el Veras ville vurderinger

Tatoveringer, Del 5: Flere bokstaver

2008-08-06T20:52:00.011+02:00

Som nevnt i en tidligere post, har jeg alltid vært fascinert av bokstaver og skrifttyper, og etter at jeg nå hadde fått navnet mitt på høyrearmen følte venstrearmen min seg rett og slett litt sjalu. Man skal jo høre på kroppens signaler, så da var det bare å svinge seg.

Neida, spøk til side. Jeg ville ha noe som matchet høyrearmen, men var skeptisk i forhold til plasseringen; en ting er å ha tatovering på den ene underarmen, men på den andre også..? Det er jo kanskje litt maskulint? Jeg var kjempeusikker, men ba Marianne å tegne et forslag til meg. Men hva skulle budskapet være denne gangen? Jeg kunne tatovere navnet til Prnsessen, men med ett jentenavn på hver arm kunne det fort se ut som om jeg var lesbisk, og det ble jo litt feil.

Jeg endte med å ville ha kun forbokstaven, men med noen snirkler rundt. I tillegg er jeg veldig glad i stjerner, så det var også et element jeg ønsket å ha med. Med èn gang jeg så forslaget til Marianne, var all tvil blåst bort - det var helt nydelig og passet perfekt.

Dagen før jeg skulle til pers, ringte Marianne og lurte på om det var ok at Dagbladet var tilstede når hun skulle tatovere meg. Dagbladet skulle nemlig lage en reportasje om tatoveringens historie, og kroppen min representerer 10 års tatoveringshistorie og -trend. Dermed ble det intervju og bilder over nesten to helsider i avisen.

Ganske artig for linselusa el Vera, helt til artikkelen kom i avisen og jeg så at de hadde feilsitert meg og vred på det jeg hadde sagt til det fikk en helt annen mening. Et utsnitt av bildene i artikkelen ser du til venstre.

PS! Den observante leser vil ha lagt merke til at hårfargen min på bildet øverst er nærmest blond. Det var en sånn "det må jeg bare ha gjort en gang i livet"-greie, og nå vet jeg hvorfor (uekte) blondiner er dumme - det hersens blekemiddelet dreper jo enhver hjernecelle!!

Denne bloggposten inngår i en serie:

Del 1: En bloggpost om kunst
Del 2: Er korsryggen et kult sted for en tatovering?
Del 3: Hmmm... hva med noe litt mer vågalt?
Del 4: På tide med et navn
Del 5: Flere bokstaver

Neste del: Nye tider, nye trender

Statement of the day

2008-08-06T20:48:00.003+02:00

Ett ord: Elkjip.

Gå et annet sted for å legge igjen pengene dine.

Tatoveringer, Del 4: På tide med et navn

2008-07-31T22:44:00.013+02:00

Helt fra jeg var liten har jeg vært fascinert av bokstaver, skrifttyper og forskjellige effekter på dem, som f.eks skyggelegging, airbrushing osv. Lenge hadde jeg derfor lyst på en tatovering med skrift.
Jeg surfet i timevis på BMezine for å hente ideer, både til skrift og innhold.
"Carpe Diem" er fryktelig oppbrukt, "Mamma" utgikk med høye kneløft, "Love", "Angel", "Music" og "Baby" er artige, men gir meg en assosiasjon til Gwen Stefani. Ikke noe galt med henne, men det ble litt for lite personlig. Jeg kunne selvfølgelig ha favoritt-filmsitatet mitt, "Dodge this..", men igjen - litt for upersonlig. (Premie til den som vet hvilken film det er fra!:-)
Ikke ville jeg ha navnet på kjæresten heller, det blir så fryktelig vanskelig å leve med dersom det skulle bli slutt.

Mens dette lå i bakhodet og småputret litt, leste jeg Angels & Demons av Dan Brown. Fantastisk bra historie, men det som var mest interessant var ambigrammene som dukket opp der.
Et ambigram er, og jeg siterer W ikipedia:"et skriftbilde som fortsatt kan leses selv om det roteres 180-grader", slik som på bildet under.
Jeg surfet rundt på nett, og fant en fyr som tegnet ambigrammer mot at man betalte ham noen smådollar. Da sto det klart for meg hva jeg skulle tatovere - nemlig et ambigram og et navn - mitt eget! Litt ego kanskje, men tenk så praktisk! Jeg vil aldri kunne gjøre det slutt med meg selv, så det er et navn som vil følge meg hele livet. I tillegg kan jeg bare peke på navnet mitt når jeg blir så full at jeg ikke lenger kan uttale det (not likely, lite alkohol her i gården).

