemt det hele nå når et år har gått. Jeg kommer ihvertfall alltid til å huske det.

Og det faktum at jeg i dag husker akkurat hvor jeg var på akkurat denne tiden av dagen for et år siden. Og at jeg hele dagen hadde denne merkelige følelsen av at jeg visste at det ikke kom til å gå bra. Og bitterheten vi følte over behandlingen vi fikk, den sitter i enda.

Og her om dagen dukket en sang plutselig opp på iPod'en min. En sang jeg ofte pleide å synge, blant annet på min avgangseksamen på videregående. Den er fremdeles helt utrolig vakker, men teksten gjorde større inntrykk på meg enn før.

Lydkortet mitt er ødelagt, så jeg kan ikke høre om dette er en god versjon, men jeg håper den er ok.

Jeg savner.

Og sånn går no dagan.

2009-03-19T00:39:00.003-11:00

Det er underlig å ha en jobb som i så stor grad innebærer å skrive mailer til alle døgnets tider. Selv om innholdet i disse mailene kan variere, er det aktiviteten "mailskriving" som tar timer etter timer å gjøre, og det tar aldri slutt.

Men nå hørtes jeg jo sutrete ut! Jeg er jo kjempefornøyd! Jeg får jo administrere og organisere så mye jeg bare orker, og alle som kjenner meg vet jo hvor glad jeg er i sånt...

Og når en del av jobben i tillegg er å fly rundt på teaterforestillinger her og der så er det jo et frynsegode som passer meg perfekt. Selv om jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til det.

Og nå som sola endelig skinner i Bergen by er det ikke mye å utsette på tilværelsen i øyeblikket.

Ja, det blir en del av disse kjappe, happy innleggene fra tiden. Jeg er ikke blitt så overfladisk og fjern som det kan høres ut.

Å lytte til magen

2009-03-12T04:23:00.000-11:00

La meg forklare hvordan intuisjonen min fungerer.

Fysisk føles den som en klump i magen hvis det er noe dårlig på gang, (derav "magefølelse"), eller en kribling hvis det er noe bra. Denne følelsen melder seg gjerne rett før noe skal skje i livet mitt, og setter meg i en dårlig eller god stemning uten at jeg har noen som helst idé om hvorfor. Som et forvarsel. Det er ganske slitsomt av og til.

Intuisjonen kan trenes opp hvis du gir den rom. Hvis du øver deg på å kjenne hva den sier deg blir den sterkere og du kjenner igjen signalene fortere. Det gjelder å ikke bli redd den. Da blir intuisjonen liten og undertrykt, og får ikke gjennomslag når den prøver å gi signaler.

Jeg har ofte vært plaget av at ting, valg, situasjoner kunne gjøre meg plutselig og veldig ukomfortabel. Men når jeg prøver lytte til magefølelsen som forteller meg hvorfor jeg får det sånn, så forsvinner det som dugg for solen. Og så blir det litt mer avslappende å være meg.

Prøv den, som Vendela sier. Magefølelse til folket.

Handlelapp 19: Spanskesyken

2009-03-10T06:30:00.000-11:00

Denne handlelappen er interessant av en meget spesiell grunn som du sikkert allerede har gjettet: Den er spansk! Og siden spansk er et språk jeg ikke forstår et kvekk av, så byr det på spesielle utfordringer i tolkningsprosessen. Det står altså:

-galletas edollas
-tomate
-agua
-coca cola
-lechuga
-especial K. en
-especial K. Cereales
-champu para el cuerpo
-gogav
-para fregan el seels

Med litt hjelp fra Tritrans får jeg denne oversettelsen:

-galletas kjeks edollas ?
-tomate ikke overraskende tomat
-agua Vann
-coca cola Heter det samme på alle språk.
-lechuga Bladsalat
-especial K. en Especial: Kresen, spesiell, særskilt; K:K; en: i, inn, inn i, innom, med, om, på, til.
-especial K. Cereales Se over, pluss cereales; frokostblanding i flertall
-champú para el cuerpo Champú: Sjampo, para:for, for å, til, ved, el: (bestemt artikkel entall hankjønn), cuerpo: korps, kropp, legeme
-gogav Fantes ikke. Jeg valgte første alternativ som kom opp, Hogar: arne, hjem, ildsted, peis
-para fregan el seels Para: for, for å, til, ved
, fregan: jeg fant [fregar] som sikkert er det riktige ordet: skrubbe, skure, el har vi lært er en bestemt artikkel hankjønn entall, seels: Jeg fant [suelo]: bakke, bunn, fundament, jord eller [sello]: avtrykk, frimerke, preg, stempel

Allright!

