Jobb Med Blogg

Måneis

2009-11-13T22:10:00.005+01:00

Jeg hadde endel morsomheter på tunga. Frossen ost. Måneis med pistasj. Bad moon freezing.
De var ikke så gøyale. Det er morsomst for Knut Jørgen Røed Ødegaard, men for ham er det til gjengjeld veldig festlig.

Is = vann = liv? Må bare få tint det, så det kan gro frem en liten sivilisasjon der oppe... Jeg klarer ikke å la være å tenke at hvis det vi mennesker gjør med jorda er så ille som alle sier - kanskje vi skal la resten av verdensrommet være i fred?

På den annen side - spennende er det.

Stakkars Rolf

2009-11-12T10:32:00.003+01:00

Nå blir Rolf Ingdahl Jensen uglesett på Facebook igjen. Jeg fikk akkurat en ny advarsel om den stakkars mannen. Skjønte det var noe på gang, siden det forrige innlegget mitt om saken har fått uhorvelig mange besøk de siste dagene. Lurer på hva han har gjort for å fortjene dette...

Helse - Norge, # 2

2009-11-12T09:13:00.004+01:00

Jeg må bare skrive om dette... En oppfølger til innlegget under, En Liten Historie Fra Helse - Norge.

Faren til vår venninne er nå hjemme igjen fra sykehuset. Han kan ikke lenger sette ben under seg, og bedømmes "heldigvis" å være for syk til å ta turen til sykehjemmet hver dag. Han skal nå ha døgnkontinuerlig pleie hjemme. Han er 82 år gammel, har nylig hatt et massivt hjerteinfarkt og et hjerneslag, og er blitt dement og 100% pleietrengende i løpet av 14 dager.

Da beskjeden kom, måtte datteren, som var på jobb, sette hardt mot hardt for i det hele tatt å komme i kontakt med de ansvarlige i hjemmetjenesten. Hun krevde da at faren fikk en egnet seng, slik at det var mulig å stelle ham i sengen på en forsvarlig måte. Hun krevde også en forsikring om at det ville være en pleier tilstede når faren kom hjem. Noe hun til slutt fikk. Sengen skulle komme dagen etter - altså i dag. Det ble også klart at faren nå var kommunens pasient og ansvar, noe hun tidligere hadde fått høre at han ikke var.

Situasjonen er altså tilsynelatende noe bedre for pasienten. Han slipper lange, utmattende dager som dagpasient i en stol, og får ro. De pårørende slipper å bekymre seg for det, men skal altså ha ulike fremmede i hus 24 timer i døgnet. Mor har flyttet ut av rommet sitt i første etasje - det går så lenge hun kan gå i trappen. Hun hadde også et slag i sommer... Positivt er det selvsagt at hun slipper å være alene, og at datteren kan gå på jobb, og forsøke å ta mentalt "fri" av og til.

Erfaringen datteren har hatt, tilsier likevel at hun fortsatt kommer til å bekymre seg. Kommer pleierne når de skal? Man må være to for å stelle pasienten - er det backup tilgjengelig når pleieren trenger hjelp? Pleierne er hjelpepleiere og medisinstudenter. Hva skjer neste gang en av dem føler ansvaret for tungt å bære alene - blir det ny bomtur til sykehuset da? Hvordan har mor det oppi alt dette?

Den menneskelige faktor er en ting. Hjemmet invaderes, pårørende er utrygge, de blir slitne og fortvilet over å måtte kjempe for noe som burde være selvsagt i dagens samfunn. Men så begynner jeg å lure på hvordan dette kan forsvares budsjettmessig. Man behøver ikke være Einstein for å regne ut at dette umulig kan være billig. Hvis pleierne tjener 200 kroner pr. time, blir det en månedsutgift på kr. 144000,-. Det er over 1,7 millioner i året, og det med en forsiktig anslått timepris, der verken kjøregodtgjørelse, backup fra sykehjemmet eller vikarbyråets fortjeneste er regnet med. Ifølge kommunens egne rapporter er det 1 million kroner mer enn hva en sykehjemsplass koster, her eller andre steder. Det finnes ikke plasser? Vel, datteren har aldri fått svar på hva som er blitt gjort for å finne plass andre steder.

Jeg må innrømme at paranoiaen setter inn hos meg. Det er vedtatt å innføre eiendomsskatt i kommunen. Dette er selvsagt ikke populært, og jeg mistenker faktisk organisasjonen for ved sin passivitet å gjøre sitt til at folk skal "forstå" at skatten er løsningen på alle kommunens problemer. Og at en uskyldig gammel mann og hans familie er blitt brikker i et politisk spill. Jeg håper jeg tar feil.

Se også denne artikkelen i Aftenposten. Det er ikke bra andre steder heller, ikke at det er noen trøst.

En Liten Historie Fra Helse-Norge

2009-11-10T10:20:00.004+01:00

På fredag får vi telefon fra en fortvilet venninne: faren, som er 82 år gammel, og som var selvgående og klar inntil for 14 dager siden, blir sendt hjem fra sykehus, hvor han er blitt behandlet for et massivt hjerteinfarkt og hjerneslag. Han er nå blitt dement, og 100% pleietrengende.

Inntaksteamet på det lokale sykehjemmet gir datteren beskjed om at mannen skal ha døgnkontinuerlig pleie på følgende måte: det skal være en pleier hjemme hos dem hele tiden på kveld og natt. På dagtid skal pasienten kjøres til sykehjemmet. Der har de ikke noen seng til ham - han skal tilbringe dagene i en stol - i beste fall i en sofa - og kjøres hjem igjen på kvelden.

Datteren er bosatt en times kjøretur fra foreldrenes hjem, og har full jobb. Hun har pendlet de siste ukene, da mor ikke kan være alene om natten. Hun er sliten og fortvilet.

