Baktanker

Nesten litt zånn julestemning liksom

2009-12-20T13:36:00.004+01:00

Jeg er sikker på at de som må grave fram bilene sine også er enige i at dette er vakkert.

Jul og zånn

2009-12-19T16:23:00.004+01:00

Først bryter jeg gråtende sammen og kommer med en bekjennelse: Jeg liker ikke snø. Den er fin å se på, men ellers totalt unyttig, kald og våt og ekkel.

En ting jeg derimot liker er juleplata til Garness. Du kan gjøre mange verre ting enn å kjøpe denne plata nå i førjulstida, for eksempel kjøpe en av de hundrevis av åleglatte juleplatene en del andre artister kæsjer inn penger på. Søppel!

Det bringer meg videre til et par bilder jeg tok på Skagenkaien i Stavanger for et par uker siden. Stavanger er byen der ingenting kan bli for glorete eller amerikanisert. Traileren på det nederste bildet stod på tomgang hele kvelden for at Coca Cola skulle få reklamen de så sårt trenger. Ha en god og miljøvennlig jul likzåm!

Tysk brøleape er ingen truet dyreart!

2009-11-27T20:52:00.005+01:00

UDO eide Folken på onsdag! Gamle Udo (57 år!) og bandet hans rocka et rockevillig publikum gjennom to timer med strålende framført metal av den gode gamle sorten. De var ikke redde for å framføre gamle hits og travere, her fikk vi både Metalheart, Balls to the Wall, In the Darkness, Animal House, Princess of the Dawn, Holy, Burning og mange flere. Bandet spiller tett, tøft og høylydt, og Udo selv synger fortsatt imponerende. Han synger ikke så høyt og skrikende som før, nå er det mer en guttural brumming som gjelder. Det høres like stygt ut som før, så denne mannen kan holde på i minst 25 år til! Hans gamle venn Stefan Kaufmann spiller gitar med en nærmest manisk innlevelse og stygge grimaser. Det er imponerende hvordan han har byttet instrument fra trommer til gitar, et musikalsk talent med autoritet denne mannen.

Det var mange høydepunkter gjennom hele konserten. Tittelsporet til årets plate "Dominator" kan godt være en kommende klassiker. Den allsangvennlige klassikeren Princess of the Dawn fikk salen i ekstase, det samme gjorde Metalheart (se video under) og Balls to the Wall. Å høre Udo snerre "Because you're Holey, so fucking Holey" er også alltid en kostelig opplevelse. Det som slår meg er at UDO er et band som gjør alt feil, og derfor blir det helt riktig. I følge dagens trender er det feil av Igor Gianola å spille lange og raske gitarsoloer med innslag av tapping. Det er helt feil av Udo å ha åpen skjorte og store smykker. Det er feil at så og si alle låtene inneholder machoallsangvennlige brølemedrefreng. UDO er rett og slett et av verdens mest harry band, og publikum elsker det. At et slikt band slår spesielt godt an i Stavanger bør vel ikke overraske noen.

Jeg tok opp denne videoen med mobilkameraet mitt:

Judaslitteratur hører hjemme på historiens skraphaug

2009-11-22T14:28:00.004+01:00

Karl Ove Knausgård beskyldes for å henge ut familiemedlemmer i sin nye roman, blant annet sin egen alkoholiserte far. Det kunne han ha spart seg. Det er en slags misforståelse i enkelte kunstnermiljøer, som går på at kunst er hevet over moral og vanlig folkeskikk. Kunsten foran alt! Dette er bare bullshit. Mennesker er viktigere enn kunst, og verden hadde klart seg ekstremt godt uten Knausgårds bøker, samme hvor gode de måtte være. Derfor synes jeg han kunne holdt seg for god til å selge sine familiemedlemmer for 30 sølvpenger i form av en Bragepris. Jeg driver ikke med dette propaganda for sensur, jeg driver propaganda for empati og folkeskikk. Hvis Knausgård ikke kan skrive bøker uten å skade sine nærmeste burde han rett og slett finne seg noe annet å drive med. Han burde rett og slett klippe håret og få seg en jobb.

Demo klar til å nytes!