La meg aller først påpeke at flere av punktene er sirlig overstrøket med penn, noe som betyr at vedkommende hadde forberedt seg godt på handleturen og tatt med seg pennen sin i butikken! Ikke overlatt til tilfeldighetene her altså...

Kjeks, tomat, coca cola, bladsalat - gjesp! Hvilke handlelister har ikke disse tingene oppført?

Det første som virkelig fanger interessen min er Especial K. en. Vi kan tolke den på mange måter ut ifra alle mulige betydninger som kom opp. Jeg falt for kresen K. inn. Hva er Kresen K? Er det et kodenavn for noen eller noe? Og hvor skal denne inn? Eller innom?

To av de samme ordene gjentar seg i det følgende punktet, her suplert med frokostblandinger. Altså spesial - K - frokostblandinger. Det er et navn vi kan kjenne igjen, men denne personen er nok spesielt glad i dette produktet siden hun/han skal kjøpe det i flertall.

Og så var det sjampo for bestemt artikkel entall hankjønn korps, kropp, legeme. Det KAN være dusjsåpe. Men det KAN også være noe annet:
1)Hva er denne bestemte entallsartiklen i hankjønn f.eks.? Kan det kanskje være såpe for mannlig intimvask?
2)Eller kan det være sjampo spesielt for korps? Bestemt, entallig hankjønn, altså buekorps?

Hogar kan altså bety peis. Men det kan også bety at noen skal ut og kjøpe Arne, kanskje en spansk mannlig prostituert med et noe nordisk navn?

Og sist på lista, noe som skal brukes for å skrubbe, skure en bestemt artikkel hankjønn entall, bakke, bunn, fundament eller avtrykk, frimerke, preg, stempel. Altså sannsynligvis gulvvask, eller noe som er spesielt utviklet for å vaske vekk avtrykk og sånn lim som blir igjen etter frimerker.

Konklusjon:
Sære, sære spanjoler! Ikke nok med at de tviholder på tyrefekter- og okseløptradisjonene sine, men de har tydeligvis en del andre tradisjoner som avviker fra oss nordiske menneskers dagligliv også. På butikkene der i landet kan man få kjøpt både Arne og Mr. Kresne K. De vasker tydeligvis buekorpsene sine med spesialsjampo, så om de høres like ille ut som de norske så ser de ihvertfall renere og penere ut. De liker visst å vaske og skure sine bestemte hankjønnsartikler, kanskje kombinert med gulvvasken eller mens de fjerner avtrykk fra frimerker rundt omkring. Men pertentlige er de, og sørger for å krysse av på listene sine etterhvert slik at de har full oversikt.

Ok, så har spania både varme og vin, men jeg er søren meg glad jeg bor i Norge.

De gyldne sangene I: Brimful of Asha

2009-03-08T09:40:00.001-11:00

Det er kvinnedagen, og jeg burde blogget om likestilling og feminisme. Det orker jeg ikke å starte med nå selv om jeg egentlig har lyst. Jeg har hatt en lang dag med russisk opera, og nå må jeg koble av med andre toner.

Det slår meg at det finnes et lite knippe sanger som alltid får meg i veldig godt humør. Det er sånne sanger som kan få meg til å danse rundt på gulvet mitt hvis jeg er hjemme, eller gå rundt med et stort, mystisk smil i byen hvis de dukker opp på iPod'en min. Du skjønner sikkert hva jeg mener, de fleste har noen sånne sanger. Jeg har i dagene fremover tenkt å presentere noen av disse for dere.

I dag: Brimful of Asha - Cornershop

Jeg husker denne sangen fra mine tidlige tenår, og en musikkvideo på MTV med en ung jente som spilte en masse fargerike lp-plater med den samme sangen på. Jeg gjenoppdaget den mange år senere.

Jeg kan ikke tenke meg at det er mulig å høre denne sangen uten å smile. Når jeg hører den må jeg danse. Hvis jeg er alene vel og merke. Det er noe med den funky basslinja som går om og om og om igjen. I det heletatt er hele låten preget av gjentakelser, melodien er ganske monoton og har ikke helt det store omfanget, den er konsentrert rundt en tre-fire toner. Men likevel! Bare hør på den her (jeg fant desverre bare en dårlig-kvalitets versjon), og syng med om du vil. Jeg garanterer at du vil føle deg bedre etterpå.

