Rejoice in the Lord

Something on my mind

2008-08-23T14:38:00.001+02:00

Hmm... (or someone?)

Der e noge eg har lyst t å blogga om,
men eg klare ikkje å uttrykka meg med ord.

Eg klare å smila då:)

Jeg skriver fordi.

2008-08-12T12:26:00.000+02:00

I dag er en av de dagene når jeg har lyst til å blogge, men rett og slett ikke klarer å få ut noen fornuftige tanker. Det er mye som surrer rundt i hodet mitt, men lite som jeg klarer å gripe tak i. Derfor blir nok dette en blogg som kan virke som den er uten mening. Men om den virkelig er det er opp til hver enkelt å analysere. Selv liker jeg ikke å analysere, og skriver rett og slett for å se hva som egentlig kommer ut. Hvis jeg ikke er påpasselig, skriver jeg mer enn jeg mener at skal komme ut på nettet. Men som regel syns jeg det er fint. Det er derfor jeg har begynt prosesskriving på dataen, begynner å bli et par sider. Det er helt genialt for min del, siden jeg sliter med å gripe tak i mine egne tanker. Når jeg skriver, tenker jeg ikke helt over hva jeg skriver, samtidig som jeg får organisert og skrevet ned mine egne tanker. Det er mer av dem enn hva jeg vil innrømme, eller hva fok kanskje tror. Det er bare det at de ikke kommer så sterkt fram alltid. Eller kanskje de gjør det, hva vet vel jeg. For det er det som er problemet, jeg får ikke med meg at jeg tenker. Så egentlig er skrivingen min et bevis for meg selv om at jeg tenker. Det og det å snakke med mennesker, men når det ikke er noen mennesker rundt meg, må jeg ty til andre middler, nemlig skriving.

Med Gud er alt mulig

2008-08-03T19:32:00.001+02:00

Denne uka har det, som veldig mange nok har fått med seg, vært Impuls Lista. Det har vært en veldig bra uke på mange måter.

Det første jeg merket når jeg kom ned var Gudsnærværet. Jeg kom ned til et sted hvor jeg opplevde at jeg kunne slappe av. Det er kanskje derfor jeg klarte å bli syk igjen, men for en gangs skyld klarte jeg å hvile. Og viktigs av alt, jeg kunne høre Guds stemme. Jeg fikk et ord før jeg reiste ned til Lista, og det var helbredelse. Jeg opplevde å se mennsker bli heldredet fra fysiske skader der nede, men viktigst av alt tror jeg at Gud helbredet ganske mange innvendig. Jeg vet at han gjorde det med meg.

Det siste møtet var av typen "vitnesbyrdmøte", hvor vi kunne komme opp til scenen og dele hva Gud hadde gjort med oss den siste uka. Jeg satt en stund og ransaket hjernen for å finne ut hva Gud hadde gjort. Jeg viste at Gud hadde rørt ved meg, men klarte ikke å forklare på hvilken måte. Ba Gud om at han skulle vise meg hvordan, slik at jeg kunne få gå opp å ha vitnesbyrd, og på den måten oppmunter andre og gi ære til Gud, og han svarte. ( Selvfølgelig;P) Han har forandret livet mitt denne uken, vist meg ting jeg trengte svaret på, selv om jeg egenltlig ikke viste at jeg trengte svaret på det. Han kjærlighet og fred har vært med meg hele uken, og jeg har fått lov å hvile idet.

Et lite uttdrag fra prosessboken min, oppdaterer mine opplevelser med Gud ganske bra:

