SKORPIONKVINNEN

Ferietur i pluss og minus

2008-07-17T00:33:00.002+02:00

Plusspoeng:
Sol, sol, sol. Passe varme. Ramsalt turkis hav. Fantastiske strender. Morsomme bølger. Tøffe surfegutter å titte på. Vino verde. Øl (Sagres). Sardiner. Sardiner. Bacalao-kaker. Fortau og plasser i sort og hvit brosteinsdekor. Håndmalte kakkelfliser som dekor overalt, utenpå og inne i hus. Imponerende grad av søppelsortering overalt, til og med på strendene. Bratte smågater i Lisboa. Sintra. Morgenkaffe servert på sengen. Boken med noveller av Anna Gavalda.

Minuspoeng:
Kansellert flyavgang. Overveldende mengde biler, omvendt proporsjonalt med antall parkeringsplasser i "vår" lille by. For langt å gå til fots fra leilighet til strender og bysentrum. Verdens minste veranda i leiligheten. Kaldt hav (men selvfølgelig badet vi...). Medferierendes tendens til å ville spille Celine Dion-CD flere ganger hver dag. Migreneanfall. Telefon hjemmefra med beskjed om 1 meter høy vannstand i kjelleren.

Sommerferie...

2008-07-07T00:48:00.003+02:00

Det er bare å innrømme at bloggetørken hos undertegnede har vedvart. Nå har jeg startet ferie (JIPPI!!) og om noen få timer setter jeg kursen mot Portugal, nærmere bestemt Cascais, ikke langt fra Lisboa. Portugal er en hvit flekk på mitt Europakart, så jeg gleder meg til å oppleve litt av et nytt land. Pluss sol, varme og ramsalte bad i atlanterhavet. Jeg håper å komme sterkere tilbake her etter ferien.

God sommer til alle som måtte dumpe innom...

Kino med NYC-minner

2008-06-15T21:28:00.005+02:00

En kald og litt småvåt søndag uten spesielle planer. Selvfølgelig kunne jeg ryddet, sortert bilder, gjort rent, malt veggen som jeg grunnet for tre år siden...men jeg valgte å gå på kino. For å se "Sex and the City". Av en sånn film forventer man jo ikke annet enn underholdning, og det er absolutt helt greit for meg. Ikke har jeg vært spesielt blodfan av TV-serien, men jeg har tidvis sett på den. Kinofilmen synes jeg var litt kjedelig første timen, litt bedre siste halvdel. Jeg lo flere ganger...og moret meg litt over at Samantha hadde samme telefon som meg (Iphone).Jeg håpet på mange gjenkjennbare New York locations i filmen. Derfor var det overraskende og morsomt at en liten del av filmen fant sted på et av de stedene jeg virkelig likte best, New York Public Library. En fantastisk flott bygning. Her er noen av mine bilder. Jeg traff hverken Carrie, Samantha eller noen av de andre. Men det gjorde ingen ting.

Her står jeg på trappen, men venter ikke på Mr.Big...

Men inne i biblioteket traff jeg overraskende noen gode, gamle og kjente venner. I et monter der var de originale figurene fra Winnie the Poh stilt ut. Altså de lekedyrene som den virkelige Christopher Robin lekte med som barn. Ole Brumm, Tussi, Tigergutt, Nasse Nøff og Kengu. Slitte, men så søte. Mitt bibliotekarhjerte ble rørt av synet. Dessverre var det strengt forbudt å ta bilder. Vakten var svær med et strengt blikk, så jeg turde ikke å snikfotografere. Men jeg fant et bilde på nettet, her er de:

Slutt på sløving i sofaen?

2008-06-11T22:20:00.013+02:00

Som kvinne så katt (min variant av som herre så hund...) Derfor er det vel rimelig å anta at Skorpionkvinnen har innehatt omtrent samme positur som sin yndige pusefrøken den siste måneden. Til en viss grad stemmer nok det, men sofalatskapen har vært i fin vekselvirkning med fest og moro, turer både hit og dit, dansk mande-besøk, konserter og lesing. Men nå er det på tide med litt bloggvirksomhet igjen. Kan vel ikke være dårligere enn Flopsy!?

