tag:blogger.com,1999:blog-326229492009-07-04T00:57:58.570+02:00othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.comBlogger618125tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-20678410070170448632009-07-04T00:57:00.001+02:002009-07-04T00:57:58.576+02:00

Säg till om jag stör,sa han när han steg in,så går jag med detsamma.Du bara inte stör,svarade jag,du rubbar hela min existens.Välkommen.eva kilpi

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-19319011207452921462009-05-04T00:39:00.002+02:002009-05-04T00:41:30.110+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-10400453820958258922009-05-04T00:30:00.000+02:002009-05-04T00:31:54.410+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-41938285214522097032009-05-04T00:27:00.001+02:002009-05-04T00:30:48.905+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-27034841120849948522009-03-17T22:57:00.004+01:002009-03-17T23:54:11.866+01:00

Du ser mer trist ut enn sjuk. Du ser på meg og smiler litt. Det er i hodet ditt. Du må ikke tenke mer på at du føler deg så dårlig. Legg deg og slapp av, ikke tenk mer. Du kysser meg på munnen. Jeg kjenner at kvalmen og svimmelheten letter et øyeblikk og erstattes av det varme suget som du gir meg uansett om du er her eller ikke; bare tanken på at du er fremkaller det. Jeg smiler svakt når du går

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-56091185589847410052009-02-10T09:21:00.003+01:002009-02-10T09:28:39.841+01:00

Noen menn er mer undertrykte enn andre og da kan det være greit å benytte seg av mindre undertrykte menns signatur for å få ting sagt...Jeg liker ikke at det tilsynelatende er en sammenheng mellom det en mann gjør og det han sier. Det gjør utvalget ganske så lite for oss som syns at et skikkelig mannfolk ville vært ok å ta en prat med i ny og ne.

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-7052568375032157952009-02-08T15:30:00.002+01:002009-02-08T15:34:10.392+01:00

§ 1. Samfunnet skal så langt råd er sikre alle barns betingelser for en trygg oppvekst. Som et ledd i dette arbeidet skal samfunnet sørge for at alle får etisk veiledning, seksualopplysning, kunnskaper om samlivsspørsmål og tilbud om familieplanlegging, for derved å skape en ansvarsbevisst holdning til disse spørsmål slik at antallet svangerskapsavbrudd blir lavest mulig.Tidlig samme morgen satt

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-77909321081329201772009-01-28T02:23:00.003+01:002009-01-28T02:44:30.621+01:00

Du formulerte det litt underlig og jeg husker det enda. Du må aldri kvitte deg med håret ditt. Det var det du sa. Om det var lengden du siktet til eller hva det var, det vet jeg ikke. Vi møttes bare den ene gangen. Jeg husker ikke lengre men jeg antar at du kjente på håret mitt. Det har en helt spesiell tekstur, grovt og kanskje uventet siden resten av meg er mykt utformet? Selv beskriver jeg det

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-24237980310705312442009-01-26T22:08:00.003+01:002009-01-26T22:19:00.590+01:00

Det er lenge siden jeg har grått så mye og så ofte i løpet av en begrenest periode av livet mitt. Jeg kan faktisk ikke huske at det har skjedd før. Ikke på denne måten. Jeg innser at det kan være at jeg gir nå mer farge, lys og mening enn da. Men er ikke nå alltid er mer enn da? Bare fordi det er nå. Og nå er med deg. Og jeg innser at å begynne med å si at det har vært flere tårer enn noen gang

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-58748683497570331892009-01-18T00:42:00.002+01:002009-01-18T01:09:13.678+01:00

Hva dagene består av? Lukter, øyeblikksbilder og følelser. Jeg vasket kopper i dag. En ildfastform hadde stått i fire dager i vann. Sausen som skulle løsnes fra den blanke hvite overflaten var tikka masala. Masalaen blandet med flere dager gammelt vann var sterk og minnet meg om ett eller annet. Intuitivt tenkte jeg på mandleoljen som jeg brukte da jeg drev med porseleensmaling da jeg var i

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-51972496253050335482009-01-08T22:36:00.003+01:002009-01-08T22:48:22.431+01:00

Det er ikke det at jeg ikke tror jeg har noe å si. Det kjentes bare litt ut som om verden ble så liten og fokusert på en ting, ett menneske. At det ble for mye å skulle si noe om hvordan omstendighetene rev og slet i meg. Hvordan ett eneste menneske kunne okkupere hele meg, kroppen, tankene og til og med drømmene mine. Og hvordan denne okkupasjonene føltes så ønsket men alt var allikevel så feil.