Jeg fikk komme til Impuls å oppleve en indre fred ganske lik den jeg opplevde under Torontokonferansen. En fred bare Gud kan gi. Det første jeg merket når jeg kom ned til Lista var Gudsnærværet, og følelsen av ro. Det eneste jeg hadde lyst til hele uken var å legge meg ned å hvile. Jeg ville bare soake inn Gud. Jeg tror nok også at Gud hadde en hensikt med at jeg ble syk akkurat den uken. Hadde jeg ikke vært syk hadde jeg mest sannsynlig brukt mesteparten av tiden på å bli kjent med mennsker, eller å sitte å snakke med dem jeg allerede kjente. Men istedenfor fikk jeg bruke uken på å snakke meg Gud, og bli kjent med Jesus på ny. Det er ikke sånn og si at jeg ikke var med mennesker, men det ble ikke hovedfokuset mitt slik det har en tendens til å bli. Jeg opplevde at Gud utfordret meg til å være stille. Under lovsangen opplevde meg å bli overmannet av trøtthet, og la meg ned på gulvet å fikk soaket inn Gud. Den Hellige Ånd var utrolig sterkt til stede i hagaren, stemningen der var utrolig fredelig. Og under lovsangen, og også ellers i møtet ble hele luften så full av Gud at jeg opplevde det som om hvert eneste molekyl og atom var under påvirkning av Den Hellige Ånd. Jeg opplever å få bilder, ord, sanger og oppmuntringer fra Gud, og merker at jeg har savnet det. Det er fantastisk å ha en frelser som hvisker inn oppmuntringer og ord i hodet mitt akkurat når jeg trenger å høre dem. Han legger bitene i livets pusslespill på plass en etter en (etter at jeg har rotet det til, å prøvd å presse inn biter der de egentlig ikke hører hjemme).

Jeg har over en stund nå fått vite sannheter om meg selv, noen av de liker jeg, andre liker jeg ikke. Men sånn over det hele syns jeg det er bra. Jeg trenger å få vite mer om meg selv, slik at jeg jeg får vite hvilket område som trengs å forrandres. Mitt ønske er at Gud skal forme meg til å bli mer lik ham. Som leirkrukken i Jeremia 18. Acta var et år på Guds dreieskive, men jeg opplever at jeg fremdels er på den dreieskiven, jeg blir fremdels formet av Gud. Det kommer jeg til å bli hele livet. Han beskjærer meg, og tar bort de greinene som ikke bærer fruk og som er syke, slik at nye greiner kan vokse ut. Greiner som bærer frukt jeg ikke har tenkt over at jeg hadde, ny frukt som jeg ikke viste om. Jeg vet for eksempel at jeg trenger å trene på å bli mer ydmyk, jeg trenger å gjøre ting jeg ikke liker, noen ganger for personer jeg ikke liker, uten å klage det minste. Vissheten om at dette gjør jeg for Gud, skal være nok til å gi meg kraft til å fullføre arbeidet. Jeg har lenge bedt om at Gud må gi meg kjærlighet for alle menneske, og at jeg skal begynne å se på alle gjennom hans øyne, å jeg opplever at han svarer meg. Jeg har ennå et stykke igjen, men det kommer seg. Gud vet alt om meg, det vil si at han vet en god del mer enn det jeg vet. Og jeg merker at han stadig opplyser meg, gir meg litt større innblikk i meg selv som menneske.

Jeg syns selv det er litt merkelig at jeg aldri har gått gjennom de standard spørsmålene som unge mennesker pleier å gå gjennom. Slike som: Hvem er jeg? Hva gjør jeg her? Hva er min plass i livet? Det har gått opp for meg nå at grunnen til at jeg aldri har vært skikkelig innom de spørsmålene er Gud. Jeg har vist at jeg er Susanne, elsket datter av min Himmelske Far. Jeg har vist at han lever, det har vært innebygd langt inne i min bevissthet. Jeg har så og si aldri tvilt på Guds eksistens. For meg har det vært like selvsagt som det at jeg selv lever. Derfor har jeg også søkt til Gud når jeg vil ha svar på spørsmål som gjelder min eksistens, for jeg vet at han har svaret. Noen ganger lar han meg lete en stund selv, men når jeg nærmer meg svaret, er han der med bekreftende ord. Når jeg snubler, hjelper han meg opp. Når jeg er sliten gir han meg hvile. Når jeg er usikker, redd eller forvirret gir han meg styrke, fred og beskyttelse. Min takknemlighet er stor, og Gud fortjener mer enn jeg noen gang kan gi. Derfor gir jeg ham det jeg kan, mitt liv og kontrollen som jeg til tider ønsker å ha selv.

