Bløgg

Forsvunne skoler

2007-09-04T23:40:00.000+01:00

Da jeg kom tilbake til Smallville - jeg mener Stathelle - etter mange år, tok jeg meg en tur rundt i gatene på Gamle Stathelle. Det var en merkelig opplevelse, omtrent som nåtiden var en halvt gjennomskinnelig film applisert på fortiden eller omvendt.

Men døm om min forbauselse da jeg kom til den gamle folkeskolen - det vil si, da jeg kom dit den skulle ha värt, for det eneste som fantes igjen var en falleferdig mur...

Det ser ut som om det er skjebnen til mine skoler. Min første skole var en garasje sist jeg så den.

Senere kom jeg til Langesund og oppdaget at den skolen som mest har figurert i mine mareritt og andre drømmer opp gjennom årene, Langesund Realskole, også har forsvunnet. I stedet for den grå, fengselsaktige murkolossen finnes der nå Bamble Kommunes prangende rådhus, riktignok smakfullt utført i en stil som smelter sammen med resten av bebyggelsen i den alt overveiende hvitmalte trehusbyen. Men ikke et spor etter realskolen.

Nå etter at vi flyttet hit til Bamble, hadde vi et ærende innom rådhuset og jeg hadde ventet meg å se i alle fall et foto av hva som hadde funnets der før, men nei. Ikke et pittelite postkort, en gang. Jeg spurte en dame i skranken men hun kunne heller ikke hjelpe meg.

Hvorfor? Hva er grunnen til at Langesund har villet slette alle spor etter det som en gang var kommunens høyeste utdanningsinstitusjon? Er det en skamfølelse? Har noen ordfører hatt forferdelige opplevelser fra sin tid som elev der?

Jeg forsøkte å søke etter medelever der i fra på Facebook, men Langesund finnes ikke en gang listet over landets byer, noe der i mot Stathelle gjorde, fordums tiders ladested. Bamble Videregående Skole fantes, men ingen ærverdig Realskole med fengselsgrå murer.

En annen sak er at knapt noen på min alder ser ut til å befinne seg på internett, så der skal man lete lenge etter før man finner spor etter de forsvunne skolene fra min barndom og ungdom.

Kanskje like godt.

Vitenskap kontra tro

2007-08-15T12:46:00.000+01:00

Med tanke på hva jeg skrev i det forrige innlegget, burde jeg kanskje utdype hva jeg mener nærmere.

Vitenskapen forvandler seg fra å være vitenskap til en ufeilbarlig guddom når vi overgir hva jeg ville kalle det vitenskapelige prinsipp, nemlig at vi ikke tar noe for gitt uten å stille spørsmål ved det. Når vitenskapelige resultat forvandles til urokkelige dogma, står vi ikke lenger overfor vitenskap men Vitenskap, en guddom som skal tilbes og som aldri kan ha feil.

Jeg tror de fleste vitenskapsmenn og -kvinner kan være enige med meg der.

Det beste ved vitenskapen er at den alltid stiller spørsmål, selv ved det som vi tar for gitt. Den godtar ingenting som sannhet før det er grundig etterprøvd, og selv da er det ikke hundre prosent sikkert at vi står overfor en absolutt, urokkelig og ugjendrivelig sannhet. Om noen år fra nå kan vi ha innhentet ny viten som kan kullkaste alle våre tidligere "sannheter".

Det vi kjenner som New Age, er temmelig uvitenskapelig da man blir bedt om å tro på forskjellige utsagn, gjerne om positive energier som vil oss alle vel. Siden forkler man denne troen i en kvasivitenskapelig drakt for å få den til å virke mere moderne. Til og med sett fra et spirituelt synspunkt kan man stille spørsmål ved om alt er så enkelt og tilforlatelig som disse "holistene" vil ha det til. Hvis det finnes energier vi ikke kjenner til i detalj, hvordan kan vi da tro at disse er komplett ufarlige? Er ikke det som om et barn skulle leke med elektrisitet uten å forstå hva denne energien er for noe? Kan det ikke tenkes at slike energier, om de finnes, ikke er hverken onde eller gode, men rett og slett energier, slik elektrisiteten er en energi - og den skal man helst ikke rote for mye med om man ikke har nødvendig kunnskap.

Dessverre finnes det en sterk tendens også fra de som mener seg å støtte en vitenskapelig holdning, mot å kreve at man blindt skal akseptere en del utsagn, som for eksempel at alt "åndelig" er noe visvas og sykt tøv. Hvis man setter ikke-fysisk istedet for åndelig, burde de fleste av oss ganske snart innse at vi omgåes med ikke-fysiske realiteter hele tiden. Følelser, tanker, fornemmelser, anelser, drømmer - alt dette er ikke-fysiske aktiviteter. Striden står dog om hvorvidt dette har sin opprinnelse i fysiske forhold eller om de eksisterer uavhengig av det fysiske, noe som til syvende og sist kanskje mere er et filosofisk spørsmål. Er denne dualismen kun en illusjon og kan det ikke-fysiske og fysiske separeres i det hele tatt?

Når man sier at engler ikke eksisterer, burde man kunne underbygge en slik påstand logisk. Det holder ikke bare å påstå det. Aksepterer man påstanden uten å kreve en logisk forklaring, beveger man seg inn på troens område, i like høy grad som enhver fundamentalist.

Det intellektuelt redelige ville være å si at dette vet man ikke noe om, eventuelt at man ikke har funnet noen holdbare indikasjoner for deres eksistens.

Så vidt jeg vet er det ingen som har klart å føre ugjendrivelige bevis hverken for Guds eksistens eller ikke-eksistens. Da blir det like uvitenskapelig å hevde at Gud eksisterer som å si at han eller hun ikke finnes. Tro står mot tro og enhver kan tro hva man vil.

Moderne overtro

2007-08-15T12:05:00.000+01:00

Siste nytt i saken om Prinsessen og Englene er at Jan Guillou mener at hun bør søke psykiatrisk hjelp.

Etter å ha tatt en titt på Astarte Educations nettsider, synes det meg å være en noe hysterisk reaksjon. Jeg fant design, symbolbruk og fargevalg å være typisk, anemisk new age, med milde, duse pastellfarger og dunete englevinger i mykt lys og så videre. Der fantes også det vanlige new age-innholdet om positive krefter og slikt. I det hele tatt temmelig ufarlig, skulle jeg si. En del av prinsessens argumenter i intervjuet med henne, gikk igjen på sidene deres, noe som gir en inntrykk av at det ikke var så originale tanker, tross alt, men kanskje noe hun har lært seg på Holistisk Akademi, et mystisk lærested jeg ikke vet så mye om, men som høres ut som noe tatt fra en Harry Potter-bok.

Hvis prinsessen burde søke psykiatrisk hjelp for dette, er det mange som er i samme situasjon. Dessuten kan man dømme mange historiske profiler til samme skjebne, men naturligvis, i deres tilfelle tyr man gjerne til det hoverende "De visste jo ikke bedre, stakkars" og så rister man bedrevitende på sine kloke hoder. Slik avfeier man tidligere tiders kloke hoder og setter seg på sin høye hest som en annen kolonialherre overfor "de stakkars, uvitende innfødte".

Det absurde med det hele, er at temmelig mange av de som mener seg å være trygt forankret i rasjonell tankegang, er ofre for en moderne overtro som har sine guder og myter.

Hva gjør de når de står overfor noe de ikke finner en umiddelbar forklaring på, noe som virker ubestridelig mystisk? Jo, da tyr de til den trygge Tilfeldighetsguden som alltid beskytter dem fra alt som ikke passer inn i de gjengse og allment tilgjengelige forklaringsmodellene og som derfor virker mildt skremmende og angstskapende. "Det var nok bare Tilfeldigheter", sier de da og dermed virker alt trygt og tilforlatelig igjen. Hva disse Tilfeldighetene er, er det riktignok ikke noen som kan gi et utfyllende svar på. De bare finnes, liksom.

Enda sterkere magi finner man i Vitenskapen. Vitenskapen er antagelig nåtidens mektigste guddom og den utsteder mange budord som alle bør forholde seg til, skal man leve trygt og lenge i riket. Der Tilfeldighetene ikke strekker til med sin magi, kan man med myndig røst tilkalle Vitenskapens guddommelige autoritet, kun ved å uttale de magiske ordene "Vitenskapen sier..." og dermed er man frelst og den treske, forføreriske og tvilende Fienden er styrtet ned i det uvitenskapelige Helvete hvor han skal grilles over myriader av bunsenbrennere til evig tid.

På samme måte som med Tilfeldighetene, er det imidlertid få som vet noe særlig om Vitenskapen. Den bare finnes, liksom.

Norsk toleransenivå og kulturliv

2007-08-12T21:00:00.000+01:00

Jeg så akkurat intervjuet med prinsessen med englene og hun gav inntrykk av å være en avbalansert og rimelig intelligent person, uten at jeg dermed vil si noe om englers væren eller ikke-væren, men måten hun demonstrerte en ikke-fysisk realitet på, var ikke helt borte-vekk og heller ikke hennes argument for hvordan det vi nå ser på som "overnaturlig", simpelthen kan være en del av virkeligheten som vi ikke oppfatter på samme måte som vi heller ikke kan se regnbuens farger utover den delen av spekteret som vi kan oppfatte.

Uansett hva man måtte mene om dette, traff hun imidlertid den imaginære spikeren fullstendig på hodet da hun konstaterte at det her i Norge ikke eksisterer noen toleranse for meninger og holdninger som befinner seg utenfor det som til enhver tid er opplest og vedtatt som det allment godtatte, enten dette måtte være sosialdemokrati, marxist-leninisme, protestantisme og gudsfrykt, markedsliberalisme, langt eller kort hår eller hva som helst mellom himmel og jord.

Det er stort sett bare plass til en mening om gangen i Norge. Trygve Hegnar framstod som en traust og ekte nordmann da han fnysende beskyldte prinsessen for å være en svindler. Intet mindre. Fordi Hegnar vet nemlig at engler eksisterer ikke, så det så! Og vet man det, behøver man ikke argumentere eller underbygge sin viten, nei, det rekker med at man sier at det er slik og dermed behøver man ikke lenger bry seg om saken og kan konsentrere seg på å angripe personene.

En annen kulturperson hadde aldri hørt så mye tøv på en halvtime som det prinsessen kom med. Det var hva han hadde å si. Slik er norsk kulturdebatt. Man finner fram øksa og så hogger man friskt i vei og den som får flest hoder til å rulle og mest blod og gørr til å flyte, har vunnet.

Julyana trodde at Norge var et åpent og liberalt samfunn, sa hun. Å nei, du tar feil av Norge og Sverige eller Danmark, sa jeg. Norge er stort sett konservativt og moralsk bebreidende. Innskrenket er et annet ord som faller meg i hu. Og denne innskrenketheten befinner seg ikke først og fremst i de enklere lag av folket - nei, det er eliten som er innskrenket her. Det er de som har et meget lavt toleransenivå for hva man kan tillates å mene, tenke eller tro.

Bryter man mot den til enhver tid herskende mening eller isme, blir reaksjonene panisk aggressive og man byr over seg når det gjelder å komme med de mest nedsettende beskrivelsene av den eller de som har våget seg frampå med noe som ikke passer seg.

Norsk kulturliv, mine venner, det glemmer vi. Det er best slik.

