frk. Figenschous oppdateringer

orrrrganisere

2008-07-19T11:24:00.002+02:00

I dag forsøker jeg å lage et forståelig system av alle bokbestillingene til museet.
Sånn at man kan se, ok, nå er det tomt, men vi har brukt ti år på å få solgt det ene prøveeksemplaret vi tok inn, så det er kanskje ikke noe vits å ta inn ti til.
Jeg liker å lage systemer. Men jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal løse det med de samiske forlagene, om de skal organiseres på sitt samiske eller norske navn...dobbelarkivering går ikke. Jeg tror jeg lander på å arkivere dem med det navnet de bruker i epostadressen sin.

Men nok om meg, hva med dere?

mandag

2008-07-18T16:01:00.002+02:00

Hver eneste dag tror jeg det er mandag, flere ganger om dagen. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det er ingen grunn til at jeg skal tro det er mandag, men jeg tror plutselig det er mandag og at jeg kan se det-og-det programmet på tv, at det er mandag og jeg kan se etter nye blad, og at det er mandag og jeg skulle ha gjort oppgjøret. Jeg tror nesten jeg vil si at det er en slags refleks. Jeg tror at det er mandag av ren og skjær refleks.

I dag var det en som sa til meg at han ikke leste bloggen min for jeg blogget for ofte. Hallo det er ingen føljetong dette her! Og hvis det skal sammenlignes med en føljetong så er det en slags norsk ukeblad-føljetong der man fint får med seg handlingen av å lese episode to, åtte og tolv! Eller bare episode to, for den saks skyld. Jeg synes ikke det kan brukes i mot meg at det er for MYE blogg altså. Og så sa han også at Solveig søstersens blogg var den morsomste bloggen i verden, og det må jeg nok nesten si meg enig i da. Og så blogger hun nok passe sjelden for Brage, det blikkenostress, lizzm.

Svenskelisvensk

2008-07-17T19:18:00.002+02:00

I morrest da jeg kom på jobb var det noen på døren som var så fryktelig oppsatt på å komme inn, enda det var nesten en time til vi åpnet og dessuten var jo ingen av de i resepsjonen kommet på jobb heller, så jeg kunne ikkelike godt slippe dem løs i utstillingene heller, men de hang på døra så til slutt åpnet jeg og sa at vi åpnet nok desverre ikke før klokken ti. MEN DEN ER JO TYVE OVER! ropte fruen. Dette har jo hendt meg før så jeg spurte om de hadde kommet kjørende over Finland. Ettersom de snakket svensk dro jeg den slutningen at de ikke var kirkenesere. Ja, det hadde de, de var fortsatt morske og skjønte nok ikke helt hvorfor jeg maste med det. Ja, vi er i en annen tidssone, sa jeg. Da ble de veldig overrasket, de hadde ikke merket at de kjørte over noen tidssone, slett ikke. Jeg vet ikke helt hvordan man merker det, men jeg forsikret dem at den bare var tyve over ni, i Norge. Ah, så dere er på svensk tid, sa mannen. Ja, svarte jeg, eh, det er vi. Ja, var alle det? sa han og pekte ut over Kirkenes. Eller Finnmark, hva vet jeg, sånne armbevegelser kan være litt vage.
Eh, ja, hele Finnmark har svensk tid. (Argh). Da ble de atter fornøyde og oppklarede og lovte å komme tilbake, og de gjorde forsåvidt det også.

besøk!

2008-07-16T18:56:00.003+02:00

I dag har jeg fri på en vanlig ukedag og det er mye mer stas enn å ha fri på en vanlig helgedag. Jeg er nemlig besøkt og må ta meg litt av besøket mitt som ikke kommer til å være her på vanlig helgedag. Så i dag har vi vært i nætamø og også levert Morten på flyet som skulle til Bergen.
Det er toppers å ha besøk, da må man ta seg samme og synes at stedet sitt er fint, selv om man kanskje for første gang i livet sitt kunne tenkt seg å dra tilbake til Bergen.
Men det er heldigvis et flott besøk, og de synes myggen er veldig stor og spør og graver om samer og oppfører seg akkurat som besøk skal gjøre.

Did she have any enemies?