There's dancing behind movie scenes.
Behind the movie scenes - Sadi Rani.
She's the one that keeps the dream alive,
From the morning, past the evening, till the end of the light.

Brimful of Asha on the forty-five.
Well, it's a brimful of Asha on the forty-five.
Brimful of Asha on the forty-five.
Well, it's a brimful of Asha on the forty-five.

And dancing behind movie scenes.
Behind the movie screens - Asha Bhosle.
She's the one that keeps the dream alive,
From the morning, past the evening, till the end of the light.

Brimful of Asha on the forty-five.
Well, it's a brimful of Asha on the forty-five.
Brimful of Asha on the forty-five.
Well, it's a brimful of Asha on the forty-five.

And singing illuminate the main streets and the cinema aisles.
We don't care about no government warning.
about that promotion of the simple life and the dams they are building.

Brimful of Asha on the forty-five.
Well, it's a brimful of Asha on the forty-five.
Brimful of Asha on the forty-five.
Well, it's a brimful of Asha on the forty-five.

Everybody needs a bosom for a pillow, everybody needs a bosom.
Everybody needs a bosom for a pillow, everybody needs a bosom.
Everybody needs a bosom for a pillow, everybody needs a bosom.
Mine's on the forty-five...

Mohammed Ruffi - forty-five.
Lata Mangeshka - forty-five.
Solid state radio - forty-five.
Ferguson Mono - forty-five.
Non public - forty-five.
Jacques Dutronc and the Bolan Boogies...
The Heavy Hitters and the chi-chi music...
All Indian radio - forty-five. Two in ones - forty-five.
Ovvo records - forty-five. Trojan records - forty-five.

Everybody needs a bosom for a pillow, everybody needs a bosom.
Everybody needs a bosom for a pillow, everybody needs a bosom.
Everybody needs a bosom for a pillow, everybody needs a bosom.
Mine's on the forty-five...

7-7,000 piece orchestra set.
Everybody needs a bosom for a pillow mines on the RPM...

Everybody needs a bosom for a pillow, everybody needs a bosom.
Everybody needs a bosom for a pillow, everybody needs a bosom.
Everybody needs a bosom for a pillow, everybody needs a bosom.
Mine's on the forty-five...

Handlelapp 18: The wannabe

2009-02-22T13:30:00.000-11:00

Jeg har enda noen sånne liggende, så her kommer det nyeste tilskuddet i føljetongen handlelapper...:

tomat/agurk/gulrot
melange
lettrømme
fløte
rød gjær
salami
lettm.
banan/solo?
spekeskinke/kjeks?
bixit-kjeks/stratos.
appelsin?

Og oppe i det høyre hjørnet, innrammet;
papir-poser

Og her kommer analysen:

Noe som fascinerer meg med en gang er at det ser ut som om det lille punktet oppe i hjørnet, papir-poser, er skrevet først av alt. Fordi hvis man ser nøye etter så er de øverste punktene litt "bøyd" nedover for å tilpasse seg hjørnet. Og det som slår meg da er at når man skriver det aller første punktet på en helt tom handlelapp, så er det vel litt merkelig å plassere det langt oppe i et hjørne istedet for midt på lappen? Eller er det bare meg?

Og så er det noe veldig spesielt og morsomt med akkurat denne handlelappen som omhandler skråstreker og spørsmålstegn. For eksempel banan/solo?. Hva skal det bety liksom? Skal personen ha enten banan eller solo, men klarer ikke å bestemme seg? Det er to ganske forskjellige ting på mange måter:
a) banan er fast føde, solo er flytende
b) banan er sunt, solo er usunt.
c) banan er ferskvare, mens solo kan holde seg i måneder.
MEN:
Begge deler er gule! Et viktig poeng.

Spekeskinke/kjeks? er minst like interessant. Hvordan kan man ikke vite om det er spekeskinke eller kjeks man vil ha? Det er ikke akkurat to ingredienser som har samme bruksområde. Type: "Å nei, jeg har ikke spekeskinke i huset, jeg bruker litt kjeks istedet!"
Og det tredje med skråstrek, som er bixit - kjeks/stratos. Her er det interessant nok ikke noe spørsmålstegn. Så hva betyr det? Bixitkjeks med stratos? Det høres ut som en ny type kvikklunsj. Eller stratos med kjeks i, som melkesjokolade med kjekskuler?

Appelsin? har også fått et spørsmålstegn. Det er generelt noe litt ubestemt over hele handlelisten.