Pasienten ankommer hjemmet klokken 7 fredag kveld. Samtidig kommer en svensk hjelpepleier, rekvirert via et vikarbyrå, som inntil hun hadde krysset grensen, trodde hun skulle våke over en pasient på sykehjemmet, med et pleiefaglig team i ryggen. Hun er lettere sjokkskadd, men gjør så godt hun kan. Klokken 8 ankommer en sykepleier fra hjemmetjenesten. Hun presterer å refse de pårørende fordi det ikke er bleier i huset, og sier det ikke er kommunens ansvar. Datteren eksploderer (bra for henne!), og sykepleieren fremskaffer 4 bleier. Som situasjonen er, holder det kanskje over natten.

Datteren føler seg helt hjelpeløs i forhold til pleie av faren, og føler dessuten at moren og hun er fratatt all form for kontroll over eget hjem - de blir nå invadert, og er en filial av sykehjemmet, uten medisinsk fagmiljø eller hjelpemidler.

Nattevakten ankommer. Nok en svenske, denne gang en medisinerstudent. Pasienten har en veldig urolig natt, og blir hentet til sykehjemmet neste morgen. Der må han "låses fast" til stolen med et bord for ikke å falle ut - han sovner hele tiden. Blir fraktet hjem igjen om kvelden, sover litt, men har nok en urolig natt. Tilbake til sykehjemmet søndag.

Søndag kveld, ny vri: man "glemmer" å sende hjem pasienten - det finnes dessuten ikke noen pleier til kveldsskiftet. Pårørende må selv besørge transport (Pasienten må ha hjelp av 2 mann for å kunne gå), og nattevakten blir beordret på jobb tidlig. Ekstrabonus: de som er på jobb på hjemmet vet ikke hva pasienten heter...

Imens forsøker datteren å få de ansvarlige i tale. Hun får mange artige beskjeder: Det finnes ikke plass. Det begynner å bli fullt i nabokommunene også. Pasienten er IKKE hjemmesykepleiens ansvar (OK - de rekvirerer altså svenske vikarer av sitt hjertes godhet???). Man forstår at det er vanskelig, men... Datteren blir spurt om hun kanskje har noe forslag? Man lover at faren skal få bruke sofaen på dagtid...

Mandag kontakter datteren Fylkeslegen, som karakteriserer det hele som uverdig og ulovlig, anbefaler henne å skrive en klage, og sier at det blir sak av det.

Natt til tirsdag: nattevakten føler seg ukomfortabel med ansvaret - det er dessuten nærmest umulig å stelle pasienten i sengen, siden det ikke finnes noen form for hjelpemidler. Han mener pasienten har det bedre på sykehus, og rekvirerer derfor ambulanse. Ambulansefolkene forteller datteren at pasienten sannsynligvis vil bli sendt hjem igjen, da han ikke skal ha behandling, bare stell. De lover å ringe hvis pasienten kommer hjem. Nattevakten drar sin vei, men gir henne mobilnummeret sitt, i tilfelle faren blir sendt hjem igjen. Hun har også nummeret til hjemmesykepleiens vakttelefon, som hun forsøker å ringe, men får ikke svar. Klokken er litt over 2 på natten.

Nå ringer hun i sin fortvilelse meg. Hva kan man gjøre, annet enn å formidle støtte, og være en skulder å gråte på? Jeg ber henne forsøke å sove litt frem til far sannsynligvis kommer tilbake, og råder henne til å gi sykehuset nummeret til nattevakten når de ringer.

Noe hun antakelig har gjort. Jeg ringte halv ti i dag, og traff en sykepleier fra hjemmetjenesten, som fortalte at alle sov, og at hun skulle sitte der til legen kom. Mannen har dermed blitt sendt hjem i natt, men noen har forhåpentligvis laget vei i vellinga, og lagt ansvaret der det hører hjemme.

Uverdig, uverdig, uverdig!!!

Sykehusenes budsjetter får bare sprekke. Kommuneøkonomien går ad undas, men vi kan ikke behandle mennesker på denne måten. Nå er snart Oljefondet tilbake på "normalt" nivå, så mens man krangler om hvem som skal betale hva, er man faktisk nødt til å sørge for at folk får en verdig avslutning på livet. "Alle" er imot aktiv dødshjelp, men hva heter det når man behandler folk på denne måten?

Mandagstema 9.11.09 - Musikk

2009-11-09T09:39:00.005+01:00

Jeg har bestemt meg for å delta på Mandagstema.

Det skulle være mulig å huske det - mandag er den dagen i uken som kommer oftest... Ukens tema er Musikk - valgt av Petunia.

Musikk var en viktig del av mitt liv. Den er det fortsatt, men nå er den mer i bakgrunnen - den daglige støyen erstattes heller med stillhet når jeg har en mulighet. Men når muligheten byr seg til å sette på en gammel favoritt - da koser jeg meg!
Bildet har kanskje ikke så mye med musikk å gjøre? Jo, faktisk. Den 1. juli i fjor hadde Leonard Cohen konsert på Bislett. Bildet er tatt under "people-watchingen" før konserten. Vi hadde besøk fra USA, av min mors kusine Linda, som er blitt en sann familievenn. Hun er omtrent akkurat like gammel som Mr. Cohen - 75 år - og hadde aldri hørt om mannen.
Hun koste seg glugg ihjel... Siden har hun kjøpt CD'er, og er blitt Cohen-fan god som noen.
Det viser bare at det aldri er for sent. Man kan finne tilbake til musikken, og man kan bli berørt av musikk, uansett alder og livssituasjon. Når den daglige støyen avtar, regner jeg med at musikken vil finne meg igjen også.

Ukens Mandagstema - se flere deltakere her.