Forresten innholdt punktet "fest og moro" en virkelig gedigen fest der det ble danset hele natten, Skorpionkvinnen vaklet salig hjem på høye hæler i fem-tiden om morgenen, og våknet neste dag i utmerket form - bortsett fra at knærne protesterte på enhver form bevegelse. Er det sånn man merker at man begynner å bli gammal?? Vondt i knærne i flere dager etter at man har svingt seg (og hoppet!) på dansegulvet (riktignok i bortimot fem-seks timer...).

Litt nostalgisk musikk-mimring har jeg forresten også bedrevet, fra USA bestilte jeg disse to CD-ene, begge var favoritter på vinylplatespilleren på tidlig 80-tall.

Shadows and light av Joni Mitchell - en fantastisk konsertplate fra 1980, med Path Metheny på gitar og Jaco Pastorius på bass.

No nukes - også en konsertplate, fra 1979.

Mange av mine yndlingsartister på den tiden er med her. Så deilig å høre denne platen igjen etter lang lang tid. Her er teksten fra en sang med Doobie brothers og James Taylor, like aktuell i dag synes nå jeg:

POWER

Give me the warm power of the Sun

Give me the steady flow of the waterfall

Give me the spirit of living things

As they return (to play?)

Give me the restless power of the wind

Give me the comforting glow of the wood fire

But please - take all your atomic - poison power away

Every body needs some (port of call?)

To shield them from the darkness and the cold

Some place to go, where to take our toll,

With its heart and soul.

I know that lives are at stake

Yours and mine, and our descendants in time

There´s so much to gain, so much to lose

I say, every one has to chose

Give me the warm power of the Sun
Give me the steady flow of the waterfall
Give me the spirit of living things
As they return (to play?)

Give me the restless power of the wind
Give me the comforting glow of the wood fire
But please - take all your atomic - poison power away

Vestlandet med flyttesjau og mer

2008-05-03T23:47:00.003+02:00

Den siste tiden har tankene mine kretset omkring problemstillingen med å flytte på gamle, stadig mer hjelpetrengende men likevel motstrebende foreldre. Det har gått inn på meg mer enn jeg hadde trodd på forhånd - det bekrefter vel bare at til tross for at det er leeenge siden jeg flyttet hjemmefra og i årevis har bodd ca 50 mil unna så er de følelsesmessige båndene ganske sterke. Foreldrene mine har vekslet mellom vil og vil ikke i ukesvis, men plutselig for en snau uke siden bestemte de (dvs faren min i realiteten, mamman min er ganske dement) at de skulle prøve å bo i omsorgsleiligheten som sto tilgjengelig for dem. De nødvendige ting ble flyttet og nå ser det ut til at de gamle slår seg til ro i sitt nye bosted. Søsteren min og jeg har gjort det så fint vi har kunnet for dem og prøver å ordne opp med alle praktiske formaliteter.

Det er ingen tvil om at man blir ganske sliten av å holde på med sånne ting. Da er det ganske fint, når man befinner seg i sørvestlandets perle, på min tidlige barndoms "Bakarøynå", å tilbringe lørdagskvelden med å rusle noen hundre meter bort til Pitters kafé og drikke Hansa pils og høre på kjempeherlig musikk framført av Django Novo. SpagettiSwing er en musikk-kategori jeg aldri har hørt om før, men det er fantastisk fint å høre live! Kommer Django Novo til et sted nær deg, gå og hør på dem, anbefales herved av Skorpionkvinnen!

Så kom våren endelig...