Konklusjon
Papirposer er en nødvendighet i denne husholdningen, men det er tydeligvis ikke ønskelig å prioritere det. Faktisk er de skjøvet helt oppe i hjørnet, og avgrenset fra de andre punktene med tydelige streker. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skulle ha behov for å skjule at man kjøper papirposer, det er jo liksom heelt in i disse miljøvennlige tider.

Personen må være veldig ubestemt, som vi allerede har slått fast. Alernativt kan det hende at det er snakk om to ulike alternativ her, personen kan enten kjøpe det foran eller etter streken. Altså enten banan, spekeskinke og bixit-kjeks, eller solo, kjeks og stratos. Da får vi et sunt og et usunt alternativ (bixitkjeks er definitivt sunnere enn mange andre typer kjeks), og vedkommende er i skrivetidspunktet usikker på om hun/han skal skeie ut eller ikke. Derav spørsmålstegnene.

Jeg velger å trekke den slutning at denne handlelisten er skrevet av en person som prøver å være sunn og miljøvennlig men ikke helt får det til.

Norske talenter Bergen: Trekkspillgatemusikanter

2009-02-21T18:00:00.001-11:00

På min vei hjem gjennom byen i går kveld passere jeg ikke mindre enn fire (!)(!!!) gatemusikanter med trekkspill. Siden jeg er litt inspirert av Norske Talenter som i disse dager går på tv så gir jeg her en vurdering av kandidatene.

Kandidat nr 1:
Låt: Spilte Gudfaren-tema, en skikkelig hit blant trekkspillerne.
Vurdering: Juryen mente det ble litt "safeing" i valg av låt. Gjorde en stødig fremføring og leverte varene, men det ble kanskje noe kjedelig.
Avgjørelse: Juryen lar tvilen komme kandidat nummer 1 til gode, og sender ham videre.

Kandidat nr 2:
Låt: Gudfaren-tema også her.
Vurdering: En veldig original vri av en kjent melodi. Her var det fin frasering og improvisasjon over temaet, og det føltes som om det var ekte spilleglede vi fikk servert. En musikalsk opplevelse av de sjeldne. Ivertfall i Bergens gater nattestid.
Avgjørelse: Skal SELVFØLGELIG videre!

Kandidat nr 3:
Låt: Lambada
Vurdering: Dette gikk litt over stokk og stein. Det hørtes for juryen ut som om harmoniene (den ene som ble gjentatt om og om igjen!)som ble spilt med den ene hånden ikke harmonerte (haha!) med melodien som ble spilt av den andre hånden. Her kunne nok med fordel gehøret blitt trent opp, noe var veldig feil her.
Avgjørelse: No way! Kandidaten er talentløs og har ingenting i gatemusikkbransjen å gjøre.

Kandidat nr 4:
Låt: Her var det helt stille i det juryen passerte.
Vurdering: Vanskelig å vurdere en sang som man ikke har hørt, men pluss for dama med tamburin som sto ved siden av og tydeligvis var med i ensemblet.
Avgjørelse: Kom tilbake når dere kan lage lyd!

Neste uke: Alle de bortklipte scenene du aldri før har sett på tv. (Altså, i gatene i Bergen.)

Statusrapport

2009-02-20T00:46:00.004-11:00

Det er helt stille på kontoret. Jeg vet det er en mann her i tilegg til meg, men jeg ser og hører ham ikke. Vi jobber med hver våre ting, og prater når vi treffes i gangen.

Det er ganske kaldt her jeg sitter. Det er visst noe i veien med varmeanlegget. Jeg blir kald på fingrene når jeg skriver.

Jeg har en mørkerød stol, og en mørkerød perm. Den ene veggen er lys rosa, veggen i gangen er orange. Lampen jeg har på skrivebordet mitt er limegrønn, notatpapiret mitt er lysegult. Jeg er kledd i svart.

Jeg sitter her og er ganske fornøyd. Og stykket jeg jobber med skal ha premiere i august. Og i sommer blir det operasang igjen. Jeg har mange grunner til å glede meg til våren og sommeren. Men akkurat nå synes jeg det er ganske fint med vinter også.

Du ska ikkje sova bort vinterdagen

2009-02-08T07:06:00.005-11:00

Men det er akkurat det du gjør når du kommer hjem fra fest på morgenkvisten, når byen er helt stille og ikke et menneske kan sees på vei hjem gjennom de snødekte gatene. Noe som er både trygt og skummelt på en gang.