Byråkratiets ansikt

2007-08-09T17:19:00.000+01:00

Ettersom jeg flyttet rundt, virket det som om jeg kom til det ene landet mere byråkratisk enn det andre. Først syntes jeg Sverige virket mere byråkratisk enn Norge, men først da jeg kom til Finland begynte jeg virkelig å forstå Kafka. Imidlertid virker Finland som det rene løsslupne anarkiet i forhold til Portugal!

Samtidig ble byråkratene vennligere og vennligere, virket det som, kanskje fordi de også følte det samme presset som alle andre, så tok man dem med et smil og en skulderrykning fikk man lignende motsvar. I Portugal var det stort sett kun enkelte postfunksjonærer av den eldre garden som viste visse stalinistiske trekk i sin omgang med publikum.

Tilbake i Norge igjen begynner jeg å undre over min antydning til teori virkelig kan ha noe for seg, altså at byråkratenes medmenneskelighet er omvendt proporsjonal med graden av byråkrati i et samfunn. Her finnes virkelig ikke mye byråkrati men jeg har støtt på noen holdninger som jeg ikke har møtt på lenge, ja, ikke siden jeg dro fra Norge, faktisk. Ligger det noe dypt begravd i den norske folkesjela som gjør at om du gir noen ørlite grann byråkratisk makt, mister de all empati og menneskelighet?

Grunnen til at jeg skriver, er at jeg forsøker å rydde opp i det kaoset livet mitt var tidligere og jeg har i flere år betalt ned på det forfalte studielånet og aner nå slutten på dette. Så bestemte jeg meg for å ta fatt på de resterende barnebidragene som også fikk lov til å forfalle, takket være at jeg hadde nok med andre utgifter og kjempet med å holde hodet over den økonomiske vannflata, noe som synes å være et permanent status quo uansett hvordan man innretter seg.

Etter flere forsøk på å kommunisere pr. e-post uten å få svar via samme medium men pr. vanlig post, noe som resulterte i at mange brev til meg havnet i Portugal mens jeg var i Brasil og etter gang på gang ha sendt denne instansen e-postmeldinger, lykkedes det meg til slutt å bryte gjennom muren, da jeg forklarte dem at å snakke i telefon var ganske problematisk for meg, da mine gamle høreapparater holdt på å gå i stykker og jeg enda ikke hadde fått nye. Da myknet det byråkratiske hjertet og jeg fikk endelig et svar.

Nå, så var jeg da klar til å begynne å betale men siden sommeren er lavsesong for meg, rent økonomisk, bad jeg om at jeg måtte få betale kun tusen og ikke femtenhundre den første måneden. Greit, kom svaret. Pr. e-post.

Måneden etter kommer to innbetalingsblanketter. Én med neste avdrag på femtenhundre og én med krav på de femhundre jeg ikke hadde betalt pluss renter og purregebyr.

...

Hei! Hva er dette? Hadde vi ikke en avtale? Altså sender jeg en e-post og spør hva som foregår og viser til e-postmeldingen hvor jeg fikk beskjed om at tusen var OK. Intet svar.

Ikke før i dag da to brev igjen kommer; ett med krav på de femhundre pluss enda mere renter og purregebyr - og ett som er varsel om inkasso!

Da jeg endelig har fått de nye høreapparatene, kastet jeg meg over telefonen, men akk, for sent. Norge stenger tidlig. Jeg fyrte av enda en e-post men kommer naturligvis til å ringe igjen i morgen.

Hvordan føler man seg når man mottar slike brev? Det føles som et imaginært slag i ansiktet med flat hand. Man føler seg tråkket under byråkratiets støvel. Se, dette er hvor vi mye vi bryr oss om deg, ditt kryp. Dette er hvor mye vi respekterer deg. Du har forbrutt deg mot byråkratiet og er derfor et moralsk undermenneske og vi vil behandle deg deretter.

Naturligvis er det ikke slik og mest sannsynlig er dette et resultat av saksbehandlere på ferie og prosedyrers egen innebygde automatikk, men da er spørsmålet om det behøver å være slik?

Burde ikke byråkratiets ansikt mykes opp? Burde man ikke endre innstilling? Fra å være kontrollorgan til serviceorgan, for eksempel?

Slike endringer har også skjedd, blant annet i Finland og i Portugal, men etter en slik opplevelse er jeg ikke så sikker på Norge. Henger det enda igjen rester av det gamle byråkratiet hvor det var en arm av maktapparatet som ved siden av rent praktiske oppgaver, også hadde en disiplinær funksjon?

Når man velger trusler istedet for kommunikasjon og dialog, kan man begynne å lure. Kanskje slike trusselbrev ikke er ment å taes for alvorlig, men de gir uansett byråkratiet et umenneskelig og utilnærmelig ansikt.

Vil man dette?

Søvnpolitiet

2007-08-05T22:55:00.000+01:00

Her i Norge vet alle hva A- og B-mennesker er, men da jeg første gangen brukte disse betegnelsene i Finland ble den jeg snakket med forvirret; kategoriserte man folk slik i Norge? Bedre og mindre bedre mennesker, klasse A og klasse B, prima og sekunda vare?

Jeg fikk oppklart misforståelsen, men ved nærmere ettertanke er det kanskje tross alt slik mange ser det, i alle fall A-menneskene? Vi B-mennesker er late og umoralske fordi vi ikke legger oss tidlig og spesielt fordi vi sover lenge etter at sola har stått opp, noe som forresten ikke er noen kunst i nordiske sommernetter.

Da jeg var yngre ble jeg forsikret om at dette bare var en vanesak og at det ville gå over med tiden. Vi er alle i bunn og grunn A-mennesker og B-mennesket er et naturens mistak som vil bli rettet opp med tiden.

Vel, slik har det ikke gått. Jeg er over femti år og selv om jeg håper å leve flere tiår til, er det lite håp om at jeg noensinne vil sprette opp, glad og munter og hilse sola jublende velkommen. De eneste gangene jeg betrakter soloppgangen med våkne sanser, er når jeg enda ikke har gått til sengs.

Er jeg dermed lat? I et intervju påstod jeg det, men journalisten konkluderte da med at latskap må være en indre egenskap da jeg også påstod at jeg tegnet rundt regnet 500 tegninger per år, hvilket enkelte år er en underdrivelse. I tillegg kommer malerier og lydeksperiment og skriverier, for ikke å glemme arbeid i hjemmet og annet som kan klassifiseres under aktiviteter av ymse slag, noen til nytte og noen til fornøyelse.

A-mennesker virker også å tro at slike som oss sover lengre, bare fordi vi sover lengre om morgenen. Vel, skal vi få våre åtte timers søvn, må vi det, da vi er oppe mange timer etter at A-mennesket har overgitt seg i Morfei armer. Tydeligvis behersker ikke A-menneskene den enkleste regnekunst.

Det er når man hører de moralske over- og undertonene hos disse at man lengter etter Søvnpolitiet.

Søvnpolitiet? Hva er det?

Jo, nå skal dere høre. I et land langt, langt borte regjerte B-tyrannen. Han bestemte at det var umoralsk og forkastelig å gå tidlig til sengs og å stå tidlig opp og for å forhindre slik bakstreversk og samfunnsskadelig virksomhet, ble Søvnpolitiet dannet.

Etter solnedgang gikk de langs gatene og så de lys ble slokket før midnatt, dundret de på dørene og brølte: "Søvnpolitiet! Våkne!" Når dørene ble åpnet marsjerte de inn i huset og sjekket at ingen lå og sov og mumlet at jaha, hvordan står det til her da? Ingen murmeldyr her, hva?

Neida, neida, mumlet de søvndrukne A-menneskene, vi skulle akkurat til å se på Late Night Show og etter det på Late Late Night Show og etter det tenkte vi ta en titt på The Twilight Hour på kanal femtito.

Hm, hm. Jaja, og hold dere unna sengene bare, OK? Joda, joda, naturligvis.

I grålysningen ville nye patruljer kontrollere at ingen var oppe og forstyrret den alminnelige ro og orden med mistenkelige daggryaktiviteter. Hvis noen ble pågrepet i våken tilstand før klokka elleve ble de bøtelagt og beordret til sengs uten videre dikkedarer.

Det skulle vært mulig å sende alle A-mennesker til det landet for minst et halvt års opphold og etter det kunne man spurt dem hvordan det nå var, dette med moral i forhold til forskjellige døgnsrytmer.

Engler, finnes de?

2007-08-05T10:19:00.000+01:00

Dessverre, det kan jeg nok ikke svare på, men det kan nok heller ikke Trygve Hegnar. Allikevel erklærer han bombastisk at de ikke finnes i en opprørt kommentar til at prinsessen Märtha Lousie nå skal lære folket å kommunisere med engler.

For å kunne påstå at noe ikke finnes, kreves det like så meget at man kan underbygge sin påstand, som når man påstår at noe finnes. Hittil har ingen kunnet levere noe allmenngyldig bevis for at Gud finnes, men heller ikke for det motsatte. Å påsta at noe ikke finnes fordi vi ikke kan se eller oppleve det med våre fysiske sanser, er litt for naivt. I den motsatte leiren påstår man nemlig at vi må utvikle våre sanseorganer for å kunne se det som er usynlig for oss i hverdagen, om man kan bruke det uttrykket. Påstand står altså mot påstand til det motsatte er bevist.

Hvis Hegnar skulle ha kommet med en vektig kritikk mot prinsessens planer om å starte engleskole, burde den heller ha konsentrert seg om det udemokratiske i å kreve en såvidt skyhøy pris som inngangsbillett. Om det var 21 000 eller 12 000 kroner, husker jeg ikke, men uansett er det ikke noe gud og hvermannsen kan hoste opp på sparket, selv ikke i våre oljerike dager. Fremdeles har altfor mange andre utgifter som må skjøtes om, før man kan begi seg ut på englejakt.

Om englers eksistens kan man mene hva man vil, men skulle de virkelig finnes, er dette en så viktig sak for alle og enhver, at dette ikke bare skulle forbeholdes de som har råd til å betale for kunnskapen. Å kreve betalt for slikt, er rett og slett umoralsk, spesielt da man må formode at vår prinsesse ikke lider noen materiell nød. Hvis hun allikevel skulle behøve en inntekt, burde hun i det minste senke prisen noe. Gjør døren høy og porten vid. La alle komme inn.

Når det er sagt, håper jeg virkelig at engler finnes og om de gjør det og har tid, kunne de kanskje hviske et ord eller ti i prinsessens øre, noe om moral og økonomi? Ja, om de er på farten, kunne de kanskje henvende seg til Hegnar også med samme tema?

Råneri, kjønn og ensformede aktiviteter

2007-07-25T19:23:00.000+01:00

Det er stort oppstyr i de lokale mediene her i Telemark. Vi har fått vårt ungdomsopprør med opptøyer og flakkende flammer mot etablissementet. Hva dreier så saken seg om? Har man akkurat som i København bestemt seg for å stenge allaktivitetshus og kvele alle slike alternativistiske initiativ?