2009-11-07T17:51:00.008+01:00

Lenge siden sist innlegg nå, så når jeg endelig finner på å oppdatere passer det jo bra med litt selvskryt og selvpromotering. Bandet Return of the Amazing Start, som jeg spiller i, har laga en demo. Den er produsert med enkelt utstyr og på kort tid, noe som kanskje merkes litt på lydkvalitet og framførelse. Likevel synes jeg den gir et inntrykk av hva vi står for. Vi har selvsagt en side på MySpace, så hvis du klikker HER kan du høre fine låter innen sjangeren rytmisk musikk!

Vi har også tatt bilder:

Back to the army?

2009-10-11T12:55:00.003+02:00

Tatt i betraktning at jeg kastet vekk hele 2003 på å hate meg gjennom en noe forsinket førstegangstjeneste er vel det lite sannsynlig, men jeg ser ganske klar ut på dette bildet. Det er tatt dagen etter at jeg kom hjem fra Berlin i sommer. Den snasne hatten med rød stjerne kjøpte jeg der for hele sju euro.

(Foto: John Tore)

Jeg har vært på kino

2009-10-03T22:07:00.002+02:00

Flere ganger i det siste faktisk. Her er mine svært korte anmeldelser:

Rottenetter: Middelmådige greier fra Stavanger. Det smøres tjukt på, og alle er slemme og fæle. Silje Salomonsen går rundt kledd som en dum fjortis, mens Fridtjov Såheim banner og brøler og svetter. En god del av det som sies er vanskelig å få med seg på grunn av støy og/eller dårlig diksjon. Når det er sagt er dette en effektiv thriller, den er spennende og helt grei tidtrøyte.

District 9: Denne virket kul og interessant, og den var det helt til de begynte å skyte. Det begynner de med ca. 20 minutter ut i filmen, og de holder stort sett på med det til rulleteksten. Denne kunne blitt veldig bra, men den ender opp med å virke som en b-film med høyt budsjett.

Upperdog: Norsk film som har fått svært god kritikk. Det er fortjent! Dette er en film som har en historie å fortelle, og det gjør den bra. Her er det lite både av heftige effekter og kjente skuespillere, men det gjør ingen ting. Denne filmen anbefaler jeg.

Vegas: Denne så jeg i dag faktisk. Som dere skjønner er det noe med meg og norsk film, og det er en glede å fortelle at dette er en god ungdomsfilm for ungdom og andre mennesker i alle aldre! De tre unge skuespillerne i hovedrollene storspiller, og det er godt å se Helge Jordal tilbake på lerretet, mer sliten enn noen gang og med storformen inne! Dette er ingen happy film, det er mange skadeskutte skjebner her. Likevel er det ikke håpløst, en får inntrykk av at det kan gå bra hvis vi tar vare på hverandre. Dessuten er jo Bergen en vakker by. Det er litt lættis at de har tekstet denne filmen. Det gjør de som oftest ikke når det snakkes østlandsdialekt. Skjønner issje folk ka di siær i Bæærgæn?

Progressive Nation

2009-09-29T21:14:00.003+02:00

Hovedårsaken til Oslo-turen min i helga var at jeg ville få med meg Progressive Nation i Oslo Spektrum, med Dream Theater som hovedattraksjon og Opeth som sidekick. Det ble en bra kveld.

Et par andre band var også med på begivenheten. Unexpect spiller en slags progessiv metal med kvinnelig vokal, som en slags hardere versjon av Nightwish. Kjedelige greier.

Bigelf var helt ok. Det er tydelig at de har hørt mye på Black Sabbath, Deep Purpele, Uriah Heep og lignende band, her var det back to the 70s. Kunne vært helt ok å gå på en konsert med dette bandet på Checpoint Charlie en kveld jeg ikke hadde andre planer, men i dette selskapet nådde de ikke helt opp.

En Opeth-konsert som starter med "Windowpane" kan aldri bli helt feil for mitt vedkommende, og det ble en hyggelig opplevelse å se dette bandet live for andre gang. De er et veldig bra liveband, og de viser integritet ved å spille noen av sine mer obskure låter på en såpass stor konsert. Dessverre var ikke lyden helt på topp, men stemningen var likevel god både på og foran scenen.