Og du har vært på fest med en gjeng av dine fantastiske gode venner og har klart å regulere alkoholinntaket til akkurat passe, ikke for mye og ikke for lite, akkurat nok til å le og danse og synge deg gjennom kvelden og natten. Og ledd har du gjort i massevis. Av samtaler du har hatt med mennesker du aldri har møtt før. Ofte er de latterne de beste, når man møter folk man automatisk kan le med. Ikke bare fnise, men gapskratte høyt og lenge. Og igjen og igjen.

Og du har klemt dine venner og dere har fortalt hverandre at dere er fantastiske fordi noen ganger så blir man så glad i noen at det renner over og må ut. Og så ler man av det etterpå. Og du har fått en tekstmelding fra en person langt borte som fremkaller en merkelig følelse i magen.

Og når du omsider skal avslutte kvelden, går du ned trappen med flagget til tops (et svenskt et, faktisk!), og musikken som spilles er en shanty som bringer frem gode minner om en vår, en bursdag og en seilas på nordsjøen:
"Leave her, Johnny, leave her,
ooh leave her, Johnny, leave her.
For the voyage is done and the winds don't blow
and it's time for us to leave her!"

DA kan du gå hjem med vissheten om at du er et heldig, priviligert menneske.

Hjelp til selvhjelp

2009-02-03T13:05:00.004-11:00

Jeg synes det mest slitsomme i hele verden er folk som bare kverner om de samme problemene, sier de samme ordene og bruker de samme unnskyldningene for å forbli i sin egen håpløshet hver gang du snakker med dem.

Jeg får lyst til å riste disse menneskene hardt og si "våkn opp! Skjønner du ikke at den eneste som kan gjøre noe med den situasjonen du er i er deg selv? Jeg kan sitte her og høre deg fortelle om det i timer, dager og uker, jeg kan høre deg gjenta det samme om og om igjen, og jeg kan synes synd på deg fordi du er fanget i denne nedadgående spiralen av negativitet, men jeg kan ikke hjelpe deg ut av det hvis du ikke vil hjelpes. Hvis du fortsetter å lukke ørene for hva jeg sier. Hvis du ikke vil gå inn i en konstruktiv dialog med meg men bare lukke ørene, bare nekte for at noe nytter, for at du kan forandre deg eller situasjonen du er i, for at problemet kanskje sitter inne i hodet ditt et sted. Jeg kan ikke hjelpe deg hvis du motarbeider meg!"

Jeg er en god lytter. Men hvis noen insisterer på å fortsette å ha det miserabelt og avviser meg med at "ingenting nytter", da er det steike meg lite jeg kan gjøre.

Forstå det nå! Det er ikke bare tull og new-age pjatt at det hjelper å tenke positivt!

Blindfotografi

2009-01-24T03:36:00.003-11:00

Fant denne linken hos Androida, og ville dele den med flere. The Blind Photographer er en internettside og en utstilling der blinde mennesker har tatt bilder. Man kan spørre seg hvorfor, siden de ikke kan se det de avfotograferer selv. Men mest av alt er jeg fascinert av bildene, og hvor uttrykksfulle de er. Ta en titt!

En mann som morfar

2009-01-16T02:48:00.003-11:00

Det sies at kvinner velger ektemenn som ligner på sin far. Jeg tror jeg leter etter en mann som ligner på min morfar.

(Denne posten skulle vært skrevet i går, da var det ti år siden han døde, men det får bli i dag istedet. Jeg var altså 14 år. Og fremdeles savner jeg ham.)

Morfaren min var en ordentlig bestefar. Han var et lyspunkt i livet mitt. Han var trygg og god, og alltid der med en klem og et fang for barnebarna sine. Når han sang for oss, nynnet han på en helt spesiell måte. Han sang ikke "la-la-la" eller "hm-hm-hm". Når morfar nynnet så sang han "gung-gung-gung". Og hvis han ville ha en klem, spurte han om han kunne få en "gode".

Morfar kunne fikse alt. Når noe var i stykker ordnet han det meste. Og han kunne så mye som han lærte seg helt selv. Han dreide kopper og fat av tre, med utskjæringer på. Og plutselig en dag hadde han bygd en maskin for å slipe steiner med, og så begynte han å lage smykker ut av steiner han fant over alt.