Som tenkt, så gjort - Marianne brukte sin prikketeknikk og tatoverte navneambigrammet på den høyre underarmen min. (Digresjon: Kunst med puls gikk fra å kun gjøre svarte/grå tatoveringer som mine tribals, til å bruke en spesiell prikketeknikk som gir en veldig stilig effekt.)
Det er tatovert på en slik måte at der motivet sniker seg opp på oversiden av underarmen min, er det svakere i fargen, noe som gjør den mindre fremtredende. Dette gjør også at det blir en slags skyggelegging som gjør inntrykket mer levende.

Denne gangen var smerten mer fremtredende. Det finnes en teori som går på det at kroppen "husker" smerten fra sist gang, og at man derfor får lavere og lavere terskel for den samme typen smerte. Jeg vet ikke om det stemmer, men det høres fornuftig ut. Uansett er det verdt det!

Oppdatering: Etter utallige oppfordringer oppgir jeg min innbilte anonymitet og legger ut bilde av tatoveringen min:

Den ser en smule skjev ut, men det er fordi den er gjort mindre på den siden som går opp mot oversiden av underarmen. Litt vanskelig å forklare, men proporsjonene er perfekte når man ser den IRL:-)

Det å ha en tatovering på et så synlig sted er noe en må vurdere nøye. Det vil si at man selv ikke med t-skjorte eller bluse med 3/4 erm kan skjule den. Det er nok noe for oss som er litt oppmerksomhetshungrige, kanskje...
Jeg har ikke noe problemer med dette i jobben min, selv om jeg nå er mer bevisst på det etter at jeg byttet jobb. Jeg må tenke litt mer dersom jeg skal i møter med utenforstående og kle meg deretter. Det er selvfølgelig ikke fordi jeg ikke vil stå for tatoveringene mine, men mer fordi det dessverre fremdeles er noen fordommer ute og går blant folk. Jeg vil nødig at andres trangsynthet skal hindre meg i å gjøre en god jobb, derfor må jeg ta konsekvensen av det.
Samtidig er det mange viktige forretningsfolk som har mer enn ên tatovering under den fine dressen sin, så jeg er nok ikke alene. Men alt til sin tid! :-)

Denne bloggposten inngår i en serie:

Del 1: En bloggpost om kunst
Del 2: Er korsryggen et kult sted for en tatovering?
Del 3: Hmmm... hva med noe litt mer vågalt?
Del 4: På tide med et navn
Del 5: Flere bokstaver

Neste del: Nye tider, nye trender

Endelig!

2008-07-28T23:38:00.002+02:00

Panzer er tilbake i Vålerenga!! :-D

Greit med noen gode nyheter i varmen! En annen bra ting er at jeg er ferdig med å male både dørene og soverommet mitt. Det har kostet noen liter svette, men nå er det gjort!
Lady ruler (og dekker!)

Bare en god fe kommer og ordner resten, nå...

Tatoveringer, Del 3: Hmmm... hva med noe litt mer vågalt?

2008-07-28T13:04:00.006+02:00

Etter å ha stortrivdes med kunsten på kroppen min i noen år, kom tanken på å få enda mer kunst, denne gangen noe mer synlig. Men jeg ville ikke ha noe helt iøynefallende, det må kunne skjules hvis jeg vil, hvertfall delvis. Marianne ble igjen konsultert, og tegnet en "fortsettelse" til korsryggtatoveringen min. De henger ikke sammen fysisk, men danner til sammen et mønster som dekker en del av ryggen min. Når jeg har på meg t-skjorte, ser du en liten spiss av den som stikker opp og ender i hårfestet i nakken. Den sprer seg ut og ned over ryggen og skuldrene, og ender midt på ryggen omtrent.

Denne gangen brukte vi mer tid. Til sammen lå jeg under nåla i drøyt 6 timer fordelt på tre økter. Første gangen laget hun omrisset. så var det noen timer med utfylling av omrisset, og til slutt, etter at alt hadde grodd, var den en økt med utfylling der skorpa hadde tatt med seg fargen og etterlatt seg hudfargede områder.
Jeg kan love deg at jeg var rimelig mør etter et par timer med stikking! Det rare er at det er ikke smerten som er det verste, men kroppen blir sliten av påkjenningen, og gjør det verre og verre å holde ut "torturen". Til slutt føles det som om man har feber og man kaldsvetter og føler seg uggen. Det er veldig viktig å få i seg et godt måltid før en lang seanse, og ikke minst er det vesentlig å drikke underveis.

"Åh nei!", tenker du nå. "Hva skal hun gjør når hun skal ha på seg pen kjole?? Da vil jo tatoveringen synes!"
Hva så? Denne kunsten er en del av meg, en del av personligheten min. Hvorfor skulle den ikke synes?
For et par år siden var jeg på julebord på jobben, og oppdaget av en av mine (perifere) kolleger også hadde en stor tatovering på ryggen. Vi kom i snakk om det, og hun delte min oppfatning om at det var kult å skille seg ut, pent å ha noe stort som syntes, og hun hadde (som jeg) bare positive opplevelser med å vise den fram.