2008-07-14T20:05:00.002+02:00

Jeg beklaget meg litt i dag over at en sak jeg hadde skrevet etter ikke var kommet enda. Morten så forbauset på meg og sa Javel?
Jeg skjønte ikke helt hva det var å Javelle for, jeg kan vel bestille ting over en kort sokk om jeg vil, men så sa han: Men du står jo på dødslista til posten?
Jeg tor ikke akkurat jeg står på dødslista til posten. Jeg tror nok ganske sikkert jeg står på svartelista, men på dødslista tror jeg ikke jeg står. Vel, uansett får jeg jo ikke post da. Men jeg blir heller ikke skutt av postmannen, og det er jo et pluss.

Skrotnisse

2008-07-13T16:22:00.002+02:00

Vi driver og rydder bort etter en som ikke skal bo hjemme hos seg selv mer. Først er hele innboet minimert fra et hus til en garasje, og nå minmerer vi ytterligere. Målet er å få bilen inn i garasjen igjen.
Det blir jo endel saker i løpet av et liv.
Og jeg ser på møblene og tenker, oj, den kunne jeg ha laget noe kult av...
Eller, hva om jeg setter de to der sammen, tar av trekker og lager nytt flettverk?
Men så vet jeg også at jeg har ingen steder å ha det. Det er masse flotte saker som går på søpla fordi jeg ingen steder har å ha det. Eller vi. Her er for eksempel fullt stuemøblement og med en møbeldesigner i husholdningen kan det bli ganske fine saker, og det meste er det allerede, forsåvidt.
Og likevel har jeg saget og revet og ødelagt.
Man kan ikke drive å ta vare på allslags skrap.

Fine skrapet.

Helg

2008-07-12T16:28:00.002+02:00

I fjor gikk jeg hele sommeren og ventet på sommeren, og så kom høsten i stedet. I dag har det vært 16 grader, og i går var vi i langfjordbunnen og bålte, så nå har det vært sommer i i allefall to dager.
Rundt bålet var det en som skulle flytte inn i det huset Morten bodde i da han var liten, og ordføreren har også bodd der, og søstra til Wirkola har sågar bodd i samme gate. Da var det en som sa at det blir som å bo etter Wirkola, det lo jeg lenge av. Om enn litt sent.

Hvem ER jeg egentlig?

2008-07-10T21:10:00.001+02:00

Det er ting som tyder på at jeg er M. Wartiainen nemlig.
Jeg er ikke helt sikker, men det kan være det er tilfelle. Jeg mener, jeg var på butikken nå nettopp og da var det litt krøll i køen med en forlatt handlevogn og ingen eide den og alt var gemyttlig og så var det en dame der og så sier hun Nei er det DEG igjen, tenk jeg kjente deg ikke igjen nå heller, og tok meg på armen gjorde hun og alt, og jeg ANTE ikke hvem den damen var, men jeg fikk meg ikke til å si det siden vi jo nettopp hadde truffet hverandre før selv om jeg ikke hadde vært med på det, og hun smilte og smilte til meg, men hun kikket veldig rart på Morten hele tiden, og jeg selv om vi sto og betalte holdt jeg på å si til ham Bare betal du jeg må eh, og bare løpe inn i buttikken igjen, jeg fikk meg ikke til å si Du jeg aner ikke hvem du er, men jeg kunne jo bare sagt Nå tror jeg du tar feil av meg og noen andre, men det kom jeg joikke på før etter på, og akkurat det der har hendt før med en annen dame, og nå er det vel på tide med et puntum, det kommer her, . , Sånn, uansett, da det hendte sist begynte den damen det var snakk om den gangen, dette var også i kassa på rema ettusen, men på en annen remaettusen her riktignok, hun begynte å legge ut om sitt eget liv, og av det sluttet jeg at hun trodde jeg var M fra Myra, basert på hvor hun jobbet og sånn og siden hun trodde jeg og hadde jobbet der. Og den gangen smilte jeg også bare og jaet og haet, selv om det var ÅPENBART at jeg ikke var meg.
Morten er litt bekymret for at det nå går rykter om at hun har fått seg ny kjærest, selv er jeg mer opptatt av at det skal være så umulig å si til noen at man ikke aner hvem de er, i ren og skjær høflighetspanikk.