Så var det tid for kveldens hovedattraksjon, og som forventet var det stor stemning og allsang fra første låt. "A nightmare to remember" fra deres siste plate fungerer aldelses utmerket som åpningslåt. Faktisk var det de tre låtene de spilte fra denne plata som fungerte best på lørdagens konsert, "Count of Tuscany" var et uhyre verdig ekstranummer. Ellers er det ikke alle låtene de spilte som falt like mye i min smak, "In the name of God" og "Solitary hell" har aldri vært mine favoritter. Jeg registrerte at de ikke spilte noen låter fra platene før "Scenes from a memory" (1999). Det er helt greit for meg, det var da Jordan Rudess kom med på keyboards at DT virkelig fant seg selv, men jeg kunne som sagt tenkt meg et litt annet utvalg av låter. Likevel var det en solid konsert, det hender jo aldri at DT ikke spiller bra... Soloene satt også som de skulle, noe denne selvfilmede videoen viser:

En hyggelig kar jeg traff i Oslo

2009-09-29T09:57:00.004+02:00

(Foto: Gaute)

Forrige innlegg ble skrevet på dette lekre tastaturet

2009-09-27T19:06:00.005+02:00

Får håpe jeg ikke dør av en alt for ekkel sykdom.

Jesus Christ Superstar

2009-09-27T12:47:00.005+02:00

Jeg hadde høye forventninger til Jesus Christ Superstar på Det Norske Teatret. Å få Hank von Helvete til å spille Jesus virker for meg som et dristig, men samtidig fornuftig valg. Det var derfor med stor spenning jeg tok plass på rad 4, sete 80.

JSC begynner som kjent med en overture, der bandet får presentere seg. Dette var en ting jeg var spent på: Ville bandet klare å formidle den råheten og tyngden som er i musikken til dette stykket? Svaret er ja. Bandet spiller rått og tøft, til tider også ganske så heavy. Flere av dem deltar aktivt på scenen samtidig med gitarspillingen, jeg synes det er et heldig valg å synliggjøre bandet på denne måten.

Frank Kjosås (bak på bildet) i rollen som Judas har første sangnummer. Han ser ut som Pete Doherty etter den siste overdosen og synger helt guddommelig. Et utrolig bra valg for denne rollen, han er muligens best i hele forestillingen.

Hank (foran på bildet) kommer dassende inn på scenen under neste låt. "Kvifor spør de om det?" synger han med whiskeystemme. Det er tydelig at han har øvd mer enn han har trent foan dette stykket, han ser like småfeit ut som alltid der han går rundt med skinnbukse og bar overkropp. Jeg mener fortsatt han er et bra valg til rollen. Det er en krevende rolle rent vokalmessig, og det blir nok ganske avslørt at han har et begrenset register og ikke akkurat er skolert som sanger. Han slipper unna med det, en helt rå innlevelse og tilstedeværelse teller mer enn å ta de høyeste tonene. Det tar for øvrig Frank Kjoås seg godt nok av.

Charlotte Frogner må også nevnes. Rollen som Maria Magdalena er vel så langt fra Hotell Cæsar som en kan komme, men hun fikser det med bravur. Utseendemessig ser hun så skjør ut at en frykter hun når som helst skal knekke. Den store overraskelsen er sangstemmen hennes. Hun synger rett og slett helt nydelig, og har en stor stemme. Hennes nynorske versjon av "I don't know how to love him" kan måle seg med hvem som helst som ellers har hatt denne rollen.

Dette er en stor og påkostet forestilling, med masse effekter og sikkert rundt 40 skuespillere. All ære til Det Norske teatret for denne satsningen, den har vært vellykket. En kjeder seg ikke et sekund under denne forestillingen. Alle involverte gjør en svært god jobb, musikken er bra og alle de forskjellige sceneoppsettene fungerer. Her er det bare å ta turen, jeg kan knapt tenke meg at du blir skuffet!

Så får en heller bære over med at stykket er noe teologisk tvilsomt, dette er ikke en gudstjeneste.

Kommentar til en video på Youtube

2009-09-03T10:23:00.001+02:00

fy faen du eier ikke stil, se og kjøp deg vogue din lille drittunge og tørk av deg litt av den sminken. INGEN sminker seg sånn bortsett fra øst kant jenter og små fjortisser som liker å bli tatt i frognerparken. brenn din drittkjerring, vi trenger ikke folk som deg i verden, synes faen meg synd på foreldrene dine ass, morra di er sikkert en jævla apekatt så stygg og dum du er.

Hm, jeg lurer på hvordan folk egentlig gikk fram for å såre og mobbe hverandre før Internett?