Om andre synes det er stygt eller pent er egentlig helt uvesentlig. Det er kun den som bærer tatoveringen som trenger å like den. Du kan godt synes det er stygt at noen dekker hele kroppen med tatoveringer, men din mening spiller ingen rolle.
Nå er det selvfølgelig ikke alle tatoveringer som er like fine, eller som er like pent laget. Det er derfor det er så viktig for meg å få mine der jeg vet at de kan faget sitt. Det er mange ting å tenke på - symmetri, proporsjoner, avstand mellom linjer, generell estetikk, symbolikk osv. Man kan godt mislike et motiv, men man ser fort om det er bra utført eller ikke.

Denne bloggposten inngår i en serie:

Del 1: En bloggpost om kunst
Del 2: Er korsryggen et kult sted for en tatovering?
Del 3: Hmmm... hva med noe litt mer vågalt?
Del 4: På tide med et navn
Del 5: Flere bokstaver

Neste del: Nye tider, nye trender

Tatoveringer, Del 2: Er korsryggen et kult sted for en tatovering?

2008-07-26T09:00:00.007+02:00

Svaret er vel både ja og nei.
Det er IKKE kult å komme hjem fra Syden med en dårlig planlagt og dårlig utført tatovering i korsryggen (eller noe annet sted på kroppen for den sakens skyld). Det er heller ikke kult å få seg en tatovering der "fordi alle andre har" eller fordi "[sett inn kjendisnavn her] har".

Men - dersom man SELV synes det er fint med et kunstverk nederst på ryggen, og får en flink tatovør til å tegne noe som passer akkurat deg - DA er det kult.
Jeg ble inspirert av kona til en kompis, som hadde fått laget sin tatovering på tatoveringsstudioet Kunst med Puls.
Når man først har kommet over den høye terskelen det bør være å få den første tatoveringen - ja, så har man ofte desto lavere terskel for å få flere...

Så i 2001 tok jeg en tur innom Kunst med Puls, fortalte hva jeg var ute etter og hvordan jeg kunne tenke meg min nye tatovering, og Marianne tegnet en flott tribal til meg. En tribal er en type motiv som var veldig populært på 90-tallet. Tribals er abstrakte mønstre, men de kan også være enkle gjenkjennelige motiver, som f.eks stiliserte drager, og de er stort sett kun i sort. (Du kan se et bilde av min litt lenger ned i posten)

Korsryggen er jo et omdiskutert sted når det gjelder tatoveringer. Det skal være svært smertefullt å tatoveres der fordi man kan berøre noen nervesentre, og det skal visstnok også være umulig å få epidural under en fødsel senere.
Når det gjelder smerten, kjenner jeg meg ikke helt igjen. OK, det er jo ikke behagelig. Vi snakker tross alt nåler som penetrerer huden. Men smerten er utholdelig, om enn litt merkelig. Det er vondt kun når nåla er i kontakt med huden, med en gang tatovøren løfter pistolen er smerten borte. Og etterpå føles det nærmest som et skrubbsår.
Smerte er en individuell greie. Noen synes det er vondest her, andre der. Det er helt umulig å si hvor akkurat du synes det er mest smertefullt. Den eneste måten å finne det ut på er å prøve. Jeg tror det er svært få som som synes det er så ille at de ikke holder det ut. Og det skal være en terskel for å få et kunstverk som varer livet ut.

Epidural skal være fullt mulig å gjennomføre med en tatovering i korsryggen - unntaket er nok dersom man har dekket all hud med blekk, og anestesilegen ikke finner et sted innimellom han/hun kan stikke. Sannsynligvis hersker det mye uvitenhet blant legene om dette, og informasjonen man får er svært sprikende. Jeg har ingen personlig erfaringer med det, men jeg har diskutert det med flere, og det er jo faktisk lov til å bruke hodet selv også.

Men altså - Marianne tegnet en kjempefin tribal til meg, og den er tegnet og plassert slik at den passer på akkurat min kropp. Jeg husker ikke akkurat hvor lang tid hun brukte, men jeg kan tenke meg det var omtrent halvannen time på å finne riktig plassering og utføre selve nålestikkingen. Det føltes det innimellom som om hun tatoverte høyt opp på ryggen og ikke helt nederst, men det var altså de før nevnte nervene som spilte meg et lite puss. Resultatet er en tribal ingen andre har, og som jeg synes ble kjempefin.

Når hun var ferdig ble den "pakket inn" i glad-pack og jeg fikk med meg anvisning på hvordan den skulle stelles den første tiden.
Den lød omtrent slik: Dusj og vask deg som vanlig. Smør med Helosan to ganger om dagen. Ingen sol - ingen bading før den er grodd (ca 14 dager).

En tatovering klør noe inn i h***** mens den gror. En ting er å la være å klø mens du er våken, en helt annen ting er å ikke klø når man sover...