Huff.

Dette var etter at vi var en tur på hytta med noen møbler, der jeg benyttet anledningen til å hugge noen trær, jeg INNHALERTE mygg -og knott i særdeleshet. Jeg har fortsatt ei mygg bak den ene bihula som jeg ikke klarer å bli kvitt. I tillegg til at jeg ikke er helt sikker på hvem jeg er.

huja

2008-07-09T18:20:00.002+02:00

Drømte at jeg jobbet for Mørkets Herre. Jeg var ikke ond da, jeg bare jobbet for ham. Eller, for gruppa hans, egentlig.

Begynte å jobbe igjen i dag, det er deilig å ha hatt så lenge fra at man har lyst å begynne å jobbe. Og i år er det ingen overivrig resepsjonist som har kastet alle papirene mine mens jeg har vært borte, det er stas.

808

2008-07-08T10:52:00.002+02:00

Når man blogger sånn som jeg gjør det, så kan det være ganske frustrerende det der med at det man har mest på hjertet, kan man ikke skrive om. En ting er jo det politiske eller det saksbaserte, jeg har for lenge siden slått fast at med mindre man er politisk dissident i Kina, synes jeg ikke blogging noe velegnet medium for sånt. Jeg kan dryppe meninger, men som unntak, ikke som regel. Det skinner nok likevel trygt nok igjennom hva jeg står for.
En annen ting er jo de store og små personlige og private opplevelsene man har, jeg kan være overmåte rasende, eller lei, eller bare litt sippete, og da er det liksom bare det man har lyst å skrive om, men det har virkelig ingenting i bloggen min å gjøre, så...jeg øser det ut over andre. Gjerne Solemia. Helst Solemia.
Jeg ser foreksempel at jeg heldigvis har klart å holde meg i skinnet når det gjelder KHIB. Det har selvsagt skint (eh..sjint?skinnet?skinnt?) igjennom at jeg er misfornøyd, men jeg går sjelden i detaljer. Men altså, overmåte misfornøyd har jeg vært. Jeg kunne nok skrevet noe ufordelaktig hver eneste dag. Skitskole. Men jeg er litt overrasket over at jeg har holdt meg så til de grader i skinnet at jeg ikke skrev en lengre tirade da en på skolen fikk beskjed om at hun ikke kom til å komme inn på master fordi hun var gravid, og skolen ikke hadde ressurser til å ha folk i permisjon.
Hvilket bringer meg inn på punkt tre. ( tror jeg, punkter var noe jeg begynnte med akkurat nå.) Det var ikke min histiorie. HVIS man skal begynne å fortelle private historier, må de i det minste være egne, og hvis ikke, gengitt med tillatelse eller helt anonymisert. Nå har jo jeg ca ti lesere, så jeg er ikke akkurat noe nasjonalt opplysningsorgan, men det jeg skriver står på internett og alle kan lese.
Hvilket bringer meg inn på punkt tre en gang til. (ettersom jeg begynte så sent med punkter, synes jeg at jeg kan være litt fri i formen.)
Når man, som jeg, er omringet av slike oppkommer av festligheter og gode historier, kan det være grassat frustrerende å ikke skrive om det. Den hemmelighetsfulle fotografens eskapader for eksempel. Ellereller min far, jeg kunne skrevet en ny vett og uvett her. Historier min mor og onklene forteller. Ting venner gjør. Som innebærer alkoholkonsum. Denne bloggen kunne vært hundre ganger morsommere. Men man må jo kunne stå for det man gjør da. Jeg kjenner at bare denne oppramsingen er litt på kanten av hva jeg synes blir litt for privat. (samtidig gikk det plutselig opp for meg at den eneste som ikke er beskyttet av disse reglene, er nettopp: Solemia. Hun blir nok utlevert i litt større grad enn andre.)
Men det er nok rigtigere å være morsom på egen bekostning enn på andres, selv om det føles som om det ikke er fullt så morsomt det jeg gjør selv, sammenlignet med hva enkelte andre kan trylle frem i et anfall av middels distrésse.

hallo?