Märtha Louise Og Englene

2009-11-05T10:13:00.009+01:00

Av en eller annen grunn har "alle" en mening om Märthas engler. De jeg snakker med, er raske til å avfeie det som sprøyt.
Hvorvidt det er sprøyt eller ikke, har jeg faktisk ingen mening om. Jeg regner meg som agnostiker - altså en som ikke vet. Som sprøyt betraktet, er vel de vedtatte "sannheter" om jomfrufødsel og oppstandelse like gode kandidater som englene.

Og der kommer vi rett inn på det som er underlig: mange av de samme menneskene som sier de feirer Jul fordi Jesus ble født (av en jomfru), og Påske på grunn av at han stod opp fra de døde, kaster engler på båten uten videre. De tar fri i Pinsen på grunn av at disiplene fikk den Hellige Ånd (ja dere, det er derfor...), og på Kristi Himmelfartsdag fordi Jesus steg opp til himmelen, men engler??? Nei, det er bare tull.

Samtidig kommer nissen, juletreet, påskeharen, kyllinger og egg inn som symboler på... hva da? Og engler daler ned i skjul i 90% av norske hjem i slutten av desember. Jeg er helt med på alt som er hyggelig, og har huset fullt av nisser, trær, engler, egg og kaniner til avtalt tid hvert år. Sånn sett følger jeg vel egentlig gamle hedenske skikker... Bortsett fra det med englene. De har sneket seg inn i julepynten som det eneste gjenkjennelige kristne symbolet.

Jeg etterlyser igrunnen bare logikken i denne fordømmelsen. Hvis Märtha ser engler, er det ikke mer underlig enn at Jeanne d'Arc hørte stemmer, eller at den katolske kirke fortsatt driver med åndeutdrivelse ved behov. Spøkelser er dermed heller ikke noe uhørt konsept. Bibelhistorien er full av engler, og hvis jeg ikke husker feil, er den Onde selv en fallen engel.

Nei - skal Märtha fordømmes, så ta ihvertfall konsekvensen av det, og feire Jul og Påske på grunn av Vinter- og Sommersolverv, som før englene dukket opp. Man kan selvfølgelig også la selv prinsesser få tro hva de vil, kjøpe boken og gjøre seg opp en egen mening.

Det vil si - boken kjøper visst folk uansett!

Ikke Alle Fikk Billett Til Neste Års S/M - Happening...

2009-11-04T12:22:00.004+01:00

Birkebeinerrittet 2010 ble fulltegnet på 41 sekunder... Og det etter at årets ritt så sånn ut:
Bildekilde: vg.no

Forstå det den som kan. Svartebørsen får gå i fred for meg...

Gjør-det-selv - Apotek?

2009-11-03T20:14:00.011+01:00

Flere som føler seg litt sånn som dette om dagen?

Kjempegreier. Nå skal vi stille vår egen diagnose, og kjøpe Tamiflu uten resept ved behov. Jeg skal muligens klare diagnosen på meg selv, men på 3-åringen? Sjansen er at jeg, selv om jeg ifølge min mann og andre er en "sykelig uhysterisk" mor, ville kjøre på med Tamiflu ved det minste symptom. 6-åringen er forøvrig igang med både feber og halsvondt, så den som står i apotek-kø på torsdag er nok meg...

Det er bedre enn å ikke få behandling før det er for sent, men jeg synes likevel at det er noe lettvint. Ingen av mine kjære har noe håp om å få vaksine før den 19. november, og nå skyver myndighetene ansvaret for både diagnose og behandling over på meg, hvis de skulle bli syke mens de venter.

Men unnskyld meg, nå må jeg prøve å finne ut av kjente og ukjente bivirkninger av Tamiflu. Jeg må vite hva jeg dytter i mine kjære hvis ansvaret skal være mitt alene.

Oppdatering, 5/11: Tror man virkelig at de som står i kø for å hamstre Tamiflu vil svare "feil" på spørsmålene i skjemaet, og risikere å ikke få medisinen? Folk er seg selv nærmest, og Folkehelsemannen som snakket om hamstring/ikke hamstring som "en tillitssak mellom den enkelte og myndighetene" er mer naiv enn det er lov til å være.

Dette virker på meg som en gigantisk ansvarsfraskrivelse, i og med at myndighetene har vært altfor sent ute med både informasjon og anbefalinger. Man kan selvfølgelig også tro at dette er en salgsgimmick for å bli kvitt lagrene fra den gang fugleinfluensaen ikke herjet likevel. Spørsmålet er bare hvilken type redsel man skal velge å tro på. Redsel for sykdom eller redsel for konspirasjon...

Uansett: jeg føler fortsatt at ansvaret for mine kjære er mitt - skjemaet tjener kun til at myndighetene skal ha sitt på det tørre, om svarene er reelle eller ikke. Og at apotekansatte, som er i første linje både overfor bekreftet og ubekreftet smitte, ikke er blitt prioritert mht vaksine, er vel mildt sagt underlig, eller?

Jeg kommer til å forsøke å gjøre mitt for å unngå at mine små havner på "gjør-det-selv-hospitalet" (barneavdelingen...). Jeg holder dem hjemme ved minste tegn til harking eller feber. Mer kan jeg ikke gjøre foreløpig.

Adsense Og Jeg

2009-11-03T09:46:00.007+01:00

Jeg har fått "lønn" fra Google en gang. 100 dollar kom pr. sjekk - jeg tror det var i april. Nå nærmer det seg lønning igjen - tror jeg - det er litt vanskelig å si etter at de gjorde hele greia om til norske kroner.

Det går ikke fort, men etter at jeg startet denne bloggen her har det tatt seg opp litt. Klikk på norske annonser er jevnt over bedre betalt enn engelske, og nordmenn klikker mer.