Nei, akkurat slik er det ikke. Kommunestyret eller bystyret i Notodden har bestemt seg for å forvandle 50 meter av Storgata - som antagelig er den eneste virkelige gata der - til gågate og dermed blir de såkalte rånerne fratatt sin yndlingsbeskjeftigelse, nemlig å kjøre opp og ned denne gatestumpen time inn og time ut, mens de spiller enstonig dunka-dunka på overdimensjonerte stereoanlegg og fjorten år gamle jenter sitter og ser på og håper at de skal bli invitert inn i Wunderbaumparfymerte biler med plysjterninger dinglende her og der og med dempet, elektric blue belysning under dashbordet. Kanskje til og med leopardmønstrede setetrekk?

Det er merkelig hvordan denne fritidsbeskjeftelsen har overlevd i drøyt femti år nå. Det er også merkelig hvordan dette virker mest tiltrekkende på hannene mens hunnene spiller en mere perifer rolle. Det virker som om den menneskelige hannen dras mot slike meningsløse aktiviteter hvor man monotont gjentar et visst handlingsmønster i det uendelige. Det samme kan vi finne i skateboardingen hvor man kan iaktta over tyve år gamle menneskehanner utføre de samme ensformige sprettene og hoppene time ut og time inn, som de har holdt på med siden 11-12 årsalderen, minst.

Jeg ble fristet til å lese innlegg for og imot denne råningen på et debattforum tilhørende en lokalavis. Innleggene var stort sett skjemmet av en veldig mangelfull ortografi og en like mangelfull evne til å argumentere og framføre et logisk ressonement. Som vi vet, er ikke dysleksi i seg selv en målestokk på intelligens, men bak skrivefeilene skimter allikevel det mentale nivået fram. Det var mildt sagt ikke særlig imponerende.

Riktignok er det ikke rettferdig å dømme disse ungdommene etter dette. Allikevel synes det som om de ligger noe tilbake når det gjelder modenhet. For det første virker det som om de på fullt alvor tenker på denne gatestumpen som deres og ikke samfunnets. Etter enkelte av kommentarene å dømme, virker det dessuten som om de anser seg for å være de som bringer lys, liv og glede til et ellers monotont og trist samfunn. At andre samfunnsmedlemmer ikke deler denne oppfatningen men tvert i mot synes at de bråker, forsøpler og støyer synes ikke å demre for dem. Enkelte mener øyensynlig også at det faktum at de investerer alle penger de har til digre subwoofere og tuning, formelig høyner livskvaliteten til de utenforstående. En underlig tankegang. Den viktigste indikatoren på manglende modenhet er imidlertid hvordan de reagerer på dette lovlig fattede vedtaket - hvis de ikke får det som de vil, da skal de bråke, da!

Det som imidlertid virker mest bekymringsfullt, synes jeg, er hvor vanskelig mange av dem har for å uttrykke seg. Dette virker å være en tendens over hele den vestlige verden. Unge mennesker virker ikke å beherske skrivekunsten og langt på vei ikke heller lesekunsten. Påvirker ikke dette også evnen til å tenke klart, kan man spørre seg? Hva med jobb i dagens samfunn? Er ikke den typen jobb disse kan klare av, mere og mere på vei ut?

Blogg versus bok

2007-07-23T01:30:00.000+01:00

Boken er blitt dømt nedenom og hjem mange ganger i det siste, spesielt etter gjennombruddet av de nye mediene hvorav internett er det desidert viktigste. Sammenlignet med dette, virker boken utdatert og håpløst gammelmodig. Det påståes at boken er lineær til sin form og dermed tvinger oss til å tenke lineært, fra begynnelsen fram mot slutten, dette i motsetning til et digitalt medium som internett hvor man kan bevege seg sidelengs såvel som i en rett linje og til og med sikke og sakke mellom referansepunktene. Jeg er imidlertid ikke så overbevist.

Ta denne bloggen for eksempel. Når man kommer inn på denne, ser man den nyeste teksten øverst og begynner naturligvis å lese denne. I tilfelle den fanger interesse, skroller man kanskje nedover og leser neste. Og neste igjen etter det. Hvis man virkelig blir oppslukt, leter man seg fram til lenken for arkiverte innlegg og leser videre.

Men hva er det i dette som fungerer så radikalt bedre enn med en bok?

Forskjellen ligger ikke så mye i hvordan stoffet presenteres som i muligheten til å publisere et innhold uavhengig av den prosessen man må igjennom for å få noe utgitt i bokform. Internett er et anarkistisk medium hvor alle kan uttrykke seg spontant og uten hinder og slik oppstår jo også det frodige villnisset som man i ærlighetens navn kan bli ganske trøtt på til tider. Man skal lete seg gjennom mye villniss og tornekratt og ugress før man kommer fram til noe som er verdt å ofre tid på.

Tilbake til boken. Ser vi bort fra publiseringsprosessen og konsentrerer oss på mediet i seg selv, ser vi snart at det ikke er så enkelt som at det binder oss til en lineær form for tenkning. Tvert i mot kan vi godt si at boken gir oss en større frihet i forhold til innholdet enn en blogg gjør, for eksempel.

Vi kan fritt bla fram og tilbake i boken og er ikke avhengig av å klikke på lenker og en fungerende internettforbindelse for å kunne lese akkurat de avsnittene vi vil. Vi er i stand til å manøvrere lynraskt mellom de ulike avsnittene og kan ta oss fra slutten til begynnelsen på et blunk og langt kjappere enn det tar oss å klikke fram de arkiverte innleggene i en blogg, for eksempel. Boken er dessuten et mye behageligere medium for øynene og lys- og skyggespillet over boksidene - noe de fleste nok ikke legger merke til - er mye mere levende enn de sterile, såkalte millioner av farger som en dataskjerm gjengir.

Noe jeg av og til savner med en bok, spesielt om den er på engelsk, er den muligheten man har i Mac OS X, nemlig at man kan få frem en encycklopedisk og ordboksforklaring av hvert ord som man peker på, kun ved å bruke en tastekombinasjon. Dette fordi operativsystemet har en hel encyclopedisk ordbok innebygd, riktignok kun på engelsk hittil.

Allikevel, jo mere jeg tenker på det kommer jeg fram til at boken er en så enkel og genial oppfinnelse at den knapt kommer til å forsvinne med det første. Som oppfinnelse rangerer den på høyde med hjulet, etter min mening. Før den innbundne boken eksisterte dessuten leirtavlene og pergamentrullene som også er fantastisk enkle og enormt anvendelige produkter.

Og når alt kommer til alt; hvem leser denne bloggen?

Det leder igjen til spørsmålet hvorvidt den kompliserte publiserings- og dermed utvelgelsesprosessen forbundet med en bokutgivelse egentlig er så mye vanskeligere å gå igjennom enn den det er å få lesere til sin blogg? Er ikke langt de fleste blogger kun en digital skrivebordsskuffe? Det er slik jeg ser denne.

Forskjellen er kun at denne digitale skrivebordsskuffen er tilgjengelig for en hel verden i stedet for kun de som til enhver tid befinner seg i nærheten av det fysiske skrivebordet mitt.

Tid

2007-07-21T19:08:00.000+01:00

Det følgende er et tema som er beslektet med det forrige jeg skrev, om alder og klesmote, men dette handler om tiden og hvordan vi lever i den og med den.

Jeg bruker å si at "jeg var aldri så ung". Med dette mener jeg at da jeg var ung hadde livet tilføyd meg så mange sår og slag allerede at jeg i mitt indre ikke hadde noen munter og livsglad ungdomstid. Dette førte til at da jeg var i begynnelsen av tjueårene, hadde jeg for det meste venner som var rundt tredve og over det. Vi delte en noe kynisk holdning til livet og vår latter var sarkastisk og ironisk. Men som Lise sa - fred være med henne - så er kynikere ikke annet enn romantikere som er redd for å bli såret en gang til.

Allerede før dette var jeg nok et veslevoksent barn som forstod mere enn hva som var godt for meg, selv om jeg på andre områder var uskyldigere enn de fleste.

Etterhvert har jeg også begynt å si at jeg ble født som en gammel mann og kommer antagelig til å dø dumt som et egg.

Noen mener også at alder bare er et tall. Tildels kan jeg være enig, men rent fysisk blir vi nok påmint om at tiden tærer på oss uansett hvor lite vi måtte ønske det. Allikevel ligger det noe vesentlig og sant i utsagnet.

Problemet er kun at vi lever i et samfunn som retter oppmerksomheten stort sett mot det fysiske i tilværelsen. Den andre siden, den man kan kalle den åndelige, blir så stemoderlig behandlet at folk flest stort sett ser på denne som uttrykk for religiøse anfektelser og lett hysteriske vrangforestillinger og dermed glemmer at med i dette begrepet hører også så dagligdagse aspekter som drømmer, tanker, forestillinger, idéer og følelser. Alt dette vet vi er realiteter og langt fra mystifistiske drømmerier av livsfjerne fantaster.

Om vi lever mye i det fysiske, med vår bevissthet rettet mot dette og når vi gjør alt for å undertrykke og glemme den andre siden, er det ikke så langsøkt å anta at vi vil påvirkes mere av tiden.

Hvorfor?

Tiden henger nemlig nøye sammen med det fysiske rommet, det som defineres av tre dimensjoner. Det er her vi har avstander og disse eksisterer ikke uten tid. Tid eksisterer heller ikke uten avstander. Det tar tid å gå her i fra og bort til døra. Men uten tid hadde ikke døra vært "der borte". Dette er naturligvis så godt som umulig å fatte i og med at vår bevissthet er så vant til å forholde seg til dette tid-romforholdet at vi egentlig ikke kan forestille oss muligheten av noe annet. Tiden er uansett den fjerde dimensjonen i det fysiske rommet. Det er også et ubestridelig faktum at tiden ikke kunne ha eksistert uten det fysiske rommet. Uten avstander, ingen tid.

Det må finnes et "der borte" som skaper en avstand som det tar tid å tilbakelegge. Hvis alt hadde vært "her" hadde det ikke funnets avstander og tiden "hadde ikke gått" - hvilket antagelig er et mere presist uttrykk enn vi aner.

Det tar ingen tid å tenke en tanke. Det tar tid å rekapitulere denne og å analysere den, men å tenke den kan skje i "et glimt". Vi vet også at drømtiden er forskjellig fra den tiden vi opplever i våken tilstand. Vi kan drømme et halvt liv i løpet av noen få øyeblikk. Tiden endrer seg også ute i verdensrommet. Tiden påvirkes av tyngdekraften ettersom den også påvirker rommet. Rommet krummer seg rundt planetene og det gjør også tiden, som må følge de fysiske dimensjonene.

Det er da heller ikke så umulig å tenke seg at vi til en viss grad kan leve utenfor den fysiske rom-tiden med vår bevissthet. Med dette mener jeg at vi kan oppleve de ikke-fysiske aspektene eller åndelige, med en større intensitet enn hva vi gjør til daglig. Dette mener jeg skjer når vi konsentrerer oss om intellektuelle og kreative sysler, når vi forsøker å tenke dypere gjennom saker og når vi er oppmerksomme på og forsøker å bearbeide følelseslivet vårt og så videre. Når vi er slik opptatt, opplever vi ofte at vi glemmer tiden, nok et uttrykk som uttrykker mere enn hva vi vanligvis legger i det.

Jeg er overbevist om at jo mere vi retter oss mot slike områder og jo mindre vi er opptatt av det fysiske som et mål i seg selv, fysiske nytelser og våre kropper og fysiske begjær, desto mindre fanget er vi av tiden i fysisk forstand.