2008-07-06T20:45:00.000+02:00

kajsastina?
er du der? har du skifta telefonnummer? er du på grønland?

sånn

2008-07-04T15:10:00.003+02:00

Her er den herlige filmen fra Morten og min sin totreukerstur for to-tre uker siden.
Eller den "store filmen" som imovie så generøst velger å kalle den.

en liten middagslur

2008-07-03T11:07:00.004+02:00

For en stund siden fant jeg en tegneserie som jeg hadde laga. Den handler vel i all hovedsak om hvordan fæle ting som skjer i løpet av en dag ofte setter større preg på dagen enn gode ting. Dette hadde jeg blant annet illustrert med en vekt der det lå en veps og en jordbær på hver si skål. Jeg vet ikke hvorfor jordbær akkurat, men veps var selvskrevent, jeg er nok under middels glad i veps. Det er kanskje ingen som liger veps, bortsett fra de der, hva heter det, de som springer rundt i skogen med forstørrelsesglass.
Og så sover jeg på Solemia sitt rom for tiden, og det er pluusgrader i Kirkenes, og da blir det vanvittig varmt der oppe, men jeg har ikke villet ha vinduet oppe i tilfelle det kommer veps inn, de sover jo aldri. Men så ble det til slutt så varmt at jeg måtte sove med vinduet åpent da, og da kom det jo selvsagt ei veps inn.
Når man våkner av den summinga der, da våkner man og er helt våken. Adrenalinet ordner det så du hopper over alle mellomfaser med dautrøtt og trøtt, man våkner og er helt våken. Og ikke visste jeg hvordan jeg skulle klare å få den ut heller, så jeg bestemte meg bare for å stå opp og gå i dusjen. Da var klokka rundt åtte. Så ikke noe ukristelig tidlig. Men likevel litt tidligere enn jeg hadde tenkt. En time faktisk. Og da jeg var ferdig på badet, og tro meg, jeg hadde dradd ut tiden, kunne jeg ikke høre noe summing på rommet. Det som var lengst unna vepsevinduet var senga. Så jeg satte meg i den, med ørene på stilk og øynene på...det blir vel stilk det også?
Og egentlig var jeg litt misfornøyd med å skulle stå opp, selv om jeg var helt våken. Det var liksom ingenting jeg skulle ha gjort så tidlig. Så etter å ha lest på sengen en stund, og ikke hørt noe mer vepsing, tok jeg meg en liten formiddagslur, og sto opp igjen sånn halv elleve.

Tror jeg skal spraye persiennene med insektsmiddel og se om det hjelper.

jajja sann sann.

2008-07-02T20:40:00.001+02:00

I hele dag har jeg bare slanga meg på verandaen og jeg har ike kjeda med ett sekund. Det er helt uvanlig til meg å være.
Nå er det kveld og mamma har forlatt meg og Knut, og vi klarer ikke en gang å få på tven uten henne.

Bestefar

2008-07-01T13:48:00.002+02:00

I dag måtte jeg en tur inn i garasjen til mamma. Da jeg skulle ha ned porten etter meg, slo det meg at løkka vi drar i for å få den ned, er det bestefar som har knytt på plass. Det er hans knuter som er surret rundt håndtaket. Enda han er død for mange år siden, er knutene hans her enda.
Ganske fint, hva?

ZZZZzzzzz

2008-06-30T16:48:00.004+02:00

Alle synes jo det er kjempeinterresant å høre om andres drømmer så her versegod:
Jeg drømte at det nesten ikke var noen mennesker igjen, omtrent alle hadde blitt gale og så hadde de dødd. De hadde ikke vært syke så lenge før de døde, kanskje en uke eller en måned. Det var så mange som hadde dødd at vi som hadde overlevd ikke kjente hverandre. Ingen hadde familie eller venner eller bekjente, i store byer var det bare noen få mennesker igjen. Men jeg hadde en bekjent.
I en handlegate var det kanskje bare en butikk som hadde åpent. Og penger var fortsatt greia. Men vi hadde jo ikke så mange, for bankvesnet hadde brutt sammen. Vi hadde bare de pengene vi hadde hatt på oss da galskapen hadde brutt ut. Jeg syntes det var litt rart at vi ikke bare forsynte oss i butikkene, men jeg tror det var noen som hadde tatt kontroll over ressursene, eller i allefall begynt med det.
Det var vanskelig å få tak i mat. Det var jo forholdsvis store mengder mat rundtomkring, for vi var jo så få igjen, men det var vanskelig å få tak i den.
Ettersom vi var så få igjen snakket man med alle, det var omtrent som når man møter folk på fjellet. Jeg fikk hjelp av en gutt til å finne ut om fisken jeg hadde fått tak i var fersk. Med hans hjelp fant jeg ut at den faktisk var levende. Og så spurte jeg han om han trodde den mengden med folk jeg så utenfor vinduet var spøkelser. Jeg trodde kanskje de var det, for det var så få igjen at det var vanskelig å få til noe menneskemengde å snakke om. Han sa at det var de nok, og da skjønte jeg at hun jenta som satt i trappa og leste ei bok nok også var et spøkelse.
Da jeg våknet lurte jeg på hvordan vi hadde gjort det med alle atomkraftverkene.