Så bra kan et bibliotek presenteres

2009-09-03T10:19:00.002+02:00

Twitter killed my blog

2009-09-01T09:33:00.002+02:00

Som en kan se var det rekordfå oppdateringer i denne bloggen i august. Twitter er nok hovedårsaken til det. Fram til denne såkalte mikrobloggingstjenesten dukka opp brukte jeg bloggen til å ytre meg når jeg følte for det. Nå blir det ofte til at jeg heller bruker 140 tegn på Twitter. Det er jo så mye mer lettvint...

En kan kanskje være litt skeptisk til denne trenden, hvis det er en trend. Er det alltid et mål å skrive kortest mulig? Kan en oppsummere alle saker og sammenhenger i løpet av 140 tegn? Det er nok ingen tilfeldighet at det å vise til lenker er så vanlig på Twitter. Uten lenker er Twitter mer eller mindre ubrukelig, det er vel bare enkelte i FrP som mener at verden er så enkel at alt kan forklares på tre linjer. Av den grunn satser jeg på at denne bloggen ikke helt skal dø ut, av og til vil jeg forhåpentligvis fortsatt føle for å utdype ting en smule.

Et bra poeng fra Jonaz

2009-08-20T10:45:00.003+02:00

I debatt med meg i går sa Siv Jensen at ekteskapsloven er naturstridig. Men Frp er for aktiv dødshjelp. Det mener jeg er naturstridig.

Jonaz Gahr Støre på Twitter 18. august

Skippergata er så vakker

2009-08-15T14:30:00.003+02:00

Utsikt fra rommet mitt på Budget Hotel. Det er et par uker siden, men det ser nok like stygt ut ennå.

Berlin ist sehr gut, jah jah!

2009-08-02T14:52:00.010+02:00

Da er jeg trygt tilbake i gamle Noreg etter en langhelg i Berlin. Dette var mitt første besøk i denne metropolen, og det var så absolutt en positiv opplevelse! Jeg har fått sett litt både av øst og vest, og det er definitivt mye fint å på.

Jeg bodde på Berolina på Stuttgarter Platz i bydelen Charlottenburg. Til tross for sin vakre og svært skrikende fasadefarge kan dette knapt sies å være et klassehotell. Det er mer et slitent og billig backpackersted, men hvis du vil bo billig i Berlin kan Berolina anbefales.

Berolina ligger i et spennende og innovativt nabolag...

Berlin er en by med mye historie, ikke minst fra nyere tid. En tur på Haus am Checpoint Charlie bør være obligatorisk når en er i Berlin. Historien om Berlinmuren og menneskene som levde i nærheten av den er så utrolig som kun virkeligheten kan være.

Branbenburger Tor hører med når en er i Berlin:

Riksdagsbygningen er et imponerende byggverk:

Kulturbrauerei er også verdt et besøk. Dette er et slags sentrum for ung kultur av alle slag i Berlin. Jeg visste ikke om dette stedet, men en dyktig sykkeldrosjesjåfør tok meg dit for 20 Euro (tips inkludert). Dermed fikk jeg med meg en svært kul konsertkveld med partyreggae fra et band jeg ikke husker navnet på, og rocka fiolinmusikk fra Evelyn Kryger:

Berlin er en by som har det aller meste, her er det bare å reise rundt og kikke til høyre og venstre og opp og ned. Jeg avslutter dette korte reisebrevet med noe som det også er mye av i Berlin: Tagging.

I Berlin har også outsidere tydeligvis sine fans, dette er i sannhet en åpen by.

En gal mullah og noen surrete amerikanere

2009-07-23T23:39:00.003+02:00

Jeg har akkurat sett den mye omtalte dokumenteren om Mullah Krekar på TV2. Snakk om søplete journalistikk. Er det noen andre enn amerikanere med fortid som soldater i Irak som kan få seg til å drive spaning i en bil med sotede vinduer på Tøyen? De gjør dette for å finne ut om Mullan Krekar virkelig bor i den leiligheten halve Oslo vet han bor i. Til slutt ender de opp med å ta direkte kontakt med ham, og får til sin overraskelse svar. Hadde de gjort litt research om hva som skjer her i landet ville de ha visst at Krekar har gitt masse intervjuer og holdt en til tider høy offentlig profil. Men hva bryr vel de seg om et lite drittland som Norge? De går rundt med solbriller og ser ut som de er med i en evigvarende actionfilm kun de selv vil gidde å se. Når de er på Stortinget snakker de selvsagt kun med FrP.

