tag:blogger.com,1999:blog-18341367.post-26176378187944303462007-07-23T01:30:00.000+01:002007-07-23T02:06:30.639+01:00Boken er blitt dømt nedenom og hjem mange ganger i det siste, spesielt etter gjennombruddet av de nye mediene hvorav internett er det desidert viktigste. Sammenlignet med dette, virker boken utdatert og håpløst gammelmodig. Det påståes at boken er lineær til sin form og dermed tvinger oss til å tenke lineært, fra begynnelsen fram mot slutten, dette i motsetning til et digitalt medium som internett hvor man kan bevege seg sidelengs såvel som i en rett linje og til og med sikke og sakke mellom referansepunktene. Jeg er imidlertid ikke så overbevist.<div><br /></div><div>Ta denne bloggen for eksempel. Når man kommer inn på denne, ser man den nyeste teksten øverst og begynner naturligvis å lese denne. I tilfelle den fanger interesse, skroller man kanskje nedover og leser neste. Og neste igjen etter det. Hvis man virkelig blir oppslukt, leter man seg fram til lenken for arkiverte innlegg og leser videre.</div><div><br /></div><div>Men hva er det i dette som fungerer så radikalt bedre enn med en bok? </div><div>Forskjellen ligger ikke så mye i hvordan stoffet presenteres som i muligheten til å publisere et innhold uavhengig av den prosessen man må igjennom for å få noe utgitt i bokform. Internett er et anarkistisk medium hvor alle kan uttrykke seg spontant og uten hinder og slik oppstår jo også det frodige villnisset som man i ærlighetens navn kan bli ganske trøtt på til tider. Man skal lete seg gjennom mye villniss og tornekratt og ugress før man kommer fram til noe som er verdt å ofre tid på.</div><div><br /></div><div>Tilbake til boken. Ser vi bort fra publiseringsprosessen og konsentrerer oss på mediet i seg selv, ser vi snart at det ikke er så enkelt som at det binder oss til en lineær form for tenkning. Tvert i mot kan vi godt si at boken gir oss en større frihet i forhold til innholdet enn en blogg gjør, for eksempel. </div><div><br /></div><div>Vi kan fritt bla fram og tilbake i boken og er ikke avhengig av å klikke på lenker og en fungerende internettforbindelse for å kunne lese akkurat de avsnittene vi vil. Vi er i stand til å manøvrere lynraskt mellom de ulike avsnittene og kan ta oss fra slutten til begynnelsen på et blunk og langt kjappere enn det tar oss å klikke fram de arkiverte innleggene i en blogg, for eksempel. Boken er dessuten et mye behageligere medium for øynene og lys- og skyggespillet over boksidene - noe de fleste nok ikke legger merke til - er mye mere levende enn de sterile, såkalte millioner av farger som en dataskjerm gjengir. </div><div><br /></div><div>Noe jeg av og til savner med en bok, spesielt om den er på engelsk, er den muligheten man har i Mac OS X, nemlig at man kan få frem en encycklopedisk og ordboksforklaring av hvert ord som man peker på, kun ved å bruke en tastekombinasjon. Dette fordi operativsystemet har en hel encyclopedisk ordbok innebygd, riktignok kun på engelsk hittil.</div><div><br /></div><div>Allikevel, jo mere jeg tenker på det kommer jeg fram til at boken er en så enkel og genial oppfinnelse at den knapt kommer til å forsvinne med det første. Som oppfinnelse rangerer den på høyde med hjulet, etter min mening. Før den innbundne boken eksisterte dessuten leirtavlene og pergamentrullene som også er fantastisk enkle og enormt anvendelige produkter.</div><div><br /></div><div>Og når alt kommer til alt; hvem leser denne bloggen?</div><div><br /></div><div>Det leder igjen til spørsmålet hvorvidt den kompliserte publiserings- og dermed utvelgelsesprosessen forbundet med en bokutgivelse egentlig er så mye vanskeligere å gå igjennom enn den det er å få lesere til sin blogg? Er ikke langt de fleste blogger kun en digital skrivebordsskuffe? Det er slik jeg ser denne. </div><div><br /></div><div>Forskjellen er kun at denne digitale skrivebordsskuffen er tilgjengelig for en hel verden i stedet for kun de som til enhver tid befinner seg i nærheten av det fysiske skrivebordet mitt. </div>Wilfredhttp://www.blogger.com/profile/09954740892138176290noreply@blogger.com