referat

2008-06-29T21:07:00.002+02:00

Har spilt fotballkamp i dag. Dommern var partisk.
Men så var han da bare fire år og i slekt med nesten alle spillerne. Heldigvis var det mitt lag han holdt med, det andre laget fikk blant annet dømt hands mot seg da de tok et innkast. Og plutselg lå både fløyte og røde og gule kort slengt på plenen og dommeren var med i spillet. Vi vant ti-null. Hvis dommeren ikke så at målet ble scoret, ble det nemlig annulert.

keisern i rom

2008-06-28T15:51:00.003+02:00

I går var jeg på en fest som ikke var en fest med både lulesame og sjøsame og nordsame (meg). Og det skal jeg kanskje i dag og, men det er helt usikkert, det er nemlig mye omvendt psykoligo ute og går.
Så da våknet jeg i morrest med enne sangen på hodet, på hjernen mener jeg: a sterix er heeer, pass deg romer, Obelix er også der. Keisern i rom, han ekke dom, han (og her er det jeg tror det er noe galt) han vet at han er slakt når han ser Obelix i badedrakt.
Jeg har tenkt og tenkt og sunget og sunget men jeg kommer ikke på hvordan det skal være. Det nærmeste jeg kommer noe som er logisk er
Han vet at han er slått når han ser Obelix i hvittåblått
men jeg tror ikke det er sånn heller, det er altfor mange slag i takten der.
Og det er vel ikke en sang som er, allemannseie, heller, så ingen hjelp er det å få.

Hvis det er noen som lurer på hvordan det gikk i det store elektronikkeventyret, da jeg skiftet fra dyr pc til annen dyr pc og derfra til mac og ble konvertitt i desperasjon, så fusker mac'en også.
At det skal være så forbasket umulig å få tak i en datamaskin som fungerer.
Utropstegn utropstegn utropstegn!!!

ich esse dåjtsje toristen

2008-06-26T18:27:00.003+02:00

Jeg burde kanskje skrevet noe innsiktsfullt og opplyst om Kirkenes, siden jeg nå har vært i Kemijærvi. Ikke akkurat fordi jeg har vært i Kemijærvi da, men fordi jeg har vært så mange andre steder som ligner på Kirkenes, og opplevd disse stedene som turist, altså utenfra, og dermed på den måten som folk utenfra opplever Kirkenes. Men jeg gidder ikke.
Det er mulig jeg ikke evner, men det er mer behagelig å si at jeg ikke gidder, og jeg er jo ikke så interresert i turister. Eller jeg er jo kjempeinterresert i turister, men bare sånn helt akademisk, jeg vil ikke ha dem rekende på døra.

Så inkonsekvent det enn er. Det er jo litt som å dra til tannlegen, man vil ikke, men man gjør det for det er helt nødvendig og dessuten uten tvil bra for helsen.

Jajasannsann.