...

2008-07-27T10:40:00.000+02:00

Det må vær utrolig lite frustrasjon i livet mitt for tiden, siden jeg ikke klarer å blogge noe fornufig. Jeg har ikke noe særlig å skrive, ikke noe av betydning vertfall. Neste uke er det Impuls Lista, jeg er like gira som Ane, men jeg gleder meg allikevel. Noe positivt er at det er meldt fantastik fint vær neste uke, det kunne ikke passet bedre!

Ting jeg liker

2008-07-23T00:17:00.000+02:00

Volleyball om sommeren
( Evt. om vinteren )
Sol
Nybakte kjeks
Glede andre (for tiden er det kjekt å glede Ane med å gjøre tjenester for henne, hun blir nesten like satt ut hver gang)
Være med mennesker
Snakke med mennesker
Bli kjent med nye mennesker
Jobben min på Ark
Å slappe av
Danse (savner det!)
Skrive lister:P

Ut av mangel på annet å skrive om

2008-07-20T11:52:00.000+02:00

Dette er et forsøk på å oppdatere bloggen, enda jeg ikke har noe som helst interessant å komme med. Så hva har skjedd i mitt liv siden sist oppdatering? Ikke mye. Jeg har vært på jobb. Funnet ut at jeg ikke bør legge meg etter 12, noe jeg bevisst ignorerer, og ender da ofte opp med å nesten sovne uansett hvor jeg er. Hatt besøk i leiligheten, noe jeg syns er veldig kjekt. Det kan med andre ord gjerne gjenntas, og er ment som en oppfordring til alle som har eller ikke har vært her! Kom kom! Jeg vasker klær, og bør kanskje snart støvsuge stua, men det er så kjedelig at jeg vet ikke om jeg gidder. Men jeg har rydda, så det ser vertfall fint ut her inne.

Ellers venter jeg på finværet, syns snart d burde bli sol og varmt. Helst en av de dagene jeg ikke jobber, for da kan jeg nyte det fult ut!

Stress

2008-07-15T23:53:00.001+02:00

Rundt og rundt

Opp og ned

Fram og tilbake

Livet mitt er litt slik for øyeblikket. Jeg vet at jeg har godt av det, men det trenger ikke å bety at jeg liker det. Jeg har funnet ut at jeg ikke er alt for begeistret i konflikter, og har en tendens til å ikke se dem, selv om jeg vet de er der. Jeg liker ikke når ting blir kompliserte, men noen ganger er det nødvendig for å komme til en skikkelig løsning. Jeg har etterhvert oppdaget at jeg har flere prosesser enn jeg trodde, alt jeg trengte var en utløsende faktor. Hvorfor ingen av dem dukket opp på Acta er vel min egen feil, jeg kunne ikke se dem, eller ville ikke se dem, og foretrakk å tilbringe tiden sammen med andre mennesker. Ironisk nok er mennesker også involvert deler av prosessene, men mer var vel heller ikke å forvente.

At jeg stresser en del har jeg visst en stund nå. (En av de ovenfornevnte prosessene birar en god del til dette. )At det også kan være en utløsende faktor til hvorfor jeg er så mye syk er en annen sak. Jeg har da endelig kommet meg til legen, og har kommet fram til en ting. Jeg liker ikke legen min. Jeg liker ikke at hun får meg til å føle meg som en hypokonder, når jeg vet at det ikke er det som er tilfellet. Derfor har jeg kommet fram til en løsning, skaffe meg en ny fastlege. God plan. Men foreløpig er det bare å vente å se hva resultatet av blodprøvene er. Det er jo mulig jeg er helt frisk, for det er som kjent helt normalt å være slapp og svimmel, og at det blir litt tungt å puste fordi det føles som om det er noe som blokkerer øverst oppe i halsen. Helt normalt. Kjenner frustrasjonen øke, og det er ikke bare legen min som utløser den.