Som inntektskilde er Adsense-sjekken en kjekk liten overraskelse å få i posten i ny og ne, men ikke akkurat noe å basere livet sitt på. Med tusenvis av besøk daglig hadde det muligens vært annerledes, men der er jeg liksom ikke!

Likevel - det er morsomt å se det dryppe inn litt på Adsense-kontoen, og å lure på hvor lang tid det tar denne gangen. Det er visstnok mange tips & tricks man kan bruke for å få folk til å klikke mer. Jeg har ikke brydd hjernen min så mye med det. Blogger har et utmerket system som nærmest gjør jobben for meg, og det er greit nok. Inntekten ville antakelig ikke økt nok til å rettferdiggjøre tidsbruken likevel.

Det er nok mer å hente i å forsøke å få mer besøk. Eller finne en nisje "alle" vil lese om, og starte en blogg om det. Eller få meg en jobb. Kontroversielle tanker på en tirsdag...

Alvorlig talt: en ping på Twingly hver dag, med 200 besøk hver gang, gir 6000 besøk pr. måned. Et hederlig resultat, og metoden er grei. Det er bare det at det ikke alltid er saker å koble til som jeg orker å skrive om. Reality-stjerner og Lommemenner er ikke min greie, for å ta noen eksempler fra dagens nyhetsbilde.
Man kan også gjøre som Sindre i Glabladet, og skrive gode artikler suget av eget bryst daglig. Det er dessverre ikke alle forunt å få til, men Sindre gjør det - all ære til ham! Bygger man en blogg-merkevare på den måten, kan man også selge reklame direkte. Penger i kassen, uavhengig av klikk eller leads.
Problemet med et er at man må stikke nakken frem og selge denne merkevaren også. Unorsk, og u-meg. (Jeg bør lese Glabladet oftere. Bygge selvtillit!!!).

Blogging er en hobby for meg, og jeg tror vel ikke at jeg noen gang får mer ut av det enn en bonus-sjekk fra Google i ny og ne, som dekker utgiftene til .com'en min. Men det er jo noe!

Jeg får mer ut av bloggingen, forøvrig: jeg "treffer" folk jeg aldri ellers hadde hørt om, eller hatt kontakt med. Og det er en stor bonus.

PS: Og nå tar Glabladet bloggpause. Was it something I said? Lykke til, Sindre, og velkommen tilbake når du føler for det!

I Gang Igjen?

2009-11-02T09:53:00.009+01:00

For noen år siden mistet vi tilsammen 10 sau til ulven - bokstavelig talt rett utenfor døren her. I tillegg ble mange skadet. Vi bor riktignok i skogen, men det er en times kjørevei til Oslo, og dette er ett av de mest folkerike områdene i landet.

Ulv er flotte dyr, ingen tvil om det. Jeg har ikke noe imot ulven, den gjør det instinktet pålegger den å gjøre. Jeg mener likevel at instinktene til de individene vi har hatt her i området ikke helt passer med det man kan forvente av vill ulv. Den vi hadde her la ned sau for fote, i grålysningen, med naboens billykter rett mot seg. Den brød seg ikke før mannen min var på vei inn til dyra, med mye bråk og fakter. Skal vi ha lov til å skyte ulv for å forsvare oss selv og dyra våre? Vi har, såvidt jeg vet, lov til å skyte løse hunder som gjør det samme.

Andre steder har ulven vært helt inne på gårdsplasser og tatt hunder som har stått i bånd. Eller bare ruslet rundt på tun der lukten av mennesker må ha vært overveldende. Skal de ikke være folkesky? Er det ikke sånn at "de er reddere for deg enn du er for den"?

Det ser ikke sånn ut. Det kan godt hende det er sant for den opprinnelige ville ulven. De vi har hatt heromkring har vært helt annerledes.

Derfor tror jeg ikke på eksperter som sier den ikke er farlig for barn. Et spinkelt vesen på 1 - 1,5 meter som ikke oppfattes som noen trussel kan meget godt oppfattes som et bytte i stedet. Spesielt hvis dyret er i jaktmodus fra før.

Jakthunden som ble drept i Haldenskogene i går er blitt angrepet fra siden, og/eller bakfra. Den har ingen skader i strupeområdet, og har heller ikke rukket å forsvare seg (ingen spor av blod rundt kjeften). Den har altså sannsynligvis vært på flukt - vekk fra ulven. Hunden var sannsynligvis bytte, ikke trussel. Hvor normalt er det å spise en artsfrende?

Vi har fortsatt sau. Hvis det fortsatt finnes ulv i Haldenskogene nå som elgjakta er over, kan den lett vandre hitover. Den gang vi hadde alle angrepene fikk vi satt opp et nattkve til dyra, med et 2 meter høyt, fast gjerde med strømtråd i tillegg. Der skal flokken vår gå i vinter. Da slipper de å være inne i et klamt fjøs, og skal (teoretisk sett) være trygge for ulven. Vi får håpe det stemmer.

Vi som har dyr ute, beskyldes for ikke å ta vare på dem hver gang det er snakk om rovdyr. Da kommer det frem at vi burde gå ute med dyra 24/7 og gjete dem, og hvis ikke det fungerer, burde vi ha dem inne, eller holde oss med ulve- og mannevonde vokterhunder. Samtidig er det slik at de som kjøper maten vi produserer, gjerne ser at både storfe, svin, lam og høns er mest mulig "frittgående", da det gir best dyrevelferd - og også mest velsmakende kjøtt, melk og egg. Maten skal helst være "kortreist", "naturlig" - og ikke minst: billig. Få det til å gå ihop den som kan.

Artig-media, Artig-myndigheter

2009-10-27T08:59:00.007+01:00

Frisk gris, død av naturlige årsaker (jul)

Ingen grunn til panikk. 3 av 11 døde er barn. Men ta det med ro, kjære foreldre. Det er nok tilfeldig.