2008-04-20T23:21:00.007+02:00

Hver eneste helg de siste månedene har det regnet...vel, et føles i hvert fall sånn. Så da endelig en fantastisk solfylt aprilsøndag opprant, fant jeg ut at det var på tide å komme seg ut i skog og mark. En sukkerspinnvenninne er fin å ha som turfølge, hun lot seg lett lokke med, særlig da jeg lovte henne god, sterk kaffe på termos. Vi trasket avsted, opp på en topp for å få litt fin utsikt (dette ligger dypt rotfestet i en vestlending som meg). Mens vi satt der og kikket over mot telemarksfjellene i det fjerne flagret tre vakre sommerfugler forbi, en Påfugløye, en Sitronsommerfugl og en til som jeg ikke husker navnet på (det er Sukkerspinn som er eksperten når det gjelder dyrelivet).
Jeg glemte å ta med skikkelig kamera, men min nyanskaffede Iphone var med på turen, dermed ble det noen vårlige bildeinntrykk.

En ikke helt våken Sukkerspinn måtte bli med på tur...

Men det hjalp godt med litt niste og god sterk kaffe!

Utsikt er viktig for Skorpionkvinnen, utsikt til havet er det beste av alt.

En høvding fra bronsealderen er gravlagt her oppe. Gravrøysen er ca 3000 år gammel.

Hvitveisen blomstrer!

Vårstemning i skogen, det er så vakkert når sollyset "siles" mellom trærne.

Edderkoppen sitter klar og venter på byttet...

Skorpionkvinnen er warholized!

2008-04-18T14:04:00.003+02:00

I forbindelse med kurset jeg holder på med så skulle jeg "leke" litt med bilder på nettet, her ligger det mange gøyale muligheter. Jeg falt for fristelsen til å warholize et lite bilde av meg selv, det ble litt tøft?

New York post 3. Mat og spisesteder.

2008-04-15T22:05:00.005+02:00

Det er et faktum, og de som har lest litt her i bloggen har nok skjønt det, Skorpionkvinnen og familien har absolutt tendenser i retning av å være matvrak. Noe av det vi gledet oss til i New York var derfor å spise god amerikansk og annen etnisk mat. Alle steder vi reiser til, prøver vi å unngå såkalte "turistfelle"-spisesteder. Det å spise på de stedene hvor lokalbefolkningen går er alltid et godt tips. Så også i New York. De første seks dagene bodde vi på Upper West Side, 94.gate. Tips på forhånd sa at langs hele Broadway og Amsterdam Avenue på Upper West er det mange rimelige og gode spisesteder, det stemte. En venn av familien som bor i strøket anbefalte oss å bruke Key West Diner som vårt lokale stamsted, det ligger på Broadway mellom 94. og 95.gate. En herlig, typisk amerikansk diner, med et 60-70-talls interiør i turkis/rosa. Hyggelig og utrolig service-minded betjening (det var det jo forresten alle steder!) Vi spiste frokost her alle de seks dagene, ungdommene testet ut mange av frokostvariantene, alt smakte kjempegodt. Vi spiste også god middag/kveldsmat der et par ganger. Er du i nærheten anbefales et besøk her!

1.påskedag ruslet vi rundt i Greenwich Village i nydelig vårvær, lunchen spiste vi da på bittelille "The pink tea cup" i Grove Street. Jeg hadde lest positive omtaler av stedet, og vi ble ikke skuffet. Den "southern fried" kyllingen vi spiste er virkelig noe av det saftigste/sprøeste jeg har smakt.

Vi måtte spise burgere flere ganger, selvfølgelig. På ordentlige burger-steder vel og merke. Den aller beste burgeren tror jeg kanskje vi fikk på det knøttlille stedet Big Nicks Pizza and Burger Joint, på Broadway, circa ved 77.gate.