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-39802982401504598282008-12-06T02:27:00.005+01:002009-01-27T00:31:30.435+01:00

Du kommer bortover gangen, sakte. Ikke nølende men kanskje avventende. Jeg sier at jeg syns jeg er modig. Du smiler og er enig. Du virker overrasket over at du er invitert; uten forbehold. At jeg er så varm og kommer så nært. Selv har jeg tenkt gang på gang over hvordan det føles å være nær deg; hvor trygg jeg føler meg. En følelse som ville vært beskrevet som irrasjonell av de fleste som har for

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-61764097078247981442008-12-05T01:29:00.000+01:002008-12-05T01:30:16.983+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-27980373928575783262008-12-03T23:28:00.005+01:002008-12-03T23:45:48.483+01:00

I den blå posen har jeg fisk, i den hvite grønnsaker. Jeg har regnet på det og funnet ut at pengene kanskje holder til lønning. Fisken er uansvarlig dyr for en som kommer fra nord, det i alle fall det opphavet sier hver gang det kommer opp hva som skal til i finanser for å få seg en anstendig fiskemiddag i hovedstaden. Jeg får også påpekt at den kan nepe være fersk. Jeg spiser min fisk med glede,

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-35749424021138030352008-12-03T13:36:00.000+01:002008-12-03T13:37:20.514+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-51517811696825105652008-11-17T22:45:00.000+01:002008-11-17T22:46:11.222+01:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-80477552606083699282008-11-17T21:59:00.003+01:002008-11-17T22:09:06.953+01:00

Sorry, har ordnet med hvit bakgrunn og sort skrift igjen. Det betyr kanskje at jeg har tenkt å skrive litt oftere og mer. For jeg syns heller ikke hvit skrift på sort bakgrunn er særlig leservennlig. Flere linjeskift kan jeg ikke love. Gud forby, det kunne jo bli system i tankene av sånt og jeg ble til dels forstått. Jeg tror jeg er en sånn kvinne uten for mange linjeskift og det er der alt

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-51642028440415424322008-11-17T21:19:00.004+01:002008-11-17T23:17:35.890+01:00

Han kommer ut den ene døra på den blå trikken, jeg drar han inn i den neste. Med røde tusjprikker i ansiktet sitter han og spiser fraværende på maten jeg har tatt med. Først tror jeg at han er syk og har fått utslett. Han forteller alvorlig at en i klassen har dekorert han og at han ikke ville. Synålen han har i hånden legges på bunnen av sekken. Jeg er trøtt og kikker ut av vinduet og innser at

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-67191507559347474362008-10-30T21:20:00.003+01:002008-10-30T21:24:03.320+01:00

...jeg vil påstå at om jeg fikk en krone for alle tankene mine så ville jeg figurert høyt på lista over verdens rikeste. Uten at det nødvendigvis er en bra ting å tro og vite at en har så mange tanker eller å være blandt de rikeste...

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-40946557944024416062008-10-20T00:13:00.003+02:002008-10-30T21:18:24.359+01:00

Det er søndag og sola er skarp på den skyfrie høsthimmelen. Med solbriller på blir høstløvet gullfarget og himmelen dypblå. Det føles som jeg ser alt så mye dårligere selv om fargene på mange måter blir mer levende. Den indiske sjappa får sitt tredje besøk av meg denne helga. Sist var på vei hjem fra byen. Jeg var full av rom, gin og savn. Ikke at det vistes. Jeg fikk maten i en hvit pose som slo

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-29145522032990398142008-10-13T00:21:00.001+02:002008-10-13T00:24:38.014+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-37575881441536882892008-10-13T00:13:00.000+02:002008-10-13T00:14:40.731+02:00

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-8041622481302351022008-10-12T23:10:00.003+02:002008-10-12T23:44:04.766+02:00

Jeg er på vei hjem. Et gult høstløv treffer den våte asfalten. Den svake lyden treffer meg tungt i brystkassen. Presset er vondt og konstant. Jeg vet kun en ting med sikkerhet. Jeg har ikke forstått hva du vil men det har ikke du heller. Jeg har sagt hva jeg vil men er ikke en gang sikker på det lengre. For mitt valg av deg er ugyldig om du ikke fysisk er tilstedet og gjør valget til en realitet.

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-32856467440429593432008-10-12T20:59:00.005+02:002008-10-13T00:16:50.044+02:00

Det var garantert tidlig på morgenen. Rullegardina i bambus fra IKEA var trukket ned over det ene vinduet i den lille glassverandaen min. Før dagslyset kom hadde du gått ut for å røyke. Jeg hadde kommet ut med bare et hvitt bomullspledd rundt meg. Du satt der naken og så tankefull ut; smilte og sa ingenting. Jeg hadde sluppet teppet i gulvet og satt meg på fanget ditt. Du var hard og alvoret i

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-32622949.post-71414528447569525772008-09-28T16:14:00.005+02:002008-09-28T17:01:28.016+02:00

Det syns jeg er så utrolig rart med deg, Othilie. Du er så utrolig fordomsfull mot en del ting mens andre er du grenseløs på. Vi snakket om norsk bondekost, mat uten farge og smak og med masse konsistens som setter seg fast i halsen på meg. Jeg hadde det i hodet da jeg la hånda om kveldens antatt siste kalde pils før vi skulle hjem og jeg skulle fylle senga mi halvveis opp og savne han som for

othiliehttp://www.blogger.com/profile/05002734817476081021noreply@blogger.com0