Når det er sagt: Intervjuet de har med Krekar viser nok en gang hvilken forbryter og terrorist denne mannen er, vi trenger ikke egentlig noen harry amerikanere til å fortelle oss det. Dokumentet de framskaffer er derimot interessant. Hvis dette er det som skal til for å få mannen ut skal vi være disse surrehuene evig takknemlige. Dersom de har klart noe som norske myndigheter ikke har klart er det utrolig pinlig, tatt i betraktning hvor udugelige disse folka virker til å være.

En svært subjektiv anmeldelse

2009-07-19T12:39:00.004+02:00

Jeg var en av ikke rent få som løp til nærmeste platesjappe (det begynner å bli lenger og lenger mellom dem nå i disse tider) og kjøpte Dream Theaters nyeste åndsverk "Black clouds & Silver linings" med en gang det kom ut. Jeg kjøpte selvsagt den utvidede utgaven, som inneholder en ekstra CD med diverse coverlåter og en CD med hele plata i instrumental versjon (hva er vitsen med det?). Nå har jeg fått hørt en del på plata, og her er mine vurderinger låt for låt:

*A nightmare to remember: God start. En ganske typisk 16 minutter lang låt fra Dream Theater, med mye bra instrumentalprestasjoner og en av John Petruccis småskumle tekster.

*A rite of passage: Dette fortsetter bra. Et nesten popaktig refreng på denne, en melodiøs og tøff låt.

*Wither: Dette er så vidt jeg husker den eneste låten gitt ut av DT der kun et av bandmedlemmene har skrevet musikken. John Petrucci har skrevet denne powerballaden helt alene. Det kunne han spart seg, dette er DT på sitt aller svakeste.

*The Shattered forest: En litt rar låt. Det høres for så vidt bra ut, men store deler av denne er en ren resirkulering av låter fra tidligere album. Både melodiene og instrumentalpartiene er helt like, til og med tekstene går litt i samme spor. For så vidt en helt ok låt, men jeg skjønner ikke helt vitsen med den.

*The Best of times: Et høydepunkt. Mike Portnoys far Howard døde tidligere dette året, og dette er en rørende hyllest. Låten starter med et vakkert klassisk inspirert parti, før den går over til Dream Theater på sitt mest melodiøse og fengende. Låten avsluttes med en tre minutter lang (!!) gitarsolo fra John Pertucci, og den er noe av det beste han har gjort. Howard Portnoy, hvor enn han nå måtte være, kan være fornøyd med hyllesten fra sønn Kevin og vennene hans.

*The Count of Tuscany: Meget bra. Energisk og tøff låt på over 19 minutter. James LaBrie synger meget bra på denne, godt trøkk i stemmen uten de overdrivelsene han av og til kunne ty til i sine yngre dager. Teksten er nok en av John Petruccis musikalske noveller, dette er en stilart han blir stadig bedre på.

Konklusjonen blir at dette er godt levert fra progkongene, det aller meste her er meget bra. Hvis jeg skal trekke fram et ankepunkt må det bli at det er lite direkte nytt her, de tråkker stort sett i gamle spor. Plata minner en god del om den forrige, men de holder kvaliteten på et høyt nivå. Derfor slipper de unna med det, og jeg gleder med til konserten i september!

Urospredere

2009-07-17T11:07:00.003+02:00

Jeg anbefaler alle å se dokumentarfilmen Urospredere. Dette er en film om fildeling der alle parter får komme til orde, både de som driver med ulovlig fildeling, de som vil gjøre slik fildeling lovlig og de som står på andre siden, det vil stort sett si platebransjen.

Jeg er faktisk litt på platebransjens side i denne saken. Jeg synes de som driver med ulovlig fildeling og/eller driver propaganda for at dette skal bli lovlig viser manglende respekt for utøvende kunstnere. Forestiller de seg at musikk blir laget utav ingenting? Det ligger faktisk mye arbeid bak, og gratis er det heller ikke. Derfor skal det betales for! Å laste ned musikk uten at rettighetshaverne får betalt er tyveri, og opphavsrett er en beskyttelse mot slikt tyveri. Derfor er det viktig at opphavsretten ikke uthules, slik enkelte tar til orde for.