Naturens tenåringsmødre

2008-06-25T19:32:00.002+02:00

Vi har vært på hytta en tur. Etter to uker bare oss to i bil var det deilig å få være litt alene på hytta.
Tjelden har bygd reir, sånn om trent midt i støa. Som jeg har sagt før synes jeg ikke tjelden akkurat er verdens smarteste fugl og sånn som jeg ser det er det et under at den ikke døde ut i andre slektsledd. Men i år hadde den i det minste ikke bygd reir under flomålet, rett under et kråkereir, eller i hundegården til nabohytta. Og det er ikke dens skyld at den har bygd i støa, det er vi som ikke har vært der så mye så den har nok ikke skjønt at støa er et bruksområde. Men den har enda egg og ingen unger, og ea har masse unger, det vil si fem, så det kan være dette ikke er første forsøket. To reir til kan tyde på det. De er ca ti og tredve centimeter fra det reiret de bruker nå.
I begynnelsen var de litt vare på oss, de hoppet av reiret og listet seg rundt så tydelig den bare klarte noen meter borte fra reiret hver gang vi rørte på oss der oppe på verandaen. Etter noen ganger kom den fortere tilbake på egget. Men slettes ikke alltid. Den ville heller danse og synge med de andre enn å ligge på egget, og hvis det regnet gadd den IKKE ligge på egget. Eggene. Det var to.
Men jeg håper nå likevel den klarer å få ruget ut noen unger, tjeldunger er det søteste jeg vet. Jeg er ikke helt sikker på hva som gjør det, hjelpesløse dumme fuglen, men da røyskatta kom sprang jeg opp og løp og kauka etter den så den ikke kom tilbake så lenge vi var der iallefall. Mannen bak kamerate snakket om å sette ut noen mårfeller, men røyskatta har jo også unger. Bare at dem har jeg jo ikke MØTT, så jeg heier på tjelden.

Og hjemme

2008-06-21T15:45:00.002+02:00

Og nå har det sannelig min hatt begynt å komme museører på trærne.
Vi kom vel i syvtiden tror jeg, etter å ha spist middag på Kultahippu i Ivalo. Eller lunsj da. Avogtil på skolen min i Helsinki ble det servert en slags ølsaft til maten, jeg husker ikke helt hva den het, kvast, nei...ksvs...noe. Uansett var det det på Kultahippu også, og mannen bak kameraet tok et glass. Jeg husket jo ikke hva det het, så vi spurte serveringsdamen, en litt eldre dame som viste seg å snakke norsk, komplett med "dåkker" i ordforrådet, hva det var. "Det er hjemmelaget pils," svarte hun. Morten, som kjørte, spurte overrasket om det var alkohol i den og "nei e du gal, vi kan jo ikke drive og lage alkohol sånn dær på kjøkkenet" ropte hun og lo forskrekket.
Det var veldig morsomt.

Bilblogg

2008-06-20T11:32:00.003+02:00

Nå tror jeg turen snart er over. Vi er iallefall innen rekkevidde av hjemme.
Eller hjemme er innen rekkevidde. Det har det jo vært hele tiden forsåvidt, men nå kan vi klare det på en dag. Jeg roter meg alltid bort i løpet av de to første setninger med uklarheter og presiseringer.
Sari i natt. Det heter forsåvidt Sarisälke, men alle fra Kirkenes sier Sariselki. Sari er litt som Levi, det er ikke meningen at det skal foregå noe særlig på sommeren, så det ser ikke ut rundt husene og hotellrommet var fullt av sand på en to tre siden de ikke helt ser nytten av asfalt. Og så drev de å la om veien da. Men Sari er litt annerledes også, for de har badeland (og det må jeg få si jeg synes er en lett overdrivelse, land er ikke het dekkende for noe som mest er et litt komplisert svømmebasseng.) Så egentlig er det folk der året rundt, ikke alle hotellene vi var innom hadde ledig rom, de bare LATER som at det ikke skjer noe om sommeren.

Så har Den Hemmelighetsfulle Fotografen fått en nise som han sier, som vi jo gleder oss veldig til å se, selv om jeg mistenker at det egentlig er en niese. Uten at det blir mindre spennende av den grunn, bare mer normalt liksom.