Det media egentlig sier, er: "Kjør på, få panikk, ungene våre kommer til å dø som fluer. Snik i køen, kjøp vaksine på postordre, gå berserk, slik at vi får noe å skrive om".

Hadde det ikke vært så tragisk, hadde det nesten vært morsomt å observere, hvis man bare hadde befunnet seg på utsiden. Dessverre er vi alle midt oppe i det.

Tilfeldig? Alle disse barna var i de såkalte risikogruppene. Det betyr at hvis myndighetene hadde fått skikk på logistikken sin i takt med risikoøkningen, og så fort vaksinen kom til landet, kunne kanskje noen vært spart. For min del har jeg et "risiko-barn", som kan få vaksine tidligst 12. november. Hvis han vurderes som utsatt av de som bestemmer. I tillegg er vi 7 til i familen uten kjente risikomomenter. Ifølge tallenes tale er vi minst like utsatt - mange av de som er døde var ikke i noen risikogruppe. Vi kan stille oss i kø fra den 19. november. Hvis det hjelper. Den siste gladmeldingen går ut på at alle har fått tilbudet før jul.

Visste ikke myndighetene at vaksinen ville måtte distribueres rundt i landet? Var de for opptatt av å bli gjenvalgt til å tenke på sånt? Med 9 millioner doser bestilt, hadde det kanskje vært mulig å få de første ut så fort de kom til landet, under mottoet: det som er gjort er gjort?

Greit at det mangler bevilgninger til veier her i landet, men vi har da et veinett. Vi har et relativt godt utbygd fly- og togtilbud også. Langs alle disse rutene flyter det varer daglig. Ingen plass i dette landet er mer enn en dagsreise fra Oslo. For vår del tar det under en time å komme seg til hovedstaden. Hvor de forøvrig heller ikke begynner å vaksinere før i begynnelsen av neste måned...

Trengte man en stigning i dødstallene før man bestemte seg om svineinfluensa var farlig eller ikke? Det ser sånn ut. Det ser ut som om man avventet, tok sjanser med menneskers liv, før man gikk ut med en generell advarsel. Samtidig regnet man ut kostnadene for samfunnet hvis mange nok ble sykmeldt og/eller innlagt på sykehus... og kom frem til urovekkende resultater. Det vil rett og slett bli veldig dyrt hvis halve befolkningen må holde senga i 10 dager, mer eller mindre samtidig. Se det er et språk politikere og byråkrater forstår. Dødstall på 500 eller 1000 er abstrakte, men milliarder av kroner i ren kostnad? Da skjer det ting.

For min del er jeg faktisk fortsatt i tvil. Jeg synes argumentene er altfor sprikende. Likevel ville jeg satt pris på om vi hadde hatt et reelt valg. Som det er nå er jeg prisgitt et system som ikke fungerer, samtidig som det kommer motstridende informasjon fra alle hold. Skulle situasjonen tilspisse seg ytterligere, kan jeg ikke gjøre annet enn å vente på tur, høre på medias panikkpropaganda, og håpe det beste.

Og det er ikke bra nok.

Svineinfluensa - Her Også.

2009-10-22T08:34:00.003+02:00

OK. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvilken skremselspropaganda skal jeg høre på? Den som forteller meg at alle bør vaksineres, og at vaksinen er helt trygg, eller den som sier vaksinen er for dårlig utprøvd, og at risikoen er større enn gevinsten?

Uansett er det et spørsmål om statistikk. Er det bedre å risikere død ved å avstå, eller alvorlige bivirkninger ved å ta den? Av en eller annen grunn tror jeg det er lettere å bli rammet av negativ statistikk enn av positiv (jfr Lotto).

Mirakelgutten vår er nok medlem av det som kalles risikogruppen. Han var prematur, og det er usikkert i hvor stor grad lungene hans er svekket. For å unngå å smitte ham, bør vi vel vaksineres alle sammen, eller er det kun den som er utsatt som får tilbudet til å begynne med? Hva med dem vedkommende deler luft med daglig?

Her hos oss begynner de å vaksinere risikogrupper den 12. november (!). Ut fra det som kom frem i går - at bølgen er nært forestående - er vel det lovlig sent. Vaksinen er tilgjengelig, og hvis man virkelig tror det kan bli en pandemi, er det litt underlig at de lokale myndigheter ikke tar dette mer alvorlig.

Sånt svekker troverdigheten - er det virkelig nødvendig, når de som er informert tar så lett på det? Jeg heller mot at vi bør vaksineres, og jeg hører advarslene som kommer fra flere hold. Hvorfor hindres jeg da i å ta de forholdsregler som trengs i tide?

Hvor Greit Er Det?

2009-10-21T08:48:00.004+02:00

Så er sirkuset i gang igjen. Spaltemeter opp og ned om A- B- og C- kjendisers inntekt, formue og skatt. Ministere, TV-personligheter, bønder på jakt etter kjærligheten - ingen slipper unna.

Vi vanlige dødelige slipper unna avisspaltene, men alle som vet hva du heter kan også få greie på hva du tjener. Dyneløftingen vil ingen ende ta, og som så ofte ellers: kikkerne er anonyme.

Georg Apenes i Datatilsynet er betenkt. Han mener skattelistene er en gave til svindlere og skurker av ymse slag. Det er vel ganske innlysende at jo mer informasjon man har om potensielle ofre, jo enklere blir det å svindle dem.

For min egen del, i min vanlige, dødelige tilværelse, er det sånn at jeg vet at mange er nysgjerrige. Ikke nødvendigvis på noen ondskapsfull måte, men på en måte som gjør at slarva går. Det plager meg å vite at folk jeg ikke nødvendigvis synes noe om, eller kjenner, skal kunne tolke "mine" tall etter eget forgodtbefinnende.