Dette betyr ikke at vi ikke aldres, rent fysisk sett, men at denne aldringsprosessen ikke er så viktig for oss. Dette igjen leder til at vi ikke behøver å klamre oss fast til en forlengst svunnen ungdom men også at vi ikke behøver å låse oss fast til en viss alder og hvilke forventninger man har til denne. Man vil da heller ikke forholde seg til andre ut i fra sin egen alder og deres, men mere ut i fra det rent menneskelige utviklingsnivået vi alle befinner oss på, noe som imidlertid ikke skal oppfattes hierarkisk. Det betyr med andre ord ikke at noen er "høyere utviklet" enn andre, men at vi snakker til mennesket i hverandre, ikke fra den eldre til barnet eller til ungdommen eller den jevnaldrende eller vice versa.

Til en viss grad vil man da eksistere utenfor tiden.

Klær og alder og tid

2007-07-21T18:22:00.000+01:00

Før i verden begynte menn og kvinner å kle seg konservativt når de oppnådde en viss alder. Sies det.

Men stemmer nå egentlig dette? Gjelder det ikke heller en bestemt tidsperiode og en bestemt del av verden? Akkurat når den begynte, er jeg ikke så sikker på men om vi sier rundt forrige århundreskifte er vi ikke langt fra sannheten. Og den delen av verden det dreier seg om, er den vestlige.

I min barndom begynte menn å gå med hatt og frakk når de var godt og vel voksne, det vil si rundt førti. En del gikk i dress også til hverdags mens langt de fleste gikk med slacks og praktiske, brune sko og en enkel skjorte. Noen brukte bukseseler. Kvinnene gikk alle i kjole eller bluse og skjørt som rakk ned godt og vel over knærne. Men alle gikk de "voksent" kledt, det vil si i motsetning til oss som på 60-tallet begynte å opponere oss mot den vedtatte kleskodeksen, hvilket innebar snauklipt hår og i høyden olabukser om vi på død og liv ikke ville bære de evindelige "slækksene". Snart fikk skjortene med trange snipper vike for t-skjorter og håret krøp forsiktig nedover ørene og ned i nakken, til et samlet ramaskrik fra de voksne, ofte anført av de som hadde ansvar for vår utdannelse om ikke dannelse, lærerne. Så utrolig det enn kan høres, ble mange truet med utvisning om de ikke klippet håret millimeterkort - og det som ble ansett å være langt hår den gangen, ser man som normal kort hårlengde i dag. Eldre ungdommer plystret etter oss og kalte oss for jenter og lignende fantasifulle ukvemsord. Akk og ve! Homo hadde enda ikke blitt et allment skjellsord da de fleste vel var livredde for så mye som å ta ordet i sin munn.

Men motstanden smuldret langsomt hen og snart kunne man se voksne mennesker med lokker ned i nakken og "ungdommelig kledt". Kvinner i tredveårsalderen ble observert i miniskjørt hvilket jo var et sikkert tegn på at hun måtte ha en heller tvilsom moral og antagelig røkte hun sigaretter på åpen gate og gikk på restaurant helt alene!

Menn og kvinner som gikk slik ungdommelig kledt med sleng i buksene og miniskjørt ble naturligvis også ofre for en lett hånlig holdning både fra unge og eldre, noe som antagelig i mange tilfeller var velfortjent, da de helt tydelig klamret seg fast til en raskt, svinnende ungdom. Dette tok seg panikkartede uttrykk til tider og ble også ganske komisk eller snarere tragikomisk ettersom årene gikk og ungdommen ble mere og mere et svinnende fata morgana i tidshorisonten.

Tiden har gått og jeg er nå over femti år og om et par år kan jeg si at jeg begynner å nærme meg seksti. Hvordan går jeg da kledt? Har jeg lagt av den ungdommelige uniformen til fordel for en mere adstadig, konservativ garderobe?

Jeg må innrømme at dette ikke har skjedd.

Hvorfor ikke det? Er det et tegn på at jeg har blitt rammet av en lignende panikk som disse i min ungdom?

Jeg tror ikke det.

For det første må vi spørre oss om det virkelig var slik at man endret klesstil ved en viss alder. Var det ikke snarere slik at men fortsatte å gå kledt slik det var populært da man selv nådde ynglingealderen og rev seg løs fra foreldrenes domene? Hatten og frakken og dressen som de førti- og femtiårige mennene bar i min ungdom, var jo også hva de bar da de var rundt tjue. Klokkehattene som eldre damer alltid gikk med, var høyeste mote da de var unge på tjuetallet. Så det som skjedde og som antagelig alltid har skjedd, er at folk ikke har endret sin klesstil når de ble eldre, men rett og slett har holdt fast ved klesstilen de hadde da de trådte inn i voksenverdenen. Denne måtte jo naturligvis anpasses noe etter det rådende utvalget av klær i butikkene og slik fant jo en viss modernisering sted, men en forsiktig og konservativ sådan.

Så det finnes ikke en naturlov som sier at når du fyller tredve eller førti eller femti så skal du kaste alle klærne du har båret fram til det og kjøpe en helt ny garderobe, spesielt designet for din alder.

Da burde jeg altså fortsette å gå kledt slik jeg gjorde da jeg var ung? Tja, det er ikke fullt så enkelt. Nå kan jeg ikke tenke meg å begynne å gå med bukser med vid sleng slike som var vanlige da jeg var 15 til rundt 20. De psykedelisk inspirerte skjortene og gangstermoten er vel også vanskelig å skaffe til veie i dag. Der i mot kunne jeg godt tenke meg å finne slike hvite skjorter som jeg brukte å kjøpe på loppemarkeder gjennom 70-tallet, sammen med sorte herrevester og dressjakker med lyse striper i det sorte, men ettersom de allerede tilhørte en svunnen tid den gangen, er de nok enda vanskeligere å finne i dag. Men de sammen med vanlige jeans kunne jeg absolutt tenke meg å gå i den dag i dag. Jeg tror riktignok at jeg vil beholde håret noe kortere enn midt på ryggen slik jeg hadde den gangen.

Det ser imidlertid ut for at jeg egentlig ble fast i en stil som stammer fra åttitallet og postpunkperioden. Jeg går for det meste i sort og liker glidelåser og blanke detaljer her og der. Jeg farger ikke lenger håret, så det er jo forsåvidt en vending mot det mere konservative. Men stilen min passer vel ikke helt inn i det gjengse bildet av en mann på drøyt femti år, men med tanke på det livet jeg har levd og den tiden jeg levde dette livet i, så følger jeg egentlig bare regelen. Jeg går mer eller mindre kledt slik jeg gjorde da jeg var i tredveårsalderen.

Den stilen var imidlertid så sammensatt fra forskjellige ulike impulser at en venn av meg utbrøt en gang tidlig på åttitallet: "Hva er du egentlig Wilfred? Du ser litt ut som en pønker, litt som en vanlig rocker, litt som en hippie og litt av litt av hvert!"

Og slik er det vel den dag i dag.

Det kalde Syden

2007-07-20T12:54:00.000+01:00

Jeg har aldri frosset så mye som etter at jeg flyttet til varmere strøk.

Det kan synes som en merkelig uttalelse men selv om dette også forvirret mine portugisiske venner, er forklaringen ganske naturlig.

Vi her i nord vet å stenge varmen ute. Vi vet noe om å isolere hus da kulden kan være så streng at den dreper. Nede i Portugal tror mange at de lever i et Middelshavsland, som en portugisisk kamerat av meg sa, men det er faktisk et Atlanterhavsland.

Men alle var forbauset da jeg kom dit tidlig i juni samme året som jeg flyttet. Til og med så sent på året er nettene kjølige i Viseu, som ligger på over 500 meters høyde over havet, og Birgitta som var fra Island og jeg, ville alltid flytte innendørs straks etter at det ble mørkt. Det kunne de ikke forstå. Men dere kommer jo fra det kalde, isdekte Norden! Dere må da være vant til mye kaldere vær enn dette?

Joda, men da går vi inn og varmer oss - og vi kler oss deretter, dessuten. Nå var vi jo i Portugal og var kledd for sol og varme.

Ikke for at det hjalp så mye å flytte innendørs. Ytterdørene hadde ingen dørstokker så der fantes som oftest en liten sprekk på en halv centimeter lengst nede, hvor nattekulden slapp inn. Folk brukte riktignok å kjøpe en "pølse", en lang tøyrull som man la der nede og det hjalp jo noe, naturligvis.

Den første vinteren jeg bodde der, traff jeg en eldre mann som stod i ei solstripe ned i gamlebyen, sammen med den lille hunden sin. Han sa at han rett og slett måtte gå ut av huset sitt når det var sol for å få varme i kroppen!

Den andre leiligheten jeg hadde var egentlig den ene halvparten av en tomannsbolig og hadde to peiser, en i kjøkkenet og en i stua, men det hjalp ikke så mye når det var åpent ned til kjellertrappa som førte til garasjen!

Så flyttet jeg sammen med Luísa og der rant fuktigheten ned fra veggene og vi skaffet en luftfukter som vi måtte tømme minst en gang i uka. På vinteren målte jeg tretten - 13 - grader inne! I tillegg til fuktigheten. Vi måtte av og til skure tak og vegger med lut for å ta knekken på sorte muggflekker som spredte seg.

Til slutt kjøpte vi en leilighet i et nyrenovert, eldre hus og det hjalp. Doble vindusruter og dører som i alle fall var nesten helt tette nederst. Men den første vinteren måtte jeg ty til et gammelt trick, nemlig å tette ventilen på kjøkkenet med en gammel t-skjorte. Temperaturen steg straks med minst to grader! Ellers ble jo gassregningene skyhøye da oppvarmingen var gass.

Så hvis noen som leser dette drømmer om å flytte til varmere land; husk å ta med rikelig med varme klær for der kan det være bikkjekaldt!

Her i Norden har jeg det varmt og godt året rundt...

Lokalkultur i kulturlokaler

2007-07-18T02:46:00.000+01:00

Her om dagen kom jeg igjen til å tenke på en hendelse den første vinteren i Portugal. To musikervenner av meg, Carlos og Peninha, inviterte meg til å bli med dem da de hadde en liten spillejobb i en landsby noe sør for Viseu. Vi kjørte avgårde en kjølig vinterdag i Peninhas gamle Fiat og etter en ferd på smale, svingete veier gjennom dype skoger, kom vi til sist fram til landsbyen og etter å ha irret langs enda smalere brosteinsbelagte gater, kom vi fram til lokalet vi skulle. Masser av biler var parkert og dobbeltparkert foran dette, i sann portugisisk ånd, altså med et lettere anstrøk av kaos og lettsindighet. Lokalet viste seg å være en bar i tilknytning til landsbyens obligatoriske samfunnshus. Det var smekkfullt av menn og kvinner i alle aldre, ungdommer og til og med noen barn som pilte rundt omkring. TVen stod naturligvis på og bablet på en vegg, delvis skjult av tette røykskyer. På peisen knitret det i et varmende bål, noe som behøvdes da vinterne oppe i fjellet i den nordlige halvdelen av Portugal på ingen måte er det palmesusende sol-og-sommereventyret som nordboere flest tror. Husene - i alle fall de nyere - er dårlig isolerte for vinterkulda. De gamle, tradisjonelle steinhusene med opp til en meter tykke vegger er en annen sak.