Han pleide å ta meg med på turer. Vi dro til de nærmeste byene når det var "martna", som man kaller det i trøndelag, et årlig marked med masse boder i gatene. Og jeg kjøpte forundringspakker og alt mulig annet smårask som var veldig spennende for en liten jente. Og det bar veldig sjelden at jeg fikk lov til å betale for det jeg fant selv. En gang hadde de en stor og høy karusell som gikk veldig fort på et av disse markedene. Jeg og en venninne turte ikke å kjøre med den, men det gjorde morfar. Gamle mannen, langt oppe i lufta, rundt og rundt i høy fart. Da han kom ned kunne han fortelle at det ikke hadde vært så morsomt, han hadde kjørt en annen karusell en gang som var mye mer action. Da syntes jeg morfar var ganske kul.

Da mine småsøsken var blitt store nok til å være med på sånne turer, hadde morfar blitt for dårlig til å ta dem med. Jeg synes det er fryktelig synd at de ikke fikk oppleve det.

Morfaren min installerte tidlig parabolantenne på huset sitt. Og det gjorde han selv. Han hadde derfor en masse kanaler på tv'n sin som vi ikke hadde. Lillesøster ble hektet på Cartoon Network. Og jeg fikk en videokasett som han hadde tatt opp fult av episoder av Turtles-serien på, som var min store favoritt på den tiden. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg så den videoen. Jeg synes fremdeles det er gøy å se den.

Han hadde en favorittsport på tv, og det var boksing. Han insisterte i fullt alvor på at fotball var en mye mer skadelig sport enn boksing, fordi i en fotballkamp så du rett som det var at "noen ble skadet og båret av banen på en båre". Det gjorde man altså ikke i boksing. Til og med lille meg skjønte at det var en noe enkel retorikk. Ellers likte han veldig godt å klage på tv-programmene som gikk, alle gjorde de noe feil, innholdet var elendig eller programlederne dårlige. Vidar Lønn Arnesen, som ledet DaCapo på den tiden, var "vinkekrabben", fordi han hele tiden gjorde en gest med den ene armen mot publikum. Vi lo overbærende av disse særegenhetene hans, de var en del av ham.

Morfaren min var veldig glad i sang og musikk. Han hadde en gitar og en fiolin hengende på veggen i stua. Og to el-orgel, et i stua og et på loftet. Jeg hørte aldri at han spilte på noen av dem. Men jeg hørte av og til at han spilte på et keyboard han hadde. Og så likte han visst godt trekkspillmusikk og et program som gikk på tv som spilte heimat-melodier, altså tysk folkemusikk. Tenk en mild utgave av jodling, så har du det.

Morfaren min hadde en lang sykdomshistorie bak seg. På min 6-års dag lå han på sykehuset og ble operert for hjerteinnfarkt. Da han døde var han en gammel man på mange og 70 år. Jeg kunne likevel ønske at vi fikk beholde han i noen år til. Hadde han levd i dag ville han vært i midten av 80-årene. Jeg kjenner mange gamle mennesker som er eldre enn det.

Jeg har forlovelsesbildet av han og mormor stående i hylla mi. Jeg ser dem hver dag. De var veldig pene da de var unge.

Når jeg gifter meg vil jeg gifte meg med en mann som morfar.

En lang dags ferd mot natt

2009-01-15T07:09:00.006-11:00

For en rar, rar dag. Det er som om den har vart en uke allerede.

Jeg har vært besøksvenn i dag. Nervøs på forhånd, det er ikke bare bare å besøke en person jeg ikke kjenner. Hun var glad da jeg kom. Og jeg må veie ordene mine nøye her, merker jeg, for å ikke bryte noen taushetsplikt. Men noen ting kan jeg si. Som at hun var glad for at jeg kom. For det var hun. Hun trengte å prate i dag. Og hele formiddagen hadde gått med til å vente på meg. Mennesker har behov for kontakt med andre mennesker, det er en grunnleggende greie i oss. Og jeg tror dette skal bli fint.

Og jeg har vært på jobbintervju. Jeg blir alltid så tom i hodet etter sånne ting, man utleverer seg selv og så vet man ingenting etterpå om hvilket inntrykk de som intervjuer deg sitter igjen med. Man må vente, kanskje på et høflig avslag, kanskje på en hyggelig beskjed.

Jeg har nesten trynet ganske kraftig på isen, det var så vidt jeg klarte å hente meg inn igjen. Det er skummelt i Bergen akkurat nå. Det ligger et tynt, tynt islag på fortauene som du ikke ser, men merker. For sent. Men jeg holdt meg på beina.

Resten av kvelden har jeg tenkt å tilbringe på sofaen. Jeg må gire ned nå.