Skiathos

2008-07-10T12:12:00.000+02:00

Eg har då vært så heldig å få lov til å reise på jentetur til Hellas. De som reiste var Laila, Stine, Gjertrud og meg, og me hadde ein fantastisk tur. Den inkluderte blandt annet masse soling og bading, lesing, ein himmla lange sykkeltur (komme aldri til å gjør d igjen!), båttur ut til ein herlig liten ubebodd øy, henge etter en båt i fallskjerm (huske ikkje ka det hette, men kjekt va det:D), utekino (Mamma Mia), restauranter, gresk mat, flørting med kelnere og masse masse snakking;)

Dette er noge eg absolutt kunne tenka meg å gjennta! Eg elske det landet! (Tror nok ikke eg kunne ha bodd der (for varmt), men å reise på ferie der funke veldig bra;P

Deler av Skiathos by
(og hvis nogen ikke ennå har forstått det, så e Skiathos ei øy i Egeerhavet, som e ein del av Hellas)

Dette var målet for sykkelturen vår, Kastro (gamle byen, som ligge oppå haugen) og standa selvfølgelig!

Standa på den lille øya Tsougria, som me tok båt over til. Stranda hadde det klareste, blåeste vannet eg nogen gang har sitt. Det var heilt fantastisk!

Fiiiint! (eg seie ikkje mer;)

Og må bare beklage bildene, de e tatt med mobilkamera... Har ikke vanlig digitalkamera, så sånn kan det gå:P

Snart befinne eg meg her:)

2008-06-29T12:30:00.000+02:00

Eg seie ikkje mer enn at i mårå på denne tiå befinne eg meg på et fly på vei t Skiathos i Hellas! Og eg glede meg så sinnsykt! Hellas e så landet for meg:D Snart ligge eg på ei strand og kose meg. Det komme til å bli ein skikkelig jentetur. Laila, Stine, Gjertrud og meg, ser for meg at dette kan bli bra;) Så nå gjennstår litt pakking, og ei god natts søvn, og så reise eg avsted.

Så må alle dokker andre ha ei fin uka her hjemma i Norge:) (har hørt d blir fint vær her og!)

For øyeblikket

2008-06-22T16:58:00.000+02:00

Leser jeg bøker
Har jeg dessuten en lang liste med bøker jeg skal klare å få lest i løpet av sommeren
Er jeg alene hjemme (Ane og Marit er på ferie)
Gleder jeg meg til å reise til Hellas om en uke
Er jeg så godt som frisk
Hører jeg på dårlig fjortis musikk
Ser jeg alt for mye på tv (skyldes at det er så stille her)
Har jeg lyst til å være med folk
Ska jeg snart ned på Imi
Har jeg lyst på ny musikk (noen forslag?)
Er det typisk Stavanger sommervær (ingen sol med andre ord)

Selv om det er kjekt...

2008-06-19T14:27:00.000+02:00

Jeg har funnet ut en ting, jeg liker jobben min. Jeg liker den såpass at jeg er villig til å gå på jobb selv om jeg ikke er helt frisk. (Det gjorde jeg både på fredag, og på tirsdag.) Det er kanskje ikke like smart har jeg etterhvert innsett. På den måten blir jeg jo aldri frisk. Hver gang jeg er nesten frisk, gjør jeg masse ting, slik at jeg ender opp med å være syk igjen. Det må jeg visst nok slutte med... (det sier vertfall Ane og Marit)

Hadde en veldig fin dag i går, var på besøk på Tananger ungdomsskole, den skolen jeg var på i praksis. Jeg måtte uansett levere to bøker, og så ville lærerene ha kake...;P De hadde aktivitetsdag, så vi fikk sitte å se på når de sprang rundt og drev på med diverse friidrettsaktiviteter. Eller alle gjorde ikke det, det var litt slakt, men det var kjekt å treffe elevene igjen. Jeg tror jeg kommer til å trives som lærer:) ( en gang i fremtiden). Etterpå møtte jeg Stine i byen, og vi gikk rundt og shoppet litt, og deretter gikk vi på indisk restaurant. Kjempegod mat, og veldig koselig å være på restaurant med Stine:)