(Hvorfor man overgir lokale byggeskikker for alskens moderniteter, er en sak for seg.)

Hva var det så som hadde fått landsbyboerne til å gå slik mann av huse? Det viste seg å være et moderne teaterstykke satt i scene av en lokal gruppe amatører under ledelse av noen fra Ciclo Acert i Tondela, et kulturprosjekt i en mindre by et par mil sør for Viseu.

Jada. Et teaterstykke. Neida, ingen lokal buskisrevy. Teater. Fullsatt sal. Trauste vinbønder og sortkledte bondekoner sammen med obsternasige hiphopere, grånende kulturradikalere fra tiden etter nellikrevolusjonen, kontorrotter, ungkarer og spellemenn, de lokale aguardentefyllikene, husmødre. You name it. De var der alle. Mørkhårede Britney Spearskopier med taite jeans og mørke dådyrblikk og harrytyper med noe klissent i håret og i blikket. De skulle på teater, hele gjengen. Premierekveld.

Carlos og Peninha rigget seg til på en ørliten scene under TVen som motvillig ble slått av og framførte en potpourri av kjente revolusjonssanger, folkelige låter og egenproduserte sanger i samme stil og folk drakk, røkte og storkoste seg.

Da stykket begynte, valgte jeg å sitte over ute i baren. (Neida, jeg hadde allerede sluttet å drikke for flere år siden og hadde ingen sprekk på gang!) Jeg forstod nemlig så altfor lite av språket den gangen til å kunne få noe utbytte av stykket, men etter latteren og applausen å dømme, hadde det kanskje ikke vært så dumt å ha overvært det hele allikevel. Nå fikk peisvarmen erstatte kroppsvarmen fra publikum og jeg varmet meg dessuten med en god kopp kruttsterk portugisisk espresso.

I pausen vellet folk ut og nå skulle egentlig Carlos og Peninha ha opptredt igjen, men så var det en match mellom Sporting og Benfica og det måtte man jo se på, da landet er delt i to mellom de to lagene, selv om det er Porto som har stått for de beste resultatene internasjonalt. Nok om det. Pausen ble således forlenget slik at publikum fikk med seg slutten på første omgang og da det ble blåst av, fikk de to musikerne tid til et par låter før alle vandret inn til siste del av stykket.

Etterpå var det debatt, må vite, da man fremdeles levde i svake etterdønninger av ånden fra nellikrevolusjonen. Alt skulle altså debatteres og alle røster skulle høres.

Carlos og Peninha sa senere akkurat som mange andre jeg snakket med, at alt kulturelt var konsentrert til storbyene Lisboa og Porto og at ingenting skjedde her ute i periferien.

Hva? Desculpa? Que disseste? Nada aconteçe...?

Ingenting skjer...?

Man blir noe perpleks og forvirret forsøker man å forklare at det vi nettopp hadde bevitnet, ville bli ansett som et kulturelt mirakel i Norden. At alt som kunne krype og gå i en bygd skulle ha vandret mann av huse for å se et moderne teaterstykke med politisk slagside? I Fremskrittets Norge? No way!

Men det var ikke nok med dette. Et par måneder senere kjørte vi opp i fjellene nord for Viseu, Carlos og jeg. Noen mil bortenfor Castro Daire som henger midt mellom himmel og jord, med nakne steinvidder rundt og svimlende juv under, ligger et grått steinkapell. Rett bortenfor dette ligger en enda mindre landsby enn den forrige, alt på rundt tusen meters høyde over havet om ikke mere. Kapellet er hovedkvarteret til Teatro do Montemuro og fjellet heter Serra do Montemuro. Teatro do Montemuro er en internasjonal teatergruppe hvorav en av ildsjelene bak er fra Wales. Jeg overvar premieren av et stykke de hadde skrevet og iscenesatt selv og selv om min portugisisk enda var rudimentær, var dette den sterkeste teateropplevelsen jeg har vært med om, noensinne. Hva det handlet om, vet jeg ikke, men tydeligvis var det basert på lokale sagn og legender hvorav noen halmmonstre spilte en viktig rolle. Det var uansett fascinerende og intenst og tiden fløy. Det burde si litt.

Jeg nevnte Ciclo Acert. Det er nok et eksempel på levende lokalkultur og at det nytter om bare viljen finnes. Tondela har rundt 30 000 innbyggere, regnet med smått og stort av landsbyer rundt, men selve bykjernen er som en større landsby. Den ligger langs IP3 som er hovedveien mellom Viseu og Coimbra og som da også er hovedveien til Lisboa lenger sør. Ciclo Acert er navnet på et kultursentrum der som noen lokale entusiaster satte i gang med for drøyt tjue år siden og som nå består av et helt kompleks som inneholder en flott bar og utstillingslokaler, teatersal og utendørs konsertarena, konferanselokaler og kontorer. De arrangerer en årlig teaterfestival og en årlig musikkfestival, begge besøkt av internasjonale artister fra viden om. Glemte jeg å nevne kinosalen? Der viser de i alle fall alt fra de nyeste kassasuksessene - med kvalitet, naturligvis - til eldre cinematiske blinkskudd.

Kulturinteresserte mennesker her i fra burde reise dit og se. Se og lære.

Mellom romantikere og realister

2007-07-17T22:48:00.000+01:00

Jeg snublet over Sandfamiliens mykpornografiske webbsted hvor de fallbyr sine kunstneriske produkter over en høy sko. Sammen med pappa Øivinds og sønnene Vebjørns og Aunes verk stiller også Marianne Aulie ut sine muntre, kolorerte klovner og seg selv.

Man blir nysgjerrig på slike fenomener og til tross for at enkelte kritikere synes å mene at det kun handler om god forretningssans, så kan jeg ikke tro annet enn at i alle fall sønnene og Aulie virkelig tror på det de gjør. At dette er Kunst med den absolutt største og vakreste K man kan tenke seg. Jeg søkte litt her og der på Internett og fant intervjuer med Aune og Aulie og sitater og meninger fra alle utenom pappa Øivind - som forøvrig maler en slags dekorative vanGoghlignende bilder hvor all lidelse og intensitet er rensket bort og en mild middagssol gjennomsyrer alt.

Vebjørn mener jeg å huske fra et TV-program fra før jeg forlot landet, som en ung kunstnerspire hos en malermester i Fredrikstad. Han malte kitsch. Men kitsch har visstnok blitt stort her i landet etter at Odd Nerdrum fant ut at det var det han malte - en slags bevisst kitsch eller hva det nå måtte være.

Nok et tema å sette seg inn i for å holde seg oppdatert - Nerdrum og alle hans menneskelige kopier. Jeg husker jeg så mannen selv en gang i Oslo, feiende kunstnerisk forbi tett fulgt av to mannlige og en kvinnelig klone, med de samme viltre lokkene, kun med mindre gråstenk i håret, de samme vidskjørtete frakkene og de samme lett lidende uttrykkene. Og alle maler de med dystert patos og uttaler seg foraktfullt om det moderne i allmenhet og abstrakt kunst i særdeleshet. Ja, her om dagen leste jeg om en av dem som uttalte at abstrakt kunst hadde han minsann gjort seg ferdig med for minst 20 år siden. Mannen var knapt 40 om enn det...

Det påminner meg om sønnen min som da han var rundt syv år med dypt alvor uttalte seg om noe som han hadde kjent til "hele livet". Man drar litt på munnen. Men når en antatt voksen person uttaler seg på samme måte, blir det annerledes komisk.

I alle fall slo det meg som nevnt, at disse Sandmennene og deres kvinne synes å mene det de sier. Aulie mente at norsk kunst var kjønnsløs. Selv bader hun visstnok lerretene sine i årgangschampagne når de er ferdige. Ah! Hvilken grandios gest! Hun må jo være en sann kunstnersjel, vill og fri! Aiaiai! Og denne Aune har laget norsk films kalkun nummer en gjennom tidene - Dis. Og strør om seg med poetiske fraser som liksom skal ose av sensualitet og enda større gester enn Aulies. Patetisk? Ja, kanskje, men patos betyr "med følelse"...

Det slo meg også at en del av uttalelsene jeg kom over, kan ligge faretruende nære mine egne. For visst mener jo også jeg at mye av den moderne kunsten har blitt redusert til intellektuelle kommentarer til samtiden og svært lite annet. Noen ganger kunne man ønske at det fulgte med et lite hefte, en slags enkel bruksanvisning over hva verket er ment å "handle om", kommentere og så videre. Kanskje gjør det også det. Bruksanvisningene kalles kunstkritikker.

Er det da noen forskjell på det jeg tenker og det disse mener? Jeg håper det og vil påstå det. Jeg vil tro at jeg befinner meg et sted mellom realister og romantikere, for det er jo det det dreier seg om igjen, ikke sant?

Realistene skaper intellektuelle kommentarer til sin samtid, jo finurligere jo bedre, og publikum nikker anerkjennende og mumler aha og jaha og kjenner seg politisk korrekte og rene i sjel og sinn, spesielt det siste. Sjelen har gjennomgått en klinisk renselsesprosess og er fri for alt romantisk føleri. Håper de. Og de ser med forakt på romantikerne som feier gjennom gatene med stolte og lidende miner og flagrende gevanter og hår og er åh! så misforståtte i en kald verden som ikke har plass for deres Sturm und Drang og deres lengsel, deres higen og deres uuttømmelige sensualitet og storslagne gester.

Begge parter oppfører seg vel litt som karakterer i en komisk-absurd tegneserie...

Langs norske veier

2007-07-14T16:10:00.000+01:00

Med fare for å virke som en typisk femtiårig bilfundamentalist og mot statlige inngrep i min subjektive rett til å ta meg friheter som trafikant, må jeg allikevel innrømme at det er et par ting ved norsk veipolitikk som forundrer meg en del.

Det virker som om man mener at det beste er å la veiene være smale og svingete og aller helst humpete for å bedre trafikksikkerheten - eller kanskje det å bygge bedre veier anses for å være inflasjonsskapende og allment undergravende, rent økonomisk? Noe må det jo være, for når man kjører langs E18 fra Oslo og sørover mot Kristiansand er veien for det meste altfor smal for den temmelig tette trafikken, spesielt på sommerstid. Det hjelper ikke at de fleste ser ut til å holde de lave fartsgrensene på 70-80 kilometer i timen, i alle fall sånn noenlunde. En frontkollisjon i den farta eller en utforkjøring kan allikevel være dødelig. Heller finnes det ikke midtdelere med få unntak. Veiskuldrene er også smale om eksisterende i det hele tatt.

Nå, så satser de vel på kollektivtrafikken, da, tenker man gjerne. De som har tatt toget fra Oslo til Skien eller Porsgrunn lar snart slike tanker fare. Kanskje må man bytte fra tog til buss på deler av strekningen, og må man ikke det, så går det i alle fall langsomt nok. Ellers ser man nedlagte, rustne jernbanespor her og der i landskapet, etterlatt som minner om en tid da man kunne ta toget både hit og dit. Nei, ikke virker det som om det satses på kollektivtrafikken heller.

Med en av de høyeste bensinprisene som finnes her i verden og med skyhøye skatter og avgifter på biler, ser det heller ikke ut som om man satser på privatbilismen. Så hva satser man da på? Fly? Ja, det kan man sagtens tro så mange små flyplasser som det finnes rundt om kring i dette spredt befolkede landet.