Jeg mener ikke med dette å si at alle fortsatt skal kjøpe CD-plater eller ikke laste ned. CD-plater er langt på vei utgått, det er jeg klar over. Derfor støtter jeg alle gode forsøk på å få til nye modeller for betaling til artister og opphavsmenn, modeller som er i tråd med dagens virkelighet. En ting jeg derimot ikke ser for meg, og kanskje heller ikke ser på som ønskelig, er at alle skal få alt gratis. Å lage musikk eller annen kunst koster som sagt en del, og det som ikke er gratis koster ofte penger... En av de intervjuede i "Urospredere" mener at det er alt for dyrt å laste ned musikk i dag, det koster jo 800 kroner for ti plater, og det har ingen i følge ham råd til. Vel, jeg har også sjelden hatt råd til å kjøpe ti plater på en gang, likevel har jeg etter hvert fått en ganske stor platesamling. At en ikke har råd til å kjøpe alt en har lyst på bør ikke være noe nytt fenomen for de fleste av oss. Musikk bør være så billig som mulig, men det kan kanskje ikke være helt så billig som vi forbrukere av og til skulle ønske. Det må være en pris som sikrer at de som står bak får det de fortjener. Hvis de kan få det med en platepris på ti kroner er jo det fint, men av en eller annen grunn tviler jeg på om det er mulig.

At det går an å få til gode systemer der en kan laste ned med god samvittighet viser eksempler som iTunes og Platekompaniets nye Mp3-tjeneste. Når det finnes så gode tjenester (Platekompaniet bruker ikke DRM, og du kan laste ned en plate du kjøper tre ganger) synes jeg det blir tynt med unnskyldninger for ikke å betale for seg. Men som sagt: Jeg kan støtte andre betalingsmodeller hvis dette sikrer utøvernes rettigheter.

God bedring, kom snart tilbake!

2009-07-08T08:54:00.003+02:00

Julie Strømsvåg har skada seg og vil ikke være på skjermen på noen måneder. Jeg håper denne skjønnheten snart kommer tilbake, hun er TV2-sportens pryd! Penere enn både Davy Wathne og Ivar Hoff, for å si det mildt. Hun virker også smartere enn de fleste gutta hun jobber med. Under det lavpannede talkshowet TV2 har etter hver serierunde stiller hun fornuftige spørsmål som stort sett blir besvart med gauling og grynting fra det maskuline panelet. At en fyr som Ivar Hoff får drive på år etter år overgår min fatteevne. Davy Wathne er jo også noe av en skrue, dette var vel for eksempel ikke så lurt? Av og til lurer en på om NRK-monopolet ikke var så dumt likevel, jeg tror ikke akkurat at Arne Scheie ville rota seg opp i noe sånt.

Librarything

2009-06-26T11:02:00.002+02:00

Jeg befinner meg stadig flere steder på nett, men Librarything trodde jeg i utgangspunktet ikke jeg ville hive meg med på. Så hadde det seg slik at jeg skulle prøve det i forbindelse med jobben, og nå legger jeg inn bøker så røyken står rundt tastene. Sjekk profilen min og hvilke bøker jeg har lagt inn. Jeg legger stadig inn nye fra mine snart fulle bokhyller, så her er det bare å følge med.

Det er jo litt morsomt at de største gruppene i dette nettsamfunnet består av bibliotekarer. Er vi nerder eller er vi bare nerder?

Denne posten er skrevet en dag e.MJ.

Fire akkorder er alt du trenger for å bli rik

2009-06-24T12:10:00.002+02:00

Som alle vet: Du trenger bare fire akkorder for å skrive en hit.

Grilling i Godalen

2009-06-22T08:28:00.012+02:00

Digg!

Den urbane jungels konge finner seg forholdsvis godt til rette langt utenfor sitt rette element.

Ny biskop i Stavanger

2009-06-19T11:05:00.004+02:00

Erfarne Erling Pettersen kan sikkert bli en bra biskop, likevel viser utnevnelsen nok en gang at det er på høy tid at kirken selv får utnevne sine biskoper, og at politikerne holder fingrene av fatet.

Misjonsgeneral Kjetil Aano var førstevalget til de fleste andre enn Trond Giske, og han sier det rett ut: Homofilisaken ble avgjørende. Det er tydelig at Trond Giske her viser vanlig sosialistisk toleranse: En tolererer det aller meste så lenge det er i tråd med det en selv mener.

Sjekk forøvrig ut Stavanger Aftenblads oversikt over bispegjerningen i Stavanger, lærerikt og spennende.