Jeg er ikke paranoid, men jeg vet om mennesker som ser frem til denne dagen, og som går igjennom lista av kjente og ukjente med stor iver. Mennesker jeg ville nølt med å fortelle hva jeg har spist til middag, av frykt for hva tolkningen (og slarva) ville føre til. De finnes, og de søker i skattelistene.

Det blir ikke noen store konsekvenser av det. Jeg har ikke noe å skjule, jeg synes bare det er ubehagelig. For dem som på forskjellige måter har "valgt" et liv i rampelyset, og som derfor, ifølge media, må finne seg i at samme media graver i absolutt ALT, må ubehaget stige proposjonalt med kjendisstatusen.

Søker jeg? Nei, faktisk ikke. Men jeg innrømmer at jeg noen ganger har lyst. Det er forøvrig nesten umulig å være på nett uten å komme over en søkeboks eller 3 i løpet av dagen. Jeg er muligens en utdøende rase, men folks dyner har fått ligge fred for meg hittil.

Jobb Hjemmefra Får Ny Betydning

2009-10-19T11:53:00.005+02:00

Om en måneds tid braker det løs. Da starter vi med "Inn På Tunet" her hos oss. Og vi begynner ikke forsiktig, som vi først trodde - vi får inn en ungdomsgruppe på inntil 15 deltakere...

I den anledning har vi ommøblert kjøkkenet vårt, sånn at vi får plass til inntil 17 personer rundt bordet. Etterhvert håper vi å få satt opp en egnet bygning, slik at vi slipper å bruke heimen i den grad, men foreløpig er det sånn.

Hva er så "Inn På Tunet"?

Det er en paraplybetegnelse for tiltak der man bruker gården som ressurs - enten i skolen, innenfor fysisk og psykisk helsevern, eller som arena for arbeidstrening/rehabilitering.
Den gruppen som skal hit til oss, vet vi foreløpig ikke så mye om, men utgangspunktet er å gi et tilbud til ungdom som har falt utenfor på en eller annen måte. De skal inn i et sosialt fellesskap, de skal forsøkes motivert til å gå videre med livene sine, på forskjellige måter.
Alle har de nok ulik bagasje - vår oppgave blir å motivere, og hjelpe dem til å se sine muligheter.

Det blir mye uteliv, med dyr og friluftsliv, skog- og jordbruk, og det blir matlaging og andre inneaktiviteter, innenfor husflid og håndarbeid. Stikkordene blir mestring og sosialt fellesskap. Hva slags aktiviteter vi tilbyr, er antakelig mindre viktig enn den positive følelsen vi håper skal komme ut av det vi gjør.

Vi gleder oss til å ta fatt - og vi har mye å gjøre før den tid!

Dagens Gründerdame - Lise (Oppdatert 19/10)

2009-10-19T10:58:00.001+02:00

Jeg kan jo ikke ha en gründerspalte her på bloggen uten å ha med Lise.
Lise Arvesen eier og driver virrevapp.no, og jeg er så heldig å få lov til å være med på laget.

Virrevapp designer sine egne kolleksjoner, og selger barneklær på nett og på hjemmevisninger. Vi er i overkant av 30 agenter nå, og vi har ikke noe finansimperium i ryggen. Vi har 3 kjempeflotte damer som jobber på kontoret i Drøbak, vi har Elin, som er designer, og vi har Lise, primus motor, inspirator og beintøff forretningskvinne.

Virrevapp begynte egentlig med import av barneklær, og det gikk strykende - helt til produsentene i Frankrike gikk konkurs i tur og orden. Da sto Lise plutselig på et synkende skip, og bestemte seg for å forsøke å redde skuta. Løsningen ble egen, norsk design.

Kundene var begeistret, og Lise og teamet har fortsatt med å begeistre både dem og oss som selger klærne.

Her er et intervju med Lise, publisert på Innovasjon Norge sine sider, under rubrikken: Suksesshistorier!

Oppdatering 19.10: Virrevapp.no ble kåret til "Årets Damebedrift" av damefeber.no onsdag 14. oktober 2009. Gratulerer Lise - stå på!

10 Ting Jeg Har Gjort Mens Jeg Har Vært Offline

2009-10-19T10:10:00.004+02:00

I forrige uke sa modemet mitt takk for seg. Telenor sendte nytt, men det tok sin tid.
I mellomtiden hadde jeg verken email eller blogg... Jeg brukte endel tid i telefonen for å finne ut av saker jeg vanligvis slår opp på nett, men generelt sett hadde jeg MER tid til andre ting.

Her kommer en liste med 10 ting jeg har gjort i uken som var:

Jeg fikk lest opptil flere bøker.
Jeg har ommøblert litt på kjøkkenet.
Jeg er (nesten) a jour med klesvasken.
Jeg er i gang med slamsugingen av heimen etter en lang periode i rullestol.
Jeg har fått frem endel vintertøy.
Jeg rakk å bli ferdig til bursdagsselskapet på onsdag, uten for mye stress...
Jeg har planlagt ommøblering av stuen - det er klart inni hodet mitt, men i og med at flytting av TV innebærer kjøp av flatskjerm, må det vente til finansieringen er i orden.
Jeg har snakket med folk jeg ellers bare sier titt-tei til på facebook.
Jeg har tatt bilder av endel saker som skal ut på finn.no
Jeg har vært sammen med venner.

OK - mye av dette hadde jeg nok gjort selv om jeg hadde hatt nett. Poenget er likevel at Internett, selv om det på mange måter er både tidsbesparende og sosialt, OGSÅ stjeler tid og gjør oss mindre "ekte" sosiale. Vi slenger inn en hilsen på facebook og andre medier, og føler vi har tatt kontakt. Hvor er samtalen ove kaffekoppen blitt av?