Påskeaften skeiet vi ut med å spise på et litt finere sted. Jeg hadde merket meg restauranten Roberto Passon ved 9.avenue/50.gate før vi dro. Her spiste vi fire både forrett (frityrstekt blekksprut, den BESTE jeg har spist noen gang!), hovedrett og dessert, delte en hel flaske vin pluss mye mineralvann, og det hele kom på under tusen kroner totalt inkl. tax og tip. (Det passer seg sikkert ikke å nevne at den italienske kelneren var fantastisk flott, men jeg gjør det likevel...)

(Ja, jeg vet at bildet er uskarpt - men nettopp det ble litt fint i grunnen...)

I tillegg til alt overveldende og flott i NYC, så får altså bare tanken på maten der meg til å lengte tilbake!

Vanskelig og vemodig

2008-04-08T15:27:00.005+02:00

Mine foreldre har blitt så gamle nå. De var godt voksne da de giftet seg, og vi to barna kom heller ikke med det samme. Så jeg har alltid hatt "gamle" foreldre. Da jeg gikk i småskolen husker jeg godt at noen hadde mødre i tyveårene, min var godt over førti, det var litt flaut den gangen. Selv om mamma'n min var den peneste av dem alle...
Gradvis kommer den tilstanden at man ikke helt har grep om de daglige gjøremålene, matstell, hygiene osv. Mine foreldre har kommet dithen nå. De bor i et tungvint 60-talls hus med trapper og terskler og stor hage. I enighet med oss to barna ble det søkt om kommunal omsorgsbolig, og utrolig nok - de fikk tilbud om en fin og romslig, ganske ny, sentralt beliggende leilighet. Med trygghetsalarm og alt som er bra. Eneste problemet nå er at de ikke vil flytte likevel. Søster og jeg og alle andre innser at det er det eneste fornuftige, deres tilstand tatt i betraktning. Men det er ikke lett å tvinge sine egne foreldre til å gi opp hjemmet hvor de har bodd i over førti år. Jeg tror ikke jeg klarer det. Samtidig går jeg hele tiden rundt og tenker på hvordan det står til hjemme hos dem, og søster som bor i samme by er sliten av å ta ansvaret med å stille opp, jeg, lillesøster, bor jo 50 mil unna.

Nå skal jeg fly over fjellene til vestlandet og se hva som kan gjøres, jeg blir der resten av uken. Samtale med hjemmesykepleien er avtalt, og diverse andre ting skal jeg også ta tak i. Og kanskje klarer jeg å overtale dem til å flytte. Men jeg gleder meg ikke til den samtalen.

Oppdatert:
Nei, det er ikke lett dette her. Vi var og kikket på leiligheten som står klar til dem, nesten hver dag mens jeg var hjemme. Holdningen til min far varierte fra dag til dag, fra at den var fin og vi snakket om hvilke møbler som passet inn, til at det var ALT for dyrt (5500 i mnd., intet innskudd, noe de helt klart har råd til...), til at han egentlig er så glad i å holde på med hagearbeid (pappa er 90!), til at jo, flere venner av dem anbefalte dem å flytte så det var kanskje ikke så dumt, til at han synes leiligheten egentlig er litt liten. Mamma husker ikke at vi har sett på leiligheten engang, så der er det liksom ikke de store avgjørelsene bør tas! Søster og undertegnede er litt mentalt slitne, men har bestemt at vi ikke klarer å tvinge dem, så vi bruker litt tid på å la dem komme fram til en avgjørelse nå.

Til hovedstaden for å gjøre meg kulturell

2008-04-03T23:26:00.004+02:00

I morgen ettermiddag blir jeg hentet av gode venner og fraktet inn til hovedstaden for å delta i hovedstadens kulturliv. Jeg skal se Tolvskillingsoperaen. Lurte litt på hvorfor i all verden jeg ikke fant noen anmeldelser på nettet, så gikk det opp for meg at premieren er i dag, torsdag 3. april...
Gleder meg i hvert fall til å se og høre dette stykket. Jeg kjenner en del av musikken til Kurt Weil, best fra en plate (maxi-singel?) som jeg en gang i oldtiden hadde med David Bowie, The Alabama song, men den er fra en annen opera tror jeg. Her er den:

En gang i tiden hadde jeg også denne platen med Kurt Weil-musikk, på vinyl. Tror nesten jeg må anskaffe den igjen. Mener å huske at den er utrolig bra, og mange fine artister samlet på en plate.