Men nå er jeg altså blitt syk igjen. Det var kanksje ikke et sjakktrekk å fullbooke dagen i går, og gå rundt i fire timer med våte sko... Men satser på at jeg er frisk til heglen igjen, for da skal jeg være leirleder. Det kan bli spennende;)

På jobb

2008-06-14T11:10:00.001+02:00

Ka gjør du når du e syk og på jobb, og egentlig bare har lyst å gå hjem....? Skriver en historie vel!
Tingen va at me sko teste ut kor mange rettskrivingsfeil eg hadde. Eg fekk et par ord som skulle være med i historien, (bok, hatt, gress, sykkel, teip, robåt og saks) og satte igang med å skrive.

"Boken var gammel, veldig gammel. Minst dobbel så gammel som Lisa selv, og hun var allerede ti år. Den var godt brukt, og ble holdt sammen av teipbiter. Lisa tittet ned på boka igjen, deretter så hun utover havet. Den lille robåten førte henne stadig lengre ut til sjøs. Hun så den siste lille biten med grønt gress forsvinne i horrisonten. Fra nå av var det bare henne og havet. Det enest kjente hun hadde igjen fra det gamle livet var et gamelt bilde av moren på en sykkel, klærene hun hadde på seg, en rusten saks og boken. Et vindkast kom og blåste hatten overbord. Hun stakte seg etter den, lente seg så langt ut hun kunne uten å falle ut av båten, men det var til ingen nytte. Nok en av hennes kjære eiendeler var forsvunnet. Borte. Slik som alt annet i livet hennes. Det eneste hun kunne stole på nå var boka, en bok, en historie, et håp om en ny begynnelse."

Tanker om ting

2008-06-10T20:20:00.000+02:00

Det er så mye jeg ønsker å skrive her, men så lite jeg vil skrive.
Så mye jeg ønsker å få sagt, men så lite jeg vil si.
Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å sette ord på ting, sette ord på hvordan jeg har det, hva jeg føler. Men jeg får det liksom ikke til.
Det å være veldig ekstrovert har sine ulemperm, og det ene er min mangel på å tenke meg fram til ting. Jeg har et stort behov for å snakke meg gjennom tankene mine, og selv da går det ikke opp for meg selv hva jeg sier. Jeg kan snakke masse og lenge, før det går opp for meg at jeg ikke huske noen ting av det jeg har sagt. Jeg kan huske de særeste ting som andre sier. Men det som kommer ut av min munn er visst kun ment for andres ører. En av de få måtene jeg klarer å sortere tankene mine (og ja, jeg tenker faktisk! ;P) er når jeg skriver. Og da foretrekker jeg å skrive her på bloggen fordi jeg har en mulighet for tilbakemelding. Fordi jeg liker at det jeg skriver blir lest av andre. Fordi hvis jeg selv skulle forklare om alt som foregikk i, med og rundt meg til alle jeg kjenner ville jeg rett og slett ikke fått tid til noe annet. Jeg liker å vise andre sider av meg de ikke visst om, selv om det kankskje ikke alltid skjer her på bloggen. Jeg liker av en eller annen merkelig grunn å stille meg selv i en litt sårbar posisjon. For jeg mener selv at jo flere ulike sider man ser av en person, dess mer av personen er det å bli glad i. Venner betyr utrolig mye for meg. Det å vite at de er der, at jeg kan stole på dem, snakke med dem, og at de tar seg tid til meg. På samme måte betyr det utrolig mye for meg at andre tør å stole på meg, komme til meg med sine problemer, hvor enn små de måtte være. Jeg har kanskje ikke alltid noe fornuftig å si, men jeg kan være der. Jeg er så takknemlig for de menneskene jeg bor med, og for at de har holdt ut med meg på mitt beste og mitt verste. Jeg er også takknemlig for dere som stadig stikker innom, på jevnlig eller mer uregelmessig basis. De som kjenner meg vet hvor utrolig glad jeg blir for besøk, om jeg er i strålende humør, eller om jeg er syk eller trist og ikke sier så mye, er jeg alltid like glad for å ha mennesker rundt meg som bryr seg. Mest av alt er jeg takknemlig for Gud, for at han elsker meg uansett hvordan jeg har det, uansett hvordan jeg oppfører meg, uansett hvor mye eller lite tid jeg bruker på ham, elsker han meg like mye som han alltid har gjort. Ingenting kan forrandre den kjærligheten. Mitt største ønske er å kunne dele denne kjærligheten med andre, dem som trenger det, om de tror på Gud eller ikke.
"Vi elsker fordi han elsket oss først!"