***

Det var tilfeldig at Kunst med Puls ble min "leverandør" av kroppskunst. Men med en gang jeg hadde satt bena innenfor der og snakket med Marianne, var jeg solgt. Hun er en fantastisk kunstner og et herlig menneske som har en egen evne til å omsette mine ord til nydelige skisser som hun deretter plasserer perfekt på kroppen min.

Fordelen med å få en erfaren tatovør til å tegne til en, er selvfølgelig mange:

For det første slipper Stein Johnsen og jeg å bli sure fordi noen har lik tatovering som oss.
For det andre vil du få et motiv som passer på kroppen din, som ser ut som det hører til der.
For det tredje er du tryggere på at selve tatoveringen gjøres på skikkelig måte når det gjelder hygiene, og at du vil kunne komme tilbake å "fylle på" med farge dersom det er noe som forsvinner i groprosessen.

Sørg alltid for å sjekke at akkurat det studioet du vil skal tatovere deg er blant de seriøse i bransjen. Sjekk om deres tidligere kunder er fornøyde og sørg for å få se tatoveringer de har gjort - ferdig grodd. Alle seriøse aktører har dette liggende lett tilgjengelig enten på nett eller fysisk i studioet i form av album.

Denne bloggposten inngår i en serie:

Del 1: En bloggpost om kunst
Del 2: Er korsryggen et kult sted for en tatovering?
Del 3: Hmmm... hva med noe litt mer vågalt?
Del 4: På tide med et navn
Del 5: Flere bokstaver

Neste del: Nye tider, nye trender

En bloggpost om kunst, del 1

2008-07-25T22:27:00.008+02:00

Og ikke hva slags kunst som helst heller, neida i dag skal det handle om kunst på kroppen, nemlig tatoveringer.
Jeg har tidligere skrevet om litt av prosessen bak, men i denne serien av bloggposter vil jeg skrive litt om mine preferanser og personlige erfaringer om temaet.

Del 1 - Min første tatovering
Jeg har vært fascinert av denne typen kroppskunst siden jeg var 16. Da så jeg nemlig et bilde i et blad (jeg tror jammen det var Cupido!) av en dame som var tatovert langs hele den ene siden av kroppen med et abstrakt mønster. Jeg syntes det var dødstøft, og skikkelig sexy. Jeg funderte på om det kunne være noe for meg - det ville i så fall passe til min rampete natur...;-)
Etter å ha fundert i ti år samlet jeg sammen alt jeg hadde av vilje og mot, og fikk min aller første tatovering som 26-åring. Den gangen var det ikke så mange studioer å velge i, så det var Bo hos Oslo Bodyart (tror jeg det het) som fikk æren av å ta min tatoveringsmøydom.
Motivet var indianerinspirert og viser et slags smykke, to ørnefjær som henger ned fra en treplate. Denne platen er dekorert med en bjørneklo, og indianerne mente at man fikk bjørnens styrke om man gikk med dette smykket på seg.

Dette er et såkalt flash-motiv. Det vil si at det er et ferdig motiv - det er ikke noe tatovøren selv har tegnet. De fleste tatovører på den tiden hadde en drøss med slike, og du kan sikkert fremdeles finne liknende indianermotiver, drager, tegneseriefigurer, roser, fugler, ulver, pin-up'er, hjerter og sommerfugler hos enkelte tatoveringsstudioer. Ulempen med å velge denne typen motiver er at du fort kan støte på folk som har nøyaktig den samme tatoveringen, og det er ikke så artig. Man vil jo gjerne at motivet skal være unikt.
Jeg vet at f.eks Stein Johnsen, tidligere programleder i Radio1, har en helt lik indianerfjær som meg. Og han så ikke ut til å like det noe videre da jeg fortalte ham det...

Jeg tror kanskje Bo brukte 10 minutter på å gjøre indianerfjæra mi, og det var overraskende lite vondt. Nå skal det sies at den sitter bak på høyre skulder, og det skal visstnok være et av de stedene det er minst smertefullt. Bo klistret på et papirhåndle(!) og jeg fikk noen vage renseanvisninger. Jeg var superstolt og høy på adrenalin da jeg var ferdig. Jeg husker vi gikk på Hannibals Hybel og spiste lunch etterpå. Dette var i 1996, og Prinsessen var ett år. I ettertid er det det jeg husker, og det tatoveringen symboliserer for meg. Det å nettopp ha blitt mamma, og å måtte ha bjørnens styrke for å ta vare på datteren min og meg selv. Lite visste jeg da at jeg også måtte ha den samme styrken igjennom noen turbulente år før skilsmissen var et faktum, men det er en annen historie.