Kanskje man rett og slett ikke vet hva man skal satse på? Kanskje man følger EU-direktiver? Men innenfor EU bygger man jo ut infrastrukturen som bare det, enten det gjelder veier eller kollektive transportmuligheter.

Intet vettugt menneske vil vel ha motorveier som krysser landet som et kvelende edderkoppsnett, men nå må det vel finnes en middelvei, gylden eller asfaltert?

Noen steder bygges det nyere veier. Da vi tok en tur til Vest- og Sørlandet i uka, kom vi til bompengestasjoner sørvest for Kristiansand. På vei tilbake til Telemark passerte vi flere.

Nå har jeg alltid svevd i den naive troen at bompenger, det krever man inn når veien er ferdig, men slik er det visst ikke her til lands. Man betaler og tror at nå kommer vi inn på en flunkende ny motorvei klasse B, i det minste, men hå nei, da må man nok tro om igjen. Det som ligger foran en er den samme, gamle svingete grå asfaltslangen med det samme, gamle skabbete dekket som før. Rundt omkring ser man anleggsmaskiner og her og der må man slå av på farten da det bygges, må vite. Kan det være så at man er så fattige at man må single sammen noen kroner dag for dag for å betale for arbeidet? I verdens rikeste land? Betyr dette at veien er tollfri fra den dagen da båndet klippes av og den åpnes? Man bygger ikke en meter uten at man har skranglet sammen de kronene denne veimeteren koster først?

Jaja, det er et underlig land, dette. Hvor får de idéene sine fra?

Som for eksempel å plassere en ubemannet bompengestasjon rett før Kristiansand, en av Norges mest sentrale byer? Ikke et eneste manuelt betjent bur. Så hva gjør man når man ikke har mynter? Jo, til slutt finner man ut at man kan betale med kredittkort og får kronglet seg ut av bilen da man jo naturligvis ikke har manøvrert seg nært nok, da man i sin enfoldighet trodde der skulle finnes et menneske som kunne ta i mot en seddel og gi tilbake vekslepenger. Nå gikk det jo greit men hva om det hadde vært et rush av biler bak? For ikke å snakke om at man må ut i øsende regn og bli klissbløt. Ja, så finnes der også bomstasjoner uten den klassiske, behendige kurven hvor man bare kaster myntene ned i, slik at man igjen må manøvrere nært nok for møysommelig å putte mynter inn i en minimal sprekk. Og regnet øser ned.

Hvorfor må man gjøre det annerledes? Hvorfor ikke gjøre det på den enkleste måten? Den gode, gamle velprøvde.

Lurer på hva barnebarna våre skal bruke alle oljemilliardene til, som vi har spart til dem? Reparere alle veiene som vi har latt forfalle?

Fremskrittspartiet går frem

2007-07-07T03:54:00.001+01:00

Det er ikke hva jeg ville kalle et framskritt, men Fremskrittspartiet går fram på de siste meningsmålingene.

Mange forsøker å finne svar på hvorfor Frp har slik suksess i Norge og et mulig svar demret for meg for litt siden. Kan det ha noe å gjøre med de borgerlige regjeringene som styrte Norge i to omganger fram til for to år siden?

Jeg har ikke fulgt så nøye med norsk politikk i de årene jeg bodde utenfor landet, men det virker som om de to Bondevikregjeringene lykkedes ganske langt med å gjennomføre det man først og fremst tenker på som Høyrepolitikk. Langtgående privatiseringer av offentlige virksomheter og mest mulig makt til markedskreftene og minst mulig til det offentlige. Noe av grunnen til Fremskrittspartiets suksess kan kanskje finnes i dette.

Noen vil kanskje protestere og påpeke at Frp også er et borgerlig parti, men jeg tror ikke man kan klassifisere det som et slikt. Det synes å falle noe utenfor blokktenkningen som er vanlig i de skandinaviske landene. Det fisker etter stemmer i alle farvann og er de grumsete, desto bedre.

Kanskje hjelper det med et perspektiv uten i fra for å se hvilke virkninger privatiseringene og nedbyggingen av velferdsstaten har fått? Fremdeles finnes naturligvis mye av det gamle igjen, men for meg som husker landet slik det var for 17 år siden, er det tydelig at mye har blitt forandret og som så ofte ser ut til å være tilfellet når privatiseringsfanatikerne har fått herje fritt, er det ikke til det bedre.

Strømstans tilhørte sjeldenhetene i det Norge jeg forlot. Siden jeg kom tilbake ser det ut som om det er like vanlig her som det var i Portugal for noen år siden. Kommer det en sky på himmelen, går strømmen. Hva skyldes det? Jeg mistenker at det har å gjøre med liberaliseringen av elmarkedet. Det viktigste er nå å tjene mest mulig penger for å fylle aksjeeiernes lommer, så borte er arbeidsgjengene som ble sendt ut for å vedlikeholde linjene i skog og mark, fjell og dal. Nå sendes det ut en utrykningsbil når skaden allerede er skjedd.

Kanskje jeg har feil og det bare er noe jeg innbiller meg, men også veiene utenfor hovedstrøkene ser ut til å ha forfalt til den grad at de mere ser ut som veier i et utviklingsland enn i verdens rikeste.

Dette er bare to detaljer. Det finnes flere. Man betaler relativt høye egenandeler for legebesøk, også i tilfeller hvor det tidligere var gratis. Apotekene har blitt overtatt av store, multinasjonale konsern med det til følge at prisene på medikamenter har gått opp og ikke ned som argumentene for avreguleringen av dette markedssegmentet var. Naturligvis. Argumentene er alltid de samme. Det skal bli billigere og bedre, takket være den frie konkurransen og de velsignede markedskreftene.

Resultatene er alltid de samme. Alt blir dyrere og tilbudene dårligere, kvaliteten synker mens aksjeeiernes utbytte øker. Og der ligger nok sakens kjerne. Det er hva det hele dreier seg om. Ikke publikums beste, men aksjeeiernes.

Se, slik ser keiseren ut naken. Som en fet aksjeeier som vralter fornøyd fram.

Men hva har så dette med Fremskrittspartiets framganger å gjøre?

Jo, folk flest merker at ting blir dårligere samtidig som økonomien går så det suser. Alles lommebøker blir fetere og det gjør kroppene med. Men egoismen øker, samfunnet blir kaldere og likegyldigere. Meningsløsheten sprer seg som en ørken. De gamle og de syke får det dårligere og forskjellen mellom de som har og de som ikke har, øker. Allverdens Baksaaser håver inn i bøtter og spann og ler sine overlegne smil og nye milliardærer slutter seg til de gamles rekker mens det har gått inflasjon i millionærer. Hundretusentalls settes på trygd og skyves stillferdig ut av et produksjonsliv som de ikke passer inn i.

Når da også sosialdemokratene som bygde velferdssamfunnet, logrer med svansen for den nyliberale tidsånd av redsel for å stå fram som gammelmodige og for å miste arbeidsplassene og selger ut demokratiet til de multinasjonale, så er grunnen lagt for frekke populister.

Folk Flest har enda så mye rettferdighetssans i behold at de merker at noe er galt, men samtidig er Folk Flest late og husker ikke særlig langt tilbake og de orker ikke å analysere situasjonen. De orker heller ikke lese lange bøker med vanskelige ord, ja, de orker ikke en gang å lese en såpass lang tekst som denne. Dessuten liker ikke Folk Flest radikale med brennende blikk og et språk fylt av slagord. Allikevel ser de at noe er galt og de vil rette på det. Men de anstrenger seg ikke for å forsøke å finne ut hva som er galt. De vil helst ikke tenke og de vil helst ha det OK og levva live' og slappe av og ha litt gøy på fredagskvelden.

Så kommer populistene fram. Og Folk Flest faller i fella og Fremskrittspartiene går frem.

Norske mysterier...

2007-07-06T20:22:00.000+01:00

Det finnes et par småting som gjør meg forundret her til lands. Den ene er noe som har blitt forandret siden jeg flyttet og den andre gjelder noe som ikke fantes da jeg enda bodde her.

Det første er at så mange tydeligvis synes at å gi signal når de kjører er gammeldags og passé, noe uviktig man ikke behøver å bry seg om, noe som er kun for sveklinger og uselvstendige mennesker. Ja, ikke vet jeg. Noen tanke bak denne mangelen på blinking må det vel finnes? Eller kanskje ikke.

Det kan jo ikke være at nordmenn er blitt så feite at det å bevege en finger til blinkersen simpelthen er for mye og kanskje til og med kan forårsake slagtilfeller og hjerteinfarkt. Jeg har også lagt på meg noen kilo men klarer fortsatt av denne umåtelig intrikate operasjonen. Ja, det har gått en automatikk i det, slik at jeg ikke tenker over det før bilen blinker hit og dit i alle situasjoner.

Kanskje det er en markering av at man er selvstendige mennesker og minsann ikke lar seg by hva som helst av myndighetene? Kan denne nye uvanen ha en sammenheng med Fremskrittspartiets framganger? Det kunne jo forklare noe, da jo begge deler tyder på manglende evne til logisk resonnement.

Det andre mysteriet gjelder e-post. For meg er e-posten tidenes oppfinnelse, rett oppunder hjulet på den universelle rankinglista. Jeg har alltid vært en brevskriver av pasjon og rang, men hadde bestandig problemer med å få arkene i konvolutter og klarte jeg det, var det neste problemet å skaffe frimerker. Klarte jeg også det hinderet gjaldt det å få dumpet dem ned i en postkasse.

På et eller annet sted på den veien gikk det ofte galt og brevene ble liggende og vokse seg uaktuelle.

Så ikke med e-post! Når du er ferdig, klikker du på Send og wooooosh! der splittes brevet opp i sine enkelte bytes og farer i bits hit og dit over hele planeten før det mirakuløst samles i hop igjen og havner i mottakerens Innboks. You got mail!

Vel, dette har fungert bra i Finland og det fungerte i Portugal. Det har fungert når jeg har kommunisert med svensker og briter, med amerikanere og brasilianere og gudene må vite hvor alle har vært i fra. Over hele verden mottar man og svarer på e-post som den naturligste sak av verden.

Bare ikke i Norge.

Jeg har allerede en liste lang som et riktig vondt og leit år av e-postmeldinger som jeg har sendt til myndigheter, stat og kommune, banker, bibliotek, private, forretninger og så videre og så burtetter i det uendelige - uten å få svar...

Hva er det med nordmenn og e-post som gjør at så mange fullstendig ignorerer meldinger man får? Er det det samme som med blinkingen? Man føler seg tvunget til å markere sin uavhengighet ved å gi blaffen? Ha, så du tror du kan sende meg - MEG! - epost!? Det skal du bli blå for, din idiot! Jeg svarer ikke! Hå nei!

Man kan ikke annet enn å undres. Jeg sier med Obstfelder; det er så underlig her...

Curriculum Vitae og omvendt tid

2007-07-04T16:21:00.000+01:00

Alle bør skrive sin CV nå for tiden, virker det som. Jeg er sikker på at om man søker jobb som reklameutdeler i nabolaget bør man framvise sin CV - og den bør være korrekt skrevet, eller det man nå anser å være korrekt. Det vil si omvendt. Den skal begynne med slutten og slutte med begynnelsen har noen i sin umåtelig visdom kommet fram til.