Nå som turen skal avsluttes siden vi vil hjem snart, får jeg vel oppsummere:
(selv om vi kanskje ikke skal hjem før i morgen, og da blir det vanskelig å finne på noe å blogge om)
En: det er bra at myggen kom seint i år.
To: det er fortsatt mye skog i nordfinland.
Tre: reserarchavdelingen har vært litt slapp
Fire: underholdningsavdelingen har kanskje ikke helt levd opp til ryktet, men det er begrenset hvor lenge man orker drive med underholdning når blodsukkeret synker. Pr-avdelingen derimot må sies å ha gjort en ordentlig jobb.
Fem: Transportgruppa har gjort jobben sin.
Seks: Fototjenesten har vært forholdsvis heldig med været
Syv: kartleserteamet og tretellegruppa har jobbet godt i lag
Åtte: påtte rømme og fire merkes smør
Ni: Bokkinggruppa ble outsorcet og ingen vet hvordan det skrives.
Ti: Samer i alle land, foren eder
Elleve: Jeg foretrekker nok Finland fremfor Sverige, selv om finsken ikke akkurat er flytende
Tolv: Selv om jeg nå ser Kirkenes i et annet lys, er det fortsatt ingen over, ingen ved siden.

karasjok-kaamanen-eh....inari...ivalosariselki

2008-06-19T20:16:00.003+02:00

Tilbake i Finland altså. Det er deilig. Litt som å være hjemme. Det er fordi jeg tror at jeg kom fra Sverige nå, men nå slår det meg at jeg kom fra indre Finnmark. Men for kontinuiteten i innlegget blir jeg alts nå nødt til å late som jeg kom fra Sverige, selv om jeg samtidig føler at jeg overhodet ikke har vært i Sverige, for hele nord er bare en stor klump av oss. Men Finland er litt ekstra oss, i Sverige som jeg altså både har vært i nå nettopp, (bortsett fra at jeg jo egentlig var i Kauto,) men samtidig ikke har vært innom på hele turen med unntak av Gällivare som jo var litt svensk, i Sverige er de så rare og gjør så mange rare ting og holder litt på for seg selv liksom, og det gjør de jo i Finland også, men her må man streve veldig for å skjønne hva de sier, så da legger man liksom ikke merke til det.

Hjem snart tror jeg. Jeg har altså ikke fått en eneste tekstmelding eller mail på ukesvis så det er tydelig at jeg er ute av verden nå.

Jo, etter at vi hadde punktert, lappet, og skiftet dekk, sirka noen timer senere i et annet land, låste transportavdelingen bilnøyelen inn i bilen. Det kunne det blitt en KJEMPEgod historie av, hadde det ikke vært for at planleggingssjefen hadde gitt kartleserteamet en egen nøkkel i tilfelle slike hendelser.

punkatunktering

2008-06-18T20:29:00.002+02:00

Vi har drevet og punktert litt. Ikke sånn pangpunktering, men sånn sssssss-lyd fra et mistenkelig slapt dekk-punktering. Det viste seg at det sto en metallslint inn i dekket. Heldigvis er dette sånt som lar seg fikse i Karasjok som har opptil flere bensinstasjoner. Litt irriterende synes transposrtavdelingen, mens pr-avdelingen synes man skal være glad til at man har reservedekk og at dette ikke skjedde på pukkveien mellom Pajala og Kiruna.

Altså er vi i Norge igjen, her som alt er dyrt og veiene er dårlige, men litt mindre skog i det minste.

gällivare-malmberget-enontekiö-kauto

2008-06-17T15:30:00.004+02:00

Litt her og litt der. Det er avogtil litt kjedelig for underholdningsavdelingen å sitte en hel dag i bil. Men samtidig er det så mye å se på. Mest skog. Bare skog. Men i tilfelle det kommer noe kjempespennende skog tør jeg ikke sove.

Vi var innom Malmberget. De har samme problemet som Kiruna, med at malmen er under byen, sentrum av byen er et hull som heter Gropen. Svært hull, sikkerhetsgjerde rundt og alt. Og hullet skal bli større, derfor driver de å flytter hus. Masse hus, hele boligfelt. Sånn ser det ut når man flytter hus:

her er et hus som er klargjort for flytting

Her har det gått galt, gulvet datt ut og tingene inni huset datt ut og nå vil alle heller ha nye hus enn at LKAB skal drive å orge rundt med husløft.

her er et hus som ikke er der mer, det vil si et hull

Jeg begynner å bli litt forvirret med hvilket land jeg er i til enhver tid, og særlig hvilket språk folk a)foretrekker b)snakker, hvilket ikke nødvendigvis sammenfaller