Denne bloggposten inngår i en serie:

Del 1: En bloggpost om kunst
Del 2: Er korsryggen et kult sted for en tatovering?
Del 3: Hmmm... hva med noe litt mer vågalt?
Del 4: På tide med et navn
Del 5: Flere bokstaver

Neste del: Nye tider, nye trender

Dagens gullkorn

2008-07-21T18:03:00.002+02:00

Prinsessen har en pappa (selvfølgelig), og denne pappaen har en stillongs. Det har jo sikkert de fleste fedre, men pappaen til Prinsessens stillongs er orange. Ikke en vanlig farge på slike plagg, kanskje, men selv synes han ikke det gjør noe, for den er jo under klærne og synes ikke.

En vakker dag var stillongsen borte.
Prinsessepappaen spør sin datter om hun har sett den, og hun svarer: "kanskje veivesenet har tatt den".

For de spillegale

2008-07-21T18:01:00.001+02:00

Her kan man spille helt gratis, samtidig som man gjenopplever barndommens kronesspill - denne gangen på norsk:

Spill her

Misforstått!

2008-07-19T01:08:00.003+02:00

I dag hadde en jeg en litt ekkel opplevelse. Eller kanskje ikke "ekkel" er ordet, men jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det. Du vet, følelsen av å gjøre noe i beste mening og bli fullstendig misforstått.

Altså - jeg kjørte på en smal vei der det er lov å parkere på den ene siden. Det medfører at når man møter noen, må man vike (om man har de parkerte bilene på sin side). Jeg har ikke noe problemer med å følge denne regelen, men i dag skjedde det noe rart.

Jeg kom inn i denne veien, som går rundt en sving med litt dårlig sikt. Når jeg runder svingen, kommer det en bil i mot, fullstendig uten kjørelys. På grunn av dette var han vanskelig å se (bl.a på grunn av nevnte dårlige sikt), og jeg blinket på ham. Han reagerte med å la meg forstå at jeg jaggu burde se til å vike for ham, siden det var et ledig felt mellom alle de parkerte bilene på min side. Jeg hadde jo i aller høyeste grad tenkt å vike for ham, jeg ville jo bare vennlig gjøre ham oppmerksom på at lysene hans ikke var på! I det han kjørte forbi meg, sendte han meg et luftkyss og et hånlig blikk, som for å si "Hah, der tok jeg deg der! Det var nok DU som måtte flytte deg, ja!"

Og jeg satt måpende igjen med en følelse av å være f'**ed - JEG hadde jo bare ment å gjøre ham oppmerksom på lysene...

Det går opp og ned på Liseberg!

2008-07-18T14:02:00.005+02:00

Det har vært mye snakk om Liseberg i det siste, nå sist da gondolen på Lisebergstårnet ble stående fast 48 meter over bakken i to timer.

Mandag denne uka ramlet Rainbow-"karusellen" ned, og for to år siden, nøyaktig på samme dag, sviktet bremsesystemet på Lisebergsbanen og mange mennesker ble skadet.

Merkelig nok (1) var vi i parken denne dagen for to år siden, og det var rimelig dramatisk en stund. Vi var på vei bort for å ta akkurat denne berg-og-dalbanen da ulykken skjedde, men møtte ambulanser og sperringer overalt. V

Merkelig nok (2) var vi også på Liseberg sist lørdag, altså to dager før Rainbow kollapset. Vi var der sammen med en venninne av Prinsessen og mammaen hennes. Både Prinsessen og jeg er veldig glade i å kjøre berg-og-dalbane, og vi beroliget de to andre med at "det er klart det er sikkert", og "det er dårlig butikk å skade kundene sine, så det er klart de har kontroll".
Begge jentene fikk helt dilla på å kjøre både Kanonen og Balder, og den siste halvtimen før parken stengte, kjørte de Balder sikkert en fire-fem ganger. Prinsessens venninne hadde i aller høyeste grad overvunnet sin skrekk for tivoli-attraksjoner og var veldig stolt over det.

På den aller siste turen skulle de likevel få en skrekk i livet - i den bratte oppoverbakken aller først stoppet toget brått. Og der hang de i noen skrekkslagne minutter. Prinsessen sa etterpå at hun var sikker på at toget kom til å rase bakover og rett inn i det andre toget som sto på stasjonen, slik vi opplevde sist vi var der. Heldigvis gjorde det ikke det, og turen fortsatte slik den skulle.
De var begge bleke om nebbet da de kom ut, og hadde stort behov for å fortelle om hvordan opplevelsen hadde vært.

Alle disse hendelsene har gjort at selv jeg, som er "for dum til å være redd", har blitt skeptisk. Når Liseberg, som er en stor, veletablert og fast park ikke greier å ha 100% kontroll over attraksjonene sine, hvem har det da? Har Tusenfryd bedre kontrollrutiner? Tør jeg sende mitt hjertegull opp i den gamle metallhaugen de kaller Loopen? Er det bare jeg som begynner å bli gammel og engstelig, eller?