Det var ikke slik før. Søkte man på en skitjobb ble man bedt om å skrible ned hva man hadde gjort før og da skulle man vær så god begynne med begynnelsen. Naturligvis. Det meste begynner slik her i verden. Med begynnelsen.

Man blir født. Man lever det livet man har å leve, slik det nå en gang måtte være. Så dør man. Exit. Slutt. Finito.

Man dør ikke først og blir født til sist.

Men vent; kanskje disse som har funnet ut at en CV skal vise omvendt tid, rett og slett ikke vet hva en CV egentlig er? Hva de to bokstavene står for? De smarte vet sikkert at det står for Curriculum Vitae, men bare de færreste og de aller smarteste vet antagelig hva det betyr. At det er latin, skjønner man jo. I alle fall burde man det. Om man ikke tror det er gresk, da.

Nåvel. Det betyr omtrent "Livets gang". Og livet tikker og går fra fødsel i retning død. Ikke omvendt.

Da jeg endelig forstod at jeg hadde en CV å skrive hjem om, så jeg på andre CVer og alle begynte de med begynnelsen og sluttet på det nåværende tidspunkt, altså i nuet, mere eller mindre, avhengig av når den ble oppdatert sist. Så jeg gjorde det samme. Naturligvis.

Så går det en del år og jeg kommer tilbake til Norge - og lærer at det skal være omvendt! Man skal begynne med slutten og avslutte med begynnelsen. Noen har øyensynlig bestemt at det skal være slik, på samme måte som noen har bestemt at man egentlig skal skrive sitt fødselsdatum med måneden først og deretter dagen. Eller noe lignende. Naturligvis gjør jo ikke folk det. De fortsetter å skrive det slik det faller naturlig. Dagen først. Begynnelsen først. Det første først.

Men ikke når det gjelder CV. Livets gang skal nå begynne med slutten.

Nå, det er bra at jeg ikke har behov for å søke jobb, men hadde jeg hatt det hadde jeg bedt den det hadde angått om å være så vennlig å kaste et blikk ned mot slutten i tilfelle han eller hun ville ha det for travelt til å lese det hele. Så kunne vedkommende stave seg baklengs etter behag og velbekomme.

Mitt livs gang følger tidens.

Askeladden er den norske folkesjela

2007-07-03T18:12:00.000+01:00

Når jeg i utlandet skulle forklare hvordan Norge har blitt et så rikt land, brukte jeg som oftest å si: ren og skjær flaks.

Om vi går mere enn hundre år tilbake i tiden, var Norge et av verdens fattigste land og enda lengre tilbake var det kanskje det absolutt fattigste.

Så hvordan har det seg at det i løpet av drøyt hundre år har blitt verdens rikeste, slik en fersk undersøkelse påstår? Skyldes det dyktighet og foretagsomhet og flid? Vel, det vil sikkert nordmenn gjerne skryte av, men jeg tror ikke det.

Under den første verdenskrigen klarte Norge å forholde seg nøytralt og en del forretningsfolk var skruppelløse og heldige og tjente seg søkkrike på skipsfart og forlis og kjappe forsikringspenger.

Men det som virkelig sørget for at pengene begynte å strømme inn, var når man for cirka førti år siden plutselig fant ut at under den norske kontinentalsokkelen fantes milliarder av liter med sort gull - det vil si olje. At oljekrisa kom rett etterpå gjorde det jo ikke verre, akkurat.

La gå at man var smart nok til å beholde råderetten over rikdommen, men stort mere skulle heller ikke til. Det var rett og slett flaks.

For de som har hatt tid til det, har jeg gjerne utdypet dette med å fortelle dem om den mest kjente helten i de norske eventyrene. Det er som vi vet ikke noen tapper ridder som redder jomfruer i nød, ridende på sin hvite ganger med dragen lanse, tappert stormende mot alskens drager og andre utysker. Neida, det er den yngste av en fattiglapps tre sønner - og mens de to eldste er dyktige og flittige og hjelpsomme, så sitter denne karen ved peisen dagen lang og gjør ikke det skapte grann, utenom å rote i asken. Derav tilnavnet Askeladden - eller Askefis som han visstnok egentlig skal ha vært kalt, för man fant det best å pynte litt på det.

Nå, så kommer troll og annet faenskap og røver prinsessa i riket, må vite, og kongefar sender bud til alle hærføre menn om at de som kan redde henne skal få både henne og halve kongeriket attpå. De to brødrene til Askeladden finner ut at de må da prøve, de og, og da finner yngstemann ut at jaggu skal han ikke bli med han, også. Storebrødrene ler godt av påfunnet, naturligvis, men Askeladden står på sitt og med humoristisk sans og et kjapt munnlær og en god porsjon flaks, er det han som går av med seieren, Og hvordan går det med de dyktige brødrene? De mislykkes og til straff for det, skjærer man render av ryggene deres og strør salt i sårene og kaster dem på dynga og der kan de ha det så godt, de forbannete innbilske snobbene som tror at de kan komme her og kommer her!

Så der har man den norske folkesjela i et nøtteskall og skal tro om ikke fanden var i den nøtta.

Henrik Ibsen ville nok vært enig med meg her. Hans Peer Gynt er en slektning av Espen Oskefis, må vite.

Det stygge Norge

2007-07-02T20:40:00.000+01:00

Av og til når vi vandrer rundt her på Valle eller kjører rundt omkring på Østlandet, lurer vi på om folk her er helt klar over omgivelsene de bor i? Man kommer fra den ene fantastiske vyen inn i den andre og det opphører aldri.

Døm da om vår forundring når vi leser at kommunalminster Aslaug Haga mener at det finnes altfor mange stygge tettsteder i Norge!

På en måte kan jeg forstå henne. Da jeg bodde her syntes jeg også det samme, men nå synes jeg at det man måtte finne av stygg betongarkitektur er så forsvinnende liten og tettstedene så små mot så en overveldigende natur at det er nesten latterlig å bry seg om slikt. Men naturligvis er det bra at man bryr seg og ingenting er så bra at det ikke kan bli bedre.

Men kanskje Haga og andre nordmenn skulle ta seg en tur til São Paulo? Da tenker jeg ikke på Avenida Paulista og andre sentrale strøk, men bydelene som kranser disse - det vil si brorparten av den gigantiske mangemillionbyen. Man burde også bo der en stund og gå i gatene og handle i butikkene.
Det finnes strøk som er verre og det finnes strøk som er bedre, og inni mellom alle strøkene finnes favelaene strødd ut her og der, noen større og andre mindre. Det finnes strøk man absolutt ikke burde bevege seg i om man har livet kjært, men stort sett kan man si man vandrer fra den ene stygge utsikten inn i den andre og det opphører aldri.

Har man opplevd dette på kropp og sinn i noen måneder, kan man ikke bli annet enn forundret når man leser kommentarer om det stygge Norge. Som oftest handler det om forsøplingen av Oslo og jeg skulle tro at om noen skulle uttrykke slike meninger overfor besøkende turister ville disse småle nervøst, usikker på om man her har å gjøre med en særegen form for norsk humor.

Jeg husker da jeg kom til São Paulo i midten av mai i fjor, samtidig med at en veritabel krig brøt ut mellom gangsterorganisasjonen PCC og politiet. Over hundre mennesker ble drept den første helga, mens jeg kunne lese i avisene senere, at leger på byens sykehus mente at antallet lå rundt femhundre. Flere av disse var kriminelle eller antatt kriminelle som ble skutt ned og drept av maskerte gjenger av politifolk...

Jeg begynte straks å ta i bruk mine "Barcelonaregler" - kalt slik da jeg annammet dem under det halve året jeg bodde der på slutten av 80-tallet. Legge igjen lommebok og alle verdisaker der du bor. Er det på et hotell så legge det i safen om slik finnes. Rull sammen noen sedler og legg dem i klokkelomma på jeansen. Ingen dyre klokker, klær, mp3spillere, kameraer osv. Ikke gå rundt og glan hemningsløst hit og dit som en annen turist men lat som om du har vært der før. Gå avslappet eller som om du vet hvor du skal.

Utsikten fra hotellrommet var klaustrofobisk. Så langt øyet kunne se var der bare betong, betong, betong, helt ut til horisonten. Ikke et stykke natur noe sted.

Noe jeg ikke kunne beskytte meg mot var forurensningen. Etter noen dager kjente jeg ikke lenger av den, men de første dagene rev de rå eksosdunstene meg i nesa og det var så jeg holdt pusten noen ganger. Noe lignende hadde jeg ikke kjent siden jeg var i St. Petersburg den gang det het Leninggrad, vinteren 1984. At jeg ikke merket noe av det etter en stund, virket på ingen måte beroligende. Tvert om.

Det var antagelig ikke så merkelig at jeg ble så ofte syk på de fire månedene jeg var der...

Å se noe stygt i Norge er jeg i alle fall kurert for etter det oppholdet.

Om dette og datt og Finland...

2007-07-01T15:07:00.000+01:00

Vel, la oss endre denne bloggen. Språket blir heretter norsk og det er jo ganske befriende å leve og bo i sitt eget språkområde etter så mange år i andre. Språkområder. Etter 1999 levde jeg for det meste på svensk etter at jeg flytta først til Sverige for så etter ett år der, flytte videre til mine forfedres land - Suomi Finland - hvor jeg levde og virket blant finlandssvensker så språket ble fortsatt svensk. Riktignok blandet jeg det med restene av mitt nordnorske tonefall istedet for det rikssvenske, slik at det var mere tilnærmet finlandssvensk. Det hendte faktisk at folk der trodde jeg kom fra Åland, som jo ligger enda nærmere Sverige og er enspråklig svensk, i motsetning til Finland som altså er tospråklig.

Ja, la meg benytte anledningen til å skrive noe om Finland, siden det er mange her i Norge (ikke så mange vil lese dette, antageligvis, men alle monner drar) som ikke vet så mye om landet og det lille de vet, er noe forvansket.

Finlandssvensker er altså ikke det samme som sverigefinner, som er finlendere som har emigrert til Sverige. De av dem som er finskspråklige har da lært seg svensk i det nye hjemlandet og snakker ofte med sterk finsk brytning. Dette er altså ikke finlandssvensk!
Finlandssvensker er finlendere som har svensk som morsmål. Den svenskeste kommunen som finnes, finner man forøvrig i Finland! Nå er det mange som tror seg å vite at joda, disse finlandssvenskene er etterkommere etter de svenske okkupantene og som sådan er de overklasse, en myte som lever videre blant finskspråklige også.
Dette stemmer imidlertid ikke helt, For det første kan man knapt si at Sverige okkuperte Finland. Da må man kunne si at Norge okkuperer Finnmark. Finland eksisterte ikke som en statsdannelse da svenske hærer og prester dro på korstog dit for å kristne "villmennene". Der fantes stammer med høvdinger på samme måte som det hadde funnets i Sverige, Danmark og Norge før disse ble stater under ett overhode. I alle fall ble dette området innlemmet i det svenske kongeriket som den østlige halvdelen av dette.

Sannsynligheten taler for at det allerede før dette fantes svenskspråklige bosatt langs kystene. Svenske vikinger dro i austerled som kjent og rart ville det vel være om ikke enkelte av disse slo seg ned blant holmer og skjær. I alle fall vet man at det har funnets svenskspråklige der i over 800 år.