Jeg tror jeg må ta den tilbake. Jeg savner den.

Vær Sur, Bli Tynn

2009-10-03T15:40:00.003+02:00

- nå er det visstnok bevist. Er du sur, blir du slank fortere enn om du er blid. Er du blid, er det ikke sikkert du greier å slanke deg i det hele tatt.
Les artikkelen her.

Spørsmålet er om helsegevinsten ved å være positiv veier opp de negative effektene av å være overvektig, og om sur og tynn er bra for helsa i det lange løp.

Forresten: i det lange løp er det ingen som overlever, så jeg holder en knapp på tykk og blid uansett...

Språkforvirring

2009-10-03T13:02:00.006+02:00

Det kan fort gå i surr når man er tle ål.

Når jeg sier: "La den rullen med silkebånd være i fred, du!", så betyr det selvfølgelig: "Ta den rullen med silkebånd og vikle den rundt alle kjøkkenstolene".
Min milde formaning om at toalettpapir ikke er til å rulle ut på badegulvet kan lett misforståes, slik: "Rull ut alt sammen, putt det i bideten, og sett på vannet".

"Det er ikke lurt å klatre opp på kjøkkenbordet - du kan bomme på stolen når du skal ake deg ned igjen" betyr naturligvis: "Kom igjen - opp på bordet med deg, og smell i gulvet mellom to stoler på vei ned".
"Kan du være så snill å la DVD-skuffen stå inne" er en annen måte å si følgende på: "Putt gjerne gulost i DVD-skuffen, kanskje det er en spennende film på den".

Jeg tror jeg må revurdere språkopplæringen i heimen. Eller begynne å skrike og hyle, dra meg i håret, og vente på at...:

"They're coming to take me away, haha. To the funny farm, where life is wonderful all the time..."

Kan noen forøvrig fortelle meg hva som er så spennende med såkalt "reality-TV"? Det har jo ikke noe med noen form for virkelighet å gjøre! Dessuten byr livet på mye mer moro enn som så, hvis man bare gidder å se etter. (For eksempel STORE mengder dopapir i bideten, eller en helt ekte danseoppvisning av den geskjeftige tleåling...)

Nei, Så Fælt.

2009-09-30T18:22:00.009+02:00

En skole i Oslo har innført skvetteforbud på do. Altså må gutta sitte og tisse.

Uhørt, og en hån, sier noen foreldre. Forakt mot gutter, sier de. Snakk om å skyte utenfor mål. Enkel leveregel: De som vasker etter seg selv, kan søle og kline så mye de vil. De andre må følge reglene til dem som vasker.

Se nå nøye på denne innretningen:

Observer så denne:

Ser du noen likhet? Stolen er til å SITTE på, og formen ligner svært på toalettet - en skulle nesten tro at... det også er laget til å SITTE på.

Jeg lurer på - når gutter som MÅ stå og tisse skal noe mer - holder de seg da til de er ferdige med det, og reiser seg og tisser etterpå? Eller går det greit å sitte da? Jeg lurer på mer jeg: nå som gylf i undertøyet er blitt umoderne (og takk for det - maken til "skvettesamler"), må jo buksa ned uansett. Står man oppreist, blir den liggende i en pølse like under, slik man er nødt til å bruke hendene, og skyte hoftene frem for å unngå skvetting. Er det det som er "naturlig"?
Eller kan det anses som like naturlig å ta buksa av, sette seg ned, og la peilepinnen peke mot jord (vann)?

Min lille på 3 år skal få lære seg å sitte på do. Alle ser jo at den er til å sitte på. Da slipper han alle smågutters skrekk også: at setet faller ned mens den lille blindtarmen ligger på porselen... Å stå og tisse kan han gjøre ute i skogen, eller om han og pappa skulle treffe på et pissoar. Hvis han rekker opp, da.

Nei - skyte på blink kan han gjøre med ball eller gevær. Kjenner jeg gutter rett, får han tatt nok på den likevel...

Pep-Talk. Jeg, Jeg, Jeg.

2009-09-29T09:48:00.005+02:00

Yes, we can?
Jada.
Akkurat nå føler jeg ikke at jeg kan noe som helst. Skulle fjernet en skrue i leggen på torsdag - det ble utsatt til mandag. Noen ganger skal det ikke mer til for å få en mamma i rullings ned i kjelleren. 4 dager til uten fremgang...
Jeg lengter etter litt fremgang!

Jada.
Jeg vet det blir vondt å begynne å gå igjen - men da er jeg ihvertfall i gang. Nå er livet en endeløs rekke med: - når mamma kan gå, DA skal vi... - når jeg er oppe på 2, DA kan jeg... - jeg gleder meg til jeg kan...

Bare det å kjøre bil, for eksempel. Noen som vet hvor frustrerende det er å ikke kunne bevege seg lenger enn ut i hagen uten hjelp og ledsager?

Ja. Mange vet det. Jeg ER takknemlig for at det for meg ser ut til å være midlertidig. Jeg sier "ser ut", fordi jeg ikke vet hvor mye mobilitet det er mulig å få tilbake i en klumpfotoperert, brukket ankel når man er 45. Det jeg vet, er at jeg kommer til å kjøre bil igjen. Sannsynligvis forblir jeg halt, men jeg vet også at jeg kommer opp på 2, på en eller annen måte, og det er jeg takknemlig for.
Mange lever i den frustrasjonen jeg føler nå i årevis. Det slipper jeg, heldigvis.

Det er mye å være glad for, og som regel greier jeg å finne det frem og kjenne på det, men akkurat nå har jeg bare lyst til å komme i gang med resten av livet.

Here endeth today's klagesang.

Påkledd/Avkledd?

2009-09-26T11:33:00.005+02:00

Hvis dette er en avkledd rumpe:

- betyr det at dette er en påkledd en?