Data-analfabetisme

2008-07-14T23:53:00.004+02:00

Det er ikke ofte jeg engasjerer meg i politikk, men:

Dagbladet skriver om presidentkandidat John Mc Kain som innrømmer i et intervju til The New York Times at han ikke kan bruke internett.
- Andre går på nettet for meg. Jeg er i ferd med å lære meg å bruke internet selv, og snart har jeg det inne så jeg kan gå på nettet selv, sier presidentkandidaten.
Er det mulig? Ok, mannen er 72 år gammel, men det er jo ikke spesielt vanskelig å komme seg på Internett? Og med slike gode rådgivere som han sikkert har for hånden, burde det ikke ta veldig lang tid å få med seg det grunnleggende, slik at man kan lære seg resten på egen hånd (les: surfing for begynnere).
Skal en som ikke engang kan bruke Internett få være president i en av verdens mektigste land? Hvor langt unna folket ditt er du da?

El Vera møbelblogger igjen

2008-07-14T20:30:00.003+02:00

I en butikk i Gøteborg (nærmere bestemt i parfymeavdelingen på NK på Kungsportavenyn), fant jeg denne stolen:

Jeg har jo sett den før, den er jo en klassiker av Eero Aarnio, men jeg har aldri sittet i den. Etter å ha satt meg i denne stolen og latt den dempe alle butikklydene utenfor var jeg solgt. Jeg vil ha en sånn!
(jeg sjekket og fant en butikk som selger den. Bare 53.000,- Bare si fra om du har noen lottogevinster eller evt onkler i Amerika å gi bort...)

Stært fra Rockette

2008-07-13T19:11:00.000+02:00

Takk, Rockette! Denne var skikkelig bra! :-D

Da er jeg i gang...

2008-07-09T23:23:00.003+02:00

...og decluttereringen går så det suser! I dag var jeg på IKEA og kjøpte esker til å ha ting i, og det har allerede kommet noen ting oppi den første esken.

Jeg tenkte at det er sikkert ikke så mange som bryr seg om hva jeg kaster/gir bort/selger og hvor fint og ryddig det blir hos meg etterhvert, så dere skal få slippe å lese om det på denne bloggen. Men hvis dere absolutt VIL se. kan dere besøke min splitter nye declutteringblog - nemlig el Vera decluttererer, som du finner på http://antiskrot.blogspot.com

Wish me luck and determination!

Ferieplaner

2008-07-08T13:35:00.002+02:00

Ferien er endelig innen rekkevidde, og det skal virkelig bli godt å få roa neket litt. Vi har ikke så mange planer, men noe skal vi nok finne på.
Vi tenkte å gjøre Liseberg utrygg (førstemann opp i Balder og Kanonen), og selv om jeg gjerne ville tatt en tur på Spøkhotellet Gasten, tror jeg ikke jeg får med meg noen andre inn der... Men har du sterke nerver, er det absolutt verd å få med seg, for det er VIRKELIG skummelt!!

Utover det får vi se hva vi finner på, Bø Sommarland har vært foreslått, Skara Sommarland likeså, men det er jo så avhengig av været. I fjor gjorde vi jo både Legoland, BonBonland, Hunderfossen og Tivoli, så det er ikke så lett å finne på noe nytt. Litt sårt å tenke på at fjoråret var så bra familiemessig sett, men litt mer utrygg i år. Men jeg kan jo ikke gi opp håpet...

I tillegg skal jeg jo pusse opp litt her hjemme, med tanke på visning og salg. Håper å få litt hjelp til småting som å sette opp lister og sånn, men malingen får jeg vel nesten greie selv. Håper forresten jeg får litt hjelp til det også, men det er litt enklere å gjøre på egen hånd.

Også er jeg postvakt og bilvakt for Engelen og Dronnigsøsteren, da. Så det blir nok ikke bare å sitte på rumpa (som om jeg hadde greid det i mer enn to timer av gangen..).

A!

2008-07-08T13:28:00.003+02:00

Vi fikk A på den andre eksamensinnleveringen vår! A!!!
Det er deilig at alle de timene vi har jobbet med disse to innleveringene faktisk har gitt resultater, men jeg tror det blir en stund til neste gang jeg studerer med full jobb i tillegg.
Nå kan jeg hvertfall ta sommerferie med god samvittighet om noen få dager!
Nevnte jeg forresten at A er høyeste karakter? ;-)

Decluttering

2008-07-08T10:58:00.002+02:00

Det er tydelig at det virkelig er Fullt Hus hos Lin, for hun har slengt seg på decluttering-greie. God idè synes nå jeg, og slenger meg på jeg også. Det er rart hvor mange ting som samler seg opp bare for å lage rot. Ideèn kommer visst fra denne bloggen, og går ut på å kvitte seg meg ting man ikke bruker, ikke trenger, ødelagte ting, som f.eks den kjempefine koppen som har en sprekk så du egentlig ikke får brukt den, men så er den jo så fin...