New York post 2 - rundt i gatene

2008-04-01T23:58:00.006+02:00

Det å gå rundt i gatene i New Yorks forskjellige bydeler er spennende og overraskende men også gjenkjennende på en måte, det er så mange steder man har sett fra film og TV.
Vi trasket rundt ganske mye hver eneste dag, noe som helt sikkert var bra med tanke på all den gode maten vi spiste - det kommer jeg tilbake til...

Den første dagen vi var der, 17.mars, er St.Patricks Day, med stooor parade i 5th. Avenue. Vi fikk med oss siste del oppe ved Central Park om ettermiddagen. Dette bildet er litt til ære for Lothiane!

Flere dager senere vandret vi rundt i Financial District og gikk da bort til Ground Zero. Det var en sterkere opplevelse enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Datteren min sa hun var så glad hun tok med solbrillene sine, hun gikk og gråt hele tiden. På bildet her er vi på vei bort til det veldig tydelige tomrommet. Vi husker film og bilder akkurat herfra da det utenkelige skjedde at tårnene raste sammen.

Det føltes veldig dagsaktuelt da vi var borte på East Side for å se på FN-bygningen og dumpet bort i en stor demonstrasjon for Tibet, med tydelig oppfordring til FN om å gripe fatt i problemstillingen.

Selvfølgelig kom vi over breakdance-oppvisning flere steder, dette er like utenfor New York Public Library på 5th av./42nd street. De var sinnsykt gode. Eldste sønn er forhenværende breakdanser selv, og syntes det var tøft å se.

Første påskedag stenges hele øverste del av 5th Avenue av for biltrafikk og New Yorkerne (og turistene) strømmer til for å overvære The Easter Parade. En parade/tog av folk som har tatt på seg rare eller flotte hatter, gjerne med påsketema.

Og noen benyttet anledningen til å komme med politiske ytringer:

Greenvich Village var så hyggelig og småkoselig. Små bruktplatesjapper, designbutikker, bokhandlere, bakerier - og de fine trappene foran inngangsdørene. Der det passer så fint å sitte med et kaffekrus i hånden og bare nyte det urbane liv...

Vi gikk tur i Greenwich Village en kveld også, da dumpet vi tilfeldig borti en filminnspilling, det var så morsomt å se på. Sønn filmet det hele med vårt videokamera, vi fant ut etterpå at skuespilleren de gjorde tagninger med var ingen ringere enn Chris Cooper.

New York post 1 - bygninger

2008-03-30T00:35:00.009+01:00

New York var overveldende, fantastisk, vakker og kontrastfylt. Og utrolig vennlig, oversiktlig og lett å finne fram i.
Arkitektur og byutvikling har alltid fascinert meg, ikke så merkelig da at jeg ble veldig, veldig betatt av NYC og alle de flotte bygningene der. Skyskraperne, i varierende stilarter og høyder, var fantastisk flotte. Byens varierende og konstrastfylte liv fra område til område var like spennende å oppleve hver eneste dag. Ungdommene og jeg var skjønt enige, vi ble forelsket i New York alle fire.

Her er noen inntrykk:

Empire State Building fra gatenivå.

Utsikten fra toppen, mot nord.

Utsikt mod syd, se så bitte liten Frihetsstatuen er...

Inne fra Time Warner Center ved Columbus Circle.

Bygningene rundt Moma, gammelt og nytt...

Woolworth-bygningen, en gang i tiden den høyeste.

Vi gikk og kikket opp mye av tiden!

Det er ikke til å komme forbi...

2008-03-26T18:32:00.006+01:00

...jeg er forelsket. I en by.