Bildet av Pamelas påkledde(?) ende er fra Dagbladet.no....

Kolleksjonen er fra Richie Rich. Han har ikke slitt seg ut denne sesongen....

Har Kalle Anka En Søster? Helt Klart!

2009-09-26T10:21:00.000+02:00

Publisert fredag - med oppdatering lørdag...

Hva har denne damen gjort, da? Mishandlet mannen sin, og nå angrer hun seg foran hele verden?

Vel - alle kan jo være uheldig, og treffe folk når man kaster ting. Det gjør man jo stadig vekk. Kanskje det ble for mye "My Way" fra gamle Hr. Anka.

At det er kvinnens jobb å tilfrdsstille mannen - det er vel ikke noe nytt. Jeg synes det er helt greit å si det også, hvis man bare får med seg den andre siden av bildet i tillegg: Det er mannens jobb å tilfredsstille kvinnen.

Oppfylles begge disse kriterier - og ikke bare i senga, gutter og jenter - da er grunnlaget lagt for et godt samliv. Hvis man bare slutter å kaste ting på hverandre.

Skal man først strø om seg med Donald Duck - logikk, får man gjøre det ordentlig.

Håper på grillet anka i kveld, Skavlan...

Oppdatering - etter avsluttet gullrekke: Anka greide seg etter forholdene bra, hun. Selv om hun ser ut til å ha glemt hvordan det er å ikke ha 40 mål "hage" og 5 mål hus.
Skavlan var snill gutt, og det ble ikkeno' grilling. Jeg tror han gjorde det riktige - er ikke sikker på hvor mye det var mellom øra hos sosietetsfruen. Grilling kunne blitt pinlig - for Skavlan også. SjefsAnkan sang "sin" låt (som han ganske riktig har skrevet den engelske teksten til, men det er også alt...), og det var pinlig. Men for en behagelig opplevelse Melody Gardot var!

Her er forøvrig originalen: "Comme d'habitude" av Claude Francois og Jacques Revaux. Dette opptaket er fra 1967.

I Am What I Am

2009-09-24T21:12:00.006+02:00

Det er ikke det at jeg har så mye å skjule. Jeg blogger i hytt og pine. I tillegg ligger jeg på Facebook med fullt navn - dog verken med adresse eller telefonnummer. Eller kart.

Skal jeg være takknemlig for at noen har tatt seg bryet med å samle all tilgjengelig info om meg på ett sted? Skal jeg tenke som nordmenn gjør, at det sikkert ikke er noen som gidder å søke etter lille meg likevel? Det kan jo være greit for meg også, hvis jeg for eksempel blir dement en gang.

Nei, jeg vil ikke ha det sånn. Jeg kan se for meg mange situasjoner der denne typen info kan misbrukes. Og selv om den ikke misbrukes - den info jeg deler på nett, har jeg hittil valgt selv. Bortsett fra skatteinfo. Der er jeg like hjelpeløs mot dyneløfterne som resten av befolkningen.

Det er kanskje ikke så ille? Vel. Hvis det ikke hadde vært for at grunnlaget for nettstedet Iam selvfølgelig er å tjene penger.
Det er kanskje heller ikke så ille. Neida. Hvis de hadde "eid" eller "produsert" varen de selger... Men de selger min vare. Og din.

De kunne i det minste bedt om lov først.

Jeg Er Så Heldig!

2009-09-24T11:31:00.005+02:00

I dag fikk jeg en mail, og siden det bare er den åtteogtredevte mailen med lignende innhold jeg har mottatt den siste måneden, så ble jeg så glad! Bare se her:
Google Incorporations.
Stamford New Road,
Altrincham Cheshire,
WA14 1EP
London,
United Kingdom.

GOOGLE ANNIVERSARY WINNING NOTIFICATION.

We wish to congratulate you once again on this note, for being part of our winners selected this year. This promotion was set-up to encourage the active users of the Google search engine and the Google ancillary services.
Hence we do believe with your winning prize, you will continue to be active and patronage to the Google search engine. Google is now the biggest search engine worldwide and in an effort to make sure that it remains the most widely used search engine, we ran an online e-mail beta test which your email address won ?450,000. {Four Hundred And Fifty Thousand Great British Pounds Sterling}
We wish to formally announce to you that you have successfully passed the requirements, statutory obligations, verifications, validations and satisfactory report Test conducted for all online winners.
A winning cheque will be issued in your name by Google Promotion Award Team, You have therefore won the entire sum of ?450,000.00 {Four Hundred And Fifty Thousand Great British Pounds Sterling} and also a certificate of prize claims will be sent along side your winning cheque.
Dr. Williams Smith.
Google Promotion Award Team
Email: *********
You are advised to contact your Foreign Transfer Manager with the following details to avoid unnecessary delay and complications:
Her skal jeg fylle i alle detaljer - inkludert hvordan jeg føler meg som vinner... Så kommer et avsnitt der jeg i klare ordelag blir bedt om å holde vinnerlykken for meg selv. Det klarte jeg dessverre ikke...
Congratulations from the Staffs & Members of the Google interactive Lotteries Board Commission.

Sincerely,
Dr. Leslie Spears.
Google Promotion Award Team

Det skulle vel ikke være nødvendig å si det: Google har ikke noe med dette å gjøre. Det er ren svindel. Får du en sånn, så slett den!

Fest Og Fest

2009-09-23T14:48:00.002+02:00

Greit det, at vi kanskje har "spart" mye på at renta er lav.
Det skal vel sies at den var høy før den ble lav. Ikke nok med det, den var farlig høy da krisen rammet.
For vår del holdt vi på å gå med i malstrømmen, og sliter ennå med å karre oss opp igjen.
Så "festen" får vente for vår del, til vi har tryggere ben å stå på enn Gjedrem/Halvorsen.