Siden jeg planlegger å flytte innen nærmeste framtid, er det greit å starte allerede nå! I dag har hodepinen holdt sitt faste grep rundt bakhodet mitt, men i morgen - da skal jeg starte min decluttering-kampanje her hjemme. Nærmeste loppemarked bør prise seg lykkelig!

...og så de lyse sidene:

2008-07-06T20:29:00.007+02:00

Når hjertesukket nå er sukket, får man jo forsøke å se på de gode tingene livet har å by på også.
For det første satte jeg stor pris på at Thomas Voekler tok klatretrøya i le Tour de France i går, og at han fremdeles har den på (Selv om jeg ikke akkurat ville nektet ham å ta den av seg *sikle*). Så vant jo Thor Hushovd dagens etappe, og det er også moro. Stå på gutter, gleder meg til å følge med videre!

Snill som jeg er, var jeg med en av mine aller besteste bestevenner for å handle til ferien i går. Det endte med at jeg handlet minst like mye selv. Det er rart det der, av og til finner man absolutt ingenting av det man trenger, mens andre dager dukker de opp i fleng. Så jeg fikk kjøpt meg to par sko til litt penere bruk enn de hundre joggeskoene mine, tre t-skjorter, ny veske og av alle utrolige ting fikk jeg faktisk tak i en bikini som satt som et skudd!! Ikke verst - det er ikke alltid like enkelt å finne sånt når man ikke akkurat er modellslank. Og ikke nok med at jeg fikk tak i bikini, men jeg fikk faktisk tak i to forskjellige bikinitopper også, så jeg har litt å bytte på med. Det er nesten så jeg ikke tror det selv! (men det gjør jeg jo, for ser jeg ut av vinduet er det tydelig at bikinien ikke akkurat får anvendelse med det første). Uansett - takk til Kapp Ahl for overraskende bra utvalg til en overraskende bra pris!

For et øyeblikk siden var jeg også glad for at Vålerenga ledet med ett mål over Stabææææk, men det ga seg ganske fort, siden Stabæææææk akkurat utliknet. Hmpf.

Forresten så var jeg på kino i dag sammen med tidligere nevnte venninne og så "Legenden om Narnia - Prins Caspian". Den var full av flotte filmeffekter, mye action og kjekke menn, men den greide ikke helt å trollbinde meg. Den var kul altså, og den ender muligens i DVD-hylla mi (hvilket sier ganske mye, siden jeg har kun de filmene jeg liker aller best der), men den manglet litt magi. Terningkast: 4

Og NÅ er jeg glad, for Vålerenga scoret mot Stabææææk igjen! Kom igjen, Enga!!

Til sist vil jeg bare anbefale en tur innom Virrvarr og lese hennes blogginnlegg "Det er godt å være naken", for det er veldig mye sant i det hun sier. Den beste måten å få bedre kroppsselvtillit på, er å være sammen med mennesker som er enten nakne eller i bikini - da ser man mangfoldet og innser at det jammen ikke er noe galt med ens egen kropp!

Ups and downs

2008-07-06T19:53:00.004+02:00

...et lite hjertesukk:
Livet er litt bergogdalbane for tiden. Det har vel forresten vært bergogdalbane i livet mitt de siste 13 årene, mer eller mindre. så jeg burde vel være vant til det. Men det hadde vært hyggelig om livet en gang kunne settle down, liksom. Det hadde vært deilig å kunne lene seg litt tilbake og føle seg trygg og tilfreds, at de viktigste behovene ble dekket. Ikke henge i løse lufta og aldri vite helt hva som skjer, hvor man står og hvordan ferien blir, høsten, neste jul, neste bursdag. Det hadde vært hyggelig å ha noen å komme hjem til, noen som var der, noen å feire høytider sammen med. En støtte, en å regne med, diskutere med, kline med og le sammen med.
Hvorfor er det så vanskelig? Hvorfor kan ikke noen ta vare på meg for en gangs skyld? Hvorfor er det jeg som skal måtte ta konsekvensene hele tiden?
Må jeg stå enda mer opp for meg selv enn jeg allerede gjør? Kan ikke noen se igjennom det harde skallet og se at det er helt mykt innenfor og at jeg må behandles deretter?
Jeg orker ikke denne tomheten og usikkerheten lenger...

Egglegging

2008-07-02T15:54:00.003+02:00

På jobben i dag snakket jeg med min yndlingskundemottaker Petter hos Møller Bil Ryen. Han er en fantastisk flott og morsom kar (hei, Petter!). Som vanlig tullet og fleipet vi mye i løpet av samtalen, som jeg i skrivende stund ikke husker hva dreide seg om engang.