Det kommer mye mere om dette temaet etterhvert...jeg må bare lande litt ordentlig først!
(En av kveldene i NY satt jeg og skrev reisebrev-post til bloggen, lastet opp bilder og holdt på en god stund. Men Wi-Fi tilgangen på vårt hostel var litt ustabil, så da jeg trodde jeg hadde lagret-VIPS så var hele posten borte vekk...)

Påskeferie!

2008-03-15T18:47:00.002+01:00

Skorpionkvinnen ønsker alle bloggere som måtte kikke innom en riktig god påske!

I morgen tidlig setter vi kursen mot damen på bildet her. Kanskje kommer det reisebrev, kanskje ikke. Men jeg planlegger å ta masse bilder, så noen New York-rapporter blir det helt sikkert før eller siden. So long...

Glede og sorg...

2008-03-14T09:23:00.003+01:00

...er det livet har en tendens til å være fylt av. Det vet alle som har levd en stund. Gleder og sorger er slett ikke alltid rettferdig fordelt, noen får alt for mye sorg i forhold til andre.

I min nærmeste sfære har det vært litt av begge deler i det siste.
En tilsynelatende liten glede, men stor nok for den det gjaldt, datter på 16 har gått med regulering på tennene i over to år, nå sist onsdag fikk hun den endelig av. Slutt på sårhet og smerter inne i munnen, mat som henger seg fast, jeg husker følelsen så godt selv. For min del havnet noen av tennene tilbake i sin skjeve stilling med årene, og etter mine jule-eskapader er de skjevere enn noensinne. Men datter jubler og er sikker på at hun skal være flink å bruke gomm så det ikke sklir tilbake.
Gleden hennes over fine tenner er der nok lenge, men dagen etter ble det sorg likevel, for da fikk hun beskjed om at hun ikke var kommet videre i uttaksprosessen til United World College. Store jenta mi gråt da, og jeg var glad for å kunne trøste med både forestående NYC-tur og hennes planlagte tur til Frankrike til sommeren.
En mye større sorg har rammet nærmeste omgangskrets. En familie ventet i glede på barn nummer tre som vokste i magen. Nesten halvveis i svangerskapet er det ultralyd. Da så legen at det var store misdannelser på barnet og prøver viste at barnets tilstand var"uforenlig med liv". Da sitter man altså der og må ta avgjørelser....som vil sitte i for resten av livet uansett hva man bestemmer seg for. Livet er ikke rettferdig i sin fordeling av sorg og smerte...

I`m gonna be a part of it...

2008-03-11T21:45:00.004+01:00

Tankene i hodet mitt surrer nå mest omkring den relativt nærtstående reisen til New York City. En reise jeg har drømt om i mange år, derfor føles det litt rart og uvirkelig nå når det ganske snart blir realitet. Tror jeg har planlagt og forberedt reisen ganske bra. Jeg har selvfølgelig lest bloggen til Fr.Martinsen med stor interesse den siste tiden, hun kommer visst hjem fra sitt opphold i NYC bare noen dager før ungdommene og jeg tar avsted, i tillegg har jeg lest New York-postene til Glamourbibliotekaren, hun var i NYC sist nå i januar.

Søndag formiddag setter vi oss på flyet, først med SAS til LHR, deretter vider til JFK med Virgin Atlantic. De har stor 747-maskin, med egen tv-skjerm til hver enkelt også på economy-klasse, så kan man velge og vrake i nye filmer, tv-serier og spill. (Vi fløy med Virgin i -99 t/r Florida og det å ha sin egen tv-skjerm var en stor opplevelse for ungene den gang, så vi ville gjerne gjenta suksessen...).

Åtte hele dager skal vi ha i NYC. Gleder vi oss? JAAA!
Og Brooklyn Bridge skal vi spasere over, akkurat som Sigrid Undset ofte gjorde da hun bodde i NYC/Brooklyn under 2.verdenskrig.