Naturligvis ble svensk herskerspråket og for den som ville opp og fram i samfunnet, gjaldt det å lære seg svensk, men det er dermed ikke sagt at de som snakket svensk, kom fra Sverige. Mange tok dessuten svenske navn, mens svenskspråklige tok finske. Dette er noe alle som slektsforsker i Finland, vil kjenne til. Man tror man har funnet finlandssvensker i familien, men går man et par generasjoner bakover, forvandles de fra Svensson til Virtanen.

Den dag i dag finnes det naturligvis en god del finlandssvensker som kan klassifiseres som "bedre folk", spesielt i visse områder i Helsingfors. Men spredt omkring i det området man bruker å kalle Svensk-Finland, som består av fylkene Øst- og Vest-Nyland, Helsingfors, Åboland og området rundt Vasa lengre nord, samt Åland, finnes det langt flere "vanlige folk", akkurat som i et hvilket som helst samfunn. Så at finlandssvensker er "bedre folk" er kun en myte. En seiglivet en, men la oss håpe at dette kan være et lite bidrag til å ta livet av den.

Året etter at Finland ble selvstendig, i 1918, brøt det ut en blodig borgerkrig der. Målt i brutalitet og uforsonlighet kan den måles med våre dagers konflikter på Balkan. På den ene siden kjempet de "røde" som var kommunister og på den andre stod de "hvite" - de borgerlige. Kanskje det fantes en overvekt av finlandssvensker på den hvite siden, men de fantes også på den røde. Mange av de hvite var dessuten husmannsfolk som stod last og brast med husbonden.

I det hele tatt er Finland et eksotisk land med en historie som er ganske annerledes og uendelig mere dramatisk enn sine nabolands, i alle fall den nyere. Vel verdt et besøk - og som sagt, man kan komme seg fram på en blanding av svensk og norsk, i alle fall i byene og i de kommunene hvor finlandssvenskene er i flertall. Men man kan gjerne huske på å si at man ikke er svensk! Det vil alle sammen like, både finlandssvensker og finner. De heier begge på Finland i ishockey og går av skaftet når Sverige taper! Ja, de begynte til og med å juble den gangen Norge slo Finland 4-1 i fotball, midt i Helsingfors!

What the Book says...

2006-02-03T16:59:00.000Z

BBC has put up a Question and Answer-page concerning the problem with the cartoons. There they inform that there does not exist any explicit ban on depicting Muhammed or God. What the Qu'ran says is this in chapter 42, verse 11:

"[Allah is] the originator of the heavens and the earth... [there is] nothing like a likeness of Him."

Furthermore, in chapter 21, verses 52-54 it says: "[Abraham] said to his father and his people: 'What are these images to whose worship you cleave?' They said: 'We found our fathers worshipping them.' He said: 'Certainly you have been, you and your fathers, in manifest error.'"

Anyone would say that those words leave plenty of room open for interpretation. How come then that Islam prohibits images? It is because of Hadith, which is the tradition of the words and actions of Muhammed and his disciples.

I don't know how the Qu'ran and Hadith weigh against each other, but I would believe that one should pay more attention to the Qu'ran.

Now, if the Islamic societies did the wise thing, they would look again at the Qu'ran and study it with open minds, inviting to discussions upon the interpretations and also the Hadith.
If they choose the path of rigid dogma, it can only lead towards decay and ruin of the culture. A culture is an organic, live thing and as such it cannot be frozen into one preferred state.

That said, Islam is of course not the only culture making this mistake. If we look at the United States, we see how they have done the same thing with what once was a radical, new approach towards democracy and turned it into a set of dogmas that shall not be touched, only venerated if not worshipped. Thus, the American version of democracy is lagging behind the rest of the democratic world, no matter how much they boast of being the Beacon of Democracy and Freedom.

Fanatics hitting at themselves...

2006-02-02T14:10:00.000Z

It seems that the Muslim fanatics are losing the Battle of Caricatures. Their outcry and uproar about a few drawings depicting the Prophet in disrespectful ways is obviously bouncing back and slapping them in their pride. Aside from being printed in more and more newspapers throughout Europe, the last is that a Jordanian newspaper has printed a few of the caricatures, asking their readers what will hurt Islam the most; these caricatures or fanatics cutting the throats of hostages or suicide bombers? They might as well add crowds rioting against poor sense of judgment and humour.

A good question which we can only hope that more and more muslims will ask themselves. Personally, I am against insulting peoples religious beliefs, although I gladly would attack fanatics abusing religion to serve their ends, whatever those may be. But what do these people hope to gain by terrorizing women and children, by killing and maiming and by acting in ways that can only be perceived as weird and evil? They are certainly not building up any respect for their culture and their religion that way and one can only hope that they will begin to realise it, themselves. Bullying the world doesn't give you respect. You may scare a few for a while but people has a tendency to get used to fear and then they start to act subversively, undermining whatever was gained by the bullies.

Islam deserves better than this.

Religion and free speech

2006-01-31T05:12:00.000Z

It's been a while since I have taken my time to put words to my thoughts but that doesn't mean I haven't had any.

Lately, a new controversy has rose up; free speech contra religious sensitivity - first with the Danish and Norwegian newspapers that published cartoons of the Prophet Mohammed, something which is forbidden in the Qu'ran. Next, a new law is being proposed in The United Kingdom, upon religious hatred, quite obviously meant to be used as a means against imams who preach violent actions against infidels although some Muslims think it will protect them against incidents such as the case with the cartoons.

What is clear to me, is that one threads upon murky waters here. One side to it is of course the caricatures in themselves. If we turned it the other way around; that newspapers in another cultural sphere depicted Jesus in insulting ways, it would of course also upset some, but aside from some groups in parts of the USA, most people in the West wouldn't be much bothered about it.

Another side to it, which I have given some thought lately, is how this underscores how the culture of Islam is lagging behind Western culture. It seems like the advocates for Islamic culture themselves have forgotten or perhaps never understood, why Islam carried such a strong attraction that it won millions and helped create enormous empires. If they think it was merely because of fierce and resolute fighting from a few tribesmen from the deserts of Arabia, they are mistaken or confused. The cultural impulse of Islam could never have reached that wide and far hadn't it carried an appeal to the peoples of that time, the same way American and Western culture today is appealing to people all over the globe.

Both impulses brought with them a strong sense of freedom for the individual, although we must remember that the mental climates they existed in, are very different from each other. But Islam was far-seeing and tolerant in a world ruled by dark, tribal rites. Islam brought the light of civilization and culture to dark ages. It brought science to societies ruled by fear and superstition. It was truly a bright and calm light shed upon the lives of millions.

But then, at some time in the line of historical events, the Western world slowly passed by on its course towards individual freedom, very much helped by the great impulse of Islam, a light which on the other hand seemed to fade into the shadows, a movement forward that stagnated.

What happened? Perhaps what happens to so many movements; after a while, especially when they have success and are becoming widespread, a sclerotization of an organic force sets in and the energy and sap of the ideas are drained and we are left with nothing but a dogmatic skeleton.

Is that what Islam is today then; a dogmatic skeleton? No, nothing more than Christianity is it - and nothing less, either. Buried deep behind the dogmatic frame still exists a live core, though. What those who want to defend Islam have to do, is to concentrate on that core and not on strengthening the dogmatic structure, the skeleton. Reach for the heart of Islam instead.

Then a few caricatures wouldn't feel as such a threat. There might be a profound reason why we shall not make images of neither God nor his prophet, but if we allow ourselves to get that upset about it, Islam has already lost its appeal. It has no light to bring to the peoples of today's world; only rigorous dogma sustained by authority and force. That can only appeal to the starving and ignorant masses in underdeveloped parts of the world - and what is worse is that the masses have to be kept ignorant to maintain the appeal as it is. Following this way, Islam will slowly sink into a morass of ignorance and unculture. It will become what it once replaced; the dark rites suppressing the ignorant with fear and lack of knowledge, creating an atmosphere of hatred and intolerance.

As I see it, it is up to Islam itself to determine the road ahead. If its wants to prosper and Islamic societies once again to become the enlightened and tolerant cultures they were in the past, they have the chance, but not by concentrating on what they concentrate on now. That road leads to disaster.

Islam could give a strong impulse to a better modern world to mankind, rejecting raw capitalism and concentrating on compassion, love, knowledge, respect. Let us hope that those within Islam who truly understand why it once was so great will soon be heard of.

Riots and Racism

2005-12-24T13:30:00.000Z

These thoughts come a little late, but better late than never, they say. Right?

When I read about the riots in France and also some stories and statements from people living in the ghettos/suburbs there, I saw it like this; these are people who have been abused and now they strike back. Yes, I think it is that simple.

Anyone who has been a victim of abuse, either it is bullying in the schoolyard, incest, rape, torture, physical, mentally, whatever, knows that it creates a volcano of pent up aggression inside. This aggression is more often than not, turned inwards. Women who have been sexually abused when they were girls become 'bad women', yes, even prostitutes. They castigate themselves and their bodies, abusing themselves even worse than the molester did. The same is the case with the victim of bullying in the schoolyard. As one of them I can tell you that. A solution is to turn into a real bad boy, because nothing else creates respect - but inside you're burning of an aggression which is eating away on you. It turns into self-destructive behaviour.

But it can also turn the other way at times; it can flare up in a blind rage towards everyone and anything that might be in the way.

To me, it is rather easy to see that this is exactly the case with the riots in France. Anyone who can't see it, is either ignorant or blind to facts. The molester pretends to be innocent. What, me? I haven't done anything! 'He/she just became mad all of a sudden! People like that should not be allowed to be among us!

Whole populations are in denial. We are innocent. We haven't done anything wrong.

At best, they can claim that they haven't done anything. That is exactly the problem.

Also in the schoolyard, the actual bullies are few, but those who form a circle around them and their victims, cheering and leering are more and those turning their backs are even more.

Looking back and thinking of Norway in the near past, before 1970, it was supposed to be innocent. People got upset when hearing about the racism in USA, about lynching etc. Something which is totally forgotten now, is that, at the same time, people from Northern Norway were the 'niggers' when moving south, looking for a better life, often inspired by recruiting campaigns initiated by the industry. It was actually quite ordinary to read ads in the newspapers about rooms and flats to let - Northern Norwegians not wanted! I remember reading such ads as late as 1972 when I was looking for a room in Oslo.

The irony of it all is of course that the same attitudes were prevalent in Northern Norway, turned towards the Sami and the descendants of Finnish immigrants - and within the Sami culture, the Mountain Sami looked down at the Coastal Sami and in Finland they looked down at the Rom and the Sami etc. etc.

Anyway, back in Norway the Pakistani came and took the brunt and we were white people again. I worked and lived together with some of the first Pakistani immigrants then and they were all, without an exception, hard workers and very nice and supportive people, friendly and trustworthy. But how were they treated? As scumbags, as criminals, as inferior beings - that is how. This was in little Norway and the ones treating them thus, were ordinary Norwegians.

Imagine then how it has been in France.

Seeing how people don't understand how this could happen, makes me dumbfounded. The stupidity of mankind is overwhelming and entirely solid, as an armoured concrete wall.

We get what we deserve. We haven't stopped the molesters when we could. At best we have turned our backs. We reap what we sow.