Litt senere kom jeg på at jeg skulle gjøre månedens gode gjerning; nemlig å hjelpe en venninne å få fikset et dekk. Jeg kastet meg på telefonen til Petter, som ikke svarte. Jeg ringte sentralbordet, for jeg tenkte kanskje at de kunne se om han var opptatt. Det var han tydeligvis ikke, for jeg ble satt direkte over.
"Hallo", sa det i andre enden. Jeg fortsatte på vår fleipete samtale fra tidligere, og da han sa "Hæ?" fordi det var noe han ikke hørte, repliserte jeg: " Har du vatt i øra, eller?!". Han fortsatte som om ingenting skulle ha skjedd, og henviste meg til en annen avdeling hos dem. Da begynte jeg å fatte mistanke, og en ilende følelse av å ha bæsja skikkelig i skuffen bredte seg, sammen med en høyrød farge i kinnene. "Det ER Petter jeg snakker med nå...?" sa jeg forsiktig. Men det var det jo ikke, og jeg bablet fram en eller annen forklaring om at jeg trodde det var Petter og at jeg ikke kjente igjen stemmen og...ja. Skikkelig flaut.

Heldigvis tok han det pent, og Petter fikk seg også en god latter da jeg fortalte ham det senere på dagen. Men det spørs nok om ikke jeg er blitt "hu dama med vatt i øra" på Møller Bil Ryen nå...

T.G.I.F!

2008-06-27T20:49:00.002+02:00

Det har vært en lang, strevsom, morsom, givende og spennende uke.
Det tar på å begynne i ny jobb, det er mange inntrykk som skal fordøyes, masse informasjon, ny lærdom og en drøss andre ting å forholde seg til. Det har vært slitsomt, men jeg sitter igjen med en følelse av at dette må bli bra, og det er vel det viktigste!

Nå ser jeg fram til en helg der jeg skal være med i NM i avslapning i grenen "sofaen kaller".
(I tillegg til NM i rydding og vasking, men i forhold til kjøret de siste ukene er jo det for rene avslapningen å regne.)

Jeg surfet forresten innom www.raumerrittet.no, og sannelig var det lagt ut bilder fra rittet den 6. juni. Og joda - linselusa var med der, bare se!

Jippi!!

2008-06-23T23:32:00.001+02:00

Vi fikk B på den ene av de to innleverte eksamenene våre!!!
Gjett om jeg er happy!!

Den første dagen etter den siste

2008-06-23T22:18:00.004+02:00

Etter en fryktelig festlig og fuktig helg i førti-årslag i Danmark, innhenter hverdagen en ganske fort. Så i dag var det første dag i ny jobb. Det gikk greit, og det er myyye morsomt å ta tak i, men selvfølgelig mye å sette seg inn i. Men jeg har troen på at dette blir bra!

Etter jobb var det en snartur ned til min tatovør, Marianne på Kunst Med Puls. Jeg hadde noen ideèr, og Marianne er veldig flink til å trekke ut essensen i det jeg sier og få det ned på papiret så jeg sier "Ja! Det var AKKURAT sånn jeg mente" og hvine av fryd.
Så nå har jeg to prosjekter på gang, datoen er satt og jeg gleeeeder meg til å få et kunstverk til på kroppen som gjør sitt til å få helhetsinntrykket til å bli mer symmetrisk.

Forresten har jeg fulgtjeg Iversens oppfordring og laget min egen superhelt - WonderVera. Så slik ser jeg altså ut når jeg er ute og redder verden fra...eh...noe skummelt:

Den siste dagen...

2008-06-19T14:56:00.002+02:00

Nå har vi akkurat spist kringle, siden vi skulle markere at jeg slutter i IT-avdelingen.
Etterpå måtte jeg sitte (rød som en peon) i en stol i midten, mens alle mine nesten 50 kolleger sto rundt meg. Thomas Sjef sa masse pent om meg, blant annet trakk han fram noe fra min gamle CV om målene mine om å jobbe med web og internett... "Det tok bare 8 år før du kom dit"...

Etterpå fikk jeg to konvolutter, og en diiiiger presang. Oppi den digre esken var det masse papir, tomesker og søppel - men helt nederst lå det et spill - nemlig Guitar Hero III for PS3!!!! WOW!! Jeg kunne ikke ha fått noe bedre!
I tillegg fikk jeg blomster, et kort der alle hadde signert og et gavekort på 300,-.
Det er vanskelig å ikke bli rørt i en sådan stund, så for å finne på noe for at det ikke skulle syntes så godt, klemte jeg alle de som sto rundt meg etter tur. Det ble mange klemmer.

For noen fantastiske kolleger jeg har! Det er godt jeg ikke skal flytte ut av huset her, så når jeg savner dem som mest (hvilket vil si ganske ofte) kan jeg bare stikke ned å få litt sosialt påfyll.
Men det blir neste uke. Nå skal jeg forsøke å lande, jeg er rød i kinna og høy på oppmerksomhet, og det vil jeg sikkert være en stund.