8.mars!

2008-03-08T11:07:00.003+01:00

Gratulerer til alle i anledning kvinnedagen. Jeg har heller ikke i år rukket å bidra, men jeg anbefaler alle å lese innleggene i 0803-bloggen.
Her er er litt musikk i anledning dagen, fra en skikkelig flott og tøff dame, enjoy!

Bokn-senderen er historie...

2008-03-04T15:08:00.003+01:00

Fra i dag er det slutt på TV-signaler fra Bokn-senderen i Rogaland. Dette fordi Rogaland er det første fylket hvor man kutter ut de analoge TV-signalene. Jeg har en tendens til å være både sentimental og nostalgisk, derfor synes jeg det er litt trist på en måte, at den høye flotte antennen på toppen av Bokn-fjellet ikke lenger er i bruk. Jeg vokste opp med å kikke på den fra hjembyen min Haugesund, på klare dager kunne vi fint se den fra broa(Bakarøybroa) vi gikk over for å komme til byen. Når jeg tok båten til eller fra Stavanger var Bokn med antennen et flott landemerke. En gang i barndommen var jeg også på tur til Bokn og gikk tur hele veien opp til antennen. Bratt og en smule strabasiøst gjennom lyng og kratt, men for en utsikt på toppen der. Hele Nord-Rogaland og Ryfylke kunne man skue utover.

Jeg lurer litt på om antennen skal bestå eller om den skal demonteres. For egen del synes jeg den bør få bestå som landemerke.

(Er det litt merkelig å være sentimental over en diger TV-antenne?)

En liten test...

2008-03-04T11:24:00.003+01:00

Take the Quiz here!

Jeg fant denne testen inne hos Glamourbibliotekaren. Siden jeg har stor sans for Jane Austen, både bøkene og filmatiseringene, måtte jeg selvfølgelig teste ut hvem av Austen-heltinnene jeg ligner mest på. Elinor Dashwood er eldste søsteren i Sense and sensibility, spilt av Emma Thompson. Hun som får Hugh Grant til slutt. Ingen dårlig deal det...
Hvem blir du?

Mer fredagsmusikk - Alexandria Quartet cd-release

2008-02-29T13:00:00.003+01:00

Hvis du har lyttet på P3 i det siste har du sikkert hørt den vakre, vakre sangen Somewhere, med Alexandria Quartet. Hvis du ikke har hørt den kan du gjøre det på MySpace-siden deres. Dette er en av yndlingssangene mine for tiden. Jeg har tidligere skrevet om at jeg er stolt tante til en av gutta i bandet, og nå om dagen følger jeg med på deres cd-release. Cd-en er allerede anmeldt flere steder, bl.a. her. Bandet har release-konsert i Bergen lørdag 1.mars og på John Dee i Oslo onsdag 5.mars. På Oslo-konserten vil man få også høre Kenneth Ishak (en av de nominert til Spellemannsprisen i år). Anbefales!

Fredagsvideo

2008-02-29T12:38:00.005+01:00

Litt musikk på en fin skuddårs-fredag.I følge min vanligvis pålitelige kilde skal dette bandet spille på Down on the Farm i år. Det høres lovende ut. Kanskje de trenger frivillige til sceneshowet... Hva sier du, Sugarangel?

Fra dagens middagsbord

2008-02-27T21:34:00.002+01:00

I dag var det en av våre favorittretter (vi har i grunnen mange favorittretter...) på middagsmenyen her i Skorpionheimen, fersk tagliatelle-pasta med mors egenkomponerte ostesaus med skinke og erter. Vi har en kjærlig-ironisk tone rundt bordet her i heimen, og ofte tenker jeg at at jeg har de morsomste og hyggeligste ungene som finnes. Nå er vel ikke det uvanlig for en mor å tenke sånt, jeg vet godt det....
Men i dag falt følgende lille ordveksling mellom meg og sønn på 19:
Meg, som ser at gutten tar tallerkenen i hendene og slikker av den: "Kjære deg gutten min, du vet jo godt at du ikke skal sitte sånn og slikke av tallerkenen!"
Sønn, 19: "Men mamma, det er da ikke min feil at du lager så god mat at jeg bare MÅ slikke tallerkenen..."

Police-konserten er avlyst

2008-02-27T09:57:00.003+01:00

Billettene har hengt på oppslagstavlen min lenge nå, og jeg har gledet meg. Tenk å endelig få oppleve yndlingsbandet (et av flere altså...) live, nå så mange år etterpå. Konsert midt i juni på Valle Hovin, med herlig gammal musikk, gode venner og til og med besøk fra Danmark! Så kom denne nyheten i går. Det er selvfølgelig en filleting i den store sammenhengen, men jeg ble både skuffet og sur. Snufs!

Det blir Down on the farm i år også!

2008-02-25T16:28:00.004+01:00

Rykter svirret om at det slett ikke var sikkert at det ville bli arrangert noen ny Down on the Farm-festival til sommeren. Det syntes jeg var litt trist, men skjøv tanken på konserter og festival/campingliv unna. I går tikket det heldigvis inn en glad nyhet i innboksen min. Datoene er forandret noe fra i fjor og artistene er ikke offentliggjort ennå. Men det blir Down on the farm i sommer. Midt i august. Det er stor mulighet for å påtreffe Skorpionkvinnen da. Kanskje Sukkerspinnengelen til og med, selv om hun sannsynligvis må medbringe anti-country øreplugger?

Kommer du??

En fin dag i hovedstaden

2008-02-24T12:13:00.003+01:00

En vakker og solfylt februarlørdag helt uten plikter av noe slag... Hva er bedre en en tur inn til Oslo bare for å ha det hyggelig? Jeg tok et relativt tidlig tog innover, kunstbibliotekaren slo følge fra Moss, i hovedstaden var det et snev av vårstemning. Jeg hadde et ærend i en butikk på baksiden av slottet, dermed ble det en lang fin spasertur fra Oslo S. opp hele Karl Johan og gjennom slottsparken. Føler meg fortsatt "hjemme" i Oslo til tross for at det nå er mange år siden jeg bodde der. Jeg fikk kjøpt det jeg skulle, så var jeg klar for lang lunsj med min gode venninne. Oppdateringer om både dette og hint, det er så fint å ha gode venner som man har kjent i årevis, om man ikke rekker å treffes mer enn en eller to ganger i året så er man likevel på bølgelengde umiddelbart.

Etter lunsj ville jeg til min favoritt kaffebar for å kjøpe italiensk is, La Dolce Vita. Her har de den helt riktige gode italienske isen, samt kjempegod kaffe. Intet Oslo-besøk er perfekt uten en tur innom her. Gårsdagens "coppa" ble med jordbær og kokos. Så fant kunstbibliotekaren, venninne og jeg ut at det jamen var på tide med en pils, den ble intatt på Justisen, jeg tror det må være tjue år siden jeg var der sist. Mine venner hadde etterhvert annet å gjøre, jeg tok turen innom Ark på Karl Johan. Og hva fant jeg der? Engelske pocket med 25% rabatt, og der på bordet lå en Peter Robinson-bok jeg ikke kjente til. Bok nr 17 i Alan Banks (en av mine helter...)-serien, Friend of the Devil, utgitt i 2007. Jeg har utrolig nok ungått å få med meg denne utgivelsen. (Flopsy, visste du om denne?)

Så den ble umiddelbart innkjøpt. Jeg droppet planen om å få med meg en Bylarm-konsert, da ville jeg ikke rukket tog hjem før ved midnatt og siden jeg var litt trett allerede fristet ikke det. Det ble tog hjem klokken 19 istedet, og med utmerket engelsk paperback-lektyre var det en helt fin avslutning på min lille hovedstadsutflukt.