Endelig sommer!!!

2008-05-31T18:25:00.000+02:00

Då va det endelig SOMMERFERIE!!! HURRA!
Siste eksamen blei gjennomført i går, så nå må eg venta heilt t 20. juni før resultatet kommer.
Eg hadde ein konge kveld, først med eksamensfest (som eg gjekk fra relativt tidlig) og så konsert med St.Morritz. Va kjempe herlig musikk, og perfekt start på ferien!

I dag derimot har eg såte inne på Madlatorget og malt ansikter (mot betaling rektignok;P), til tross for det fina været. Deretter va det shopping, og plutselig va dagen gått... Krysse fingrene for mer fint vær i tiå framøve, sånn at eg kan legga meg ut i sola og slappa av!

Snart eksamen...!

2008-05-29T15:59:00.000+02:00

I dag er siste dag før eksamen, og sommerfeire! Så hva har jeg gjort i dag? Lest? Mmja... litt kanskje, men ikke så mye. Det var liksom mye kjekkere å bake, så jeg bakte likesågodt både brød og boller. Vel det heter vel egentlig aniskringler, men gode var de:)

Marit skjærer brød, det får ikke være i fred når det er nybakt;)

På søndag var jeg på tur til prekestolen. Kjempekoselig! Kunne ikke hatt finere vær, men kanskje litt mindre vind på toppen. Var nok litt i kaldeste laget å sitte der i bikini, selv om det funket veldig fint å ha på seg bikini på veien opp;)

Kjenne eg har ein viss fasinasjon for utsiktbilder...

Herligt å sitte med beina utenfor kanten på prekestolen;)

Gud kjenner meg:)

2008-05-19T13:25:00.000+02:00

Er litt sært når jeg på begynnelsen av søndagsmøtet vet at et av dagens kunnskapsord kommer til å være til meg. Og at jeg kjenner at pulsen øker når Gry går opp på scenen, fordi jeg bare vet hva som kommer. Jeg bare vet at hun kommer til å si pustevansker, før hun sier det. Gud er morsom slik. Han vet hvilket ord som må til for at jeg skal kjenne meg igjen. Og jeg vet at jeg ikke har noe annet valg enn å reise meg, og la folk be for meg. (Marit hadde sikkert dradd meg opp). Noen ganger må jeg bare godta at jeg ikke kan klare alt selv. Jeg kan ikke fikse alt selv. Faktisk har det en tendens til å rote seg mer til når jeg prøver på egen hånd. Det er bare å holde fast i Gud, og stole på at han passer på meg. For jeg vet at han gjør det. Ingen er sterk i egen kraft. I Gud finner jeg min styrke, i ham finner jeg min kraft. Han viser meg stadig nye sider av livet, viser meg stadig mer av hvem han er. Han river ned og bygger opp. Jeg ser fram til å komme enda nærmere Gud, bli mer lik Jesus.

Tanker mens jeg sitter å skriver

2008-05-14T20:42:00.000+02:00

Sitter for øyeblikket på universitetet å jobber med hjemmeeksamen i pedagogikk. Det er lettere enn norsken på mange måter, men sammtidig, nå har jeg færre dager på meg. Det faktum at jeg har skrevet 2 1/2 sider, virker så lite med tanke på de 6 - 10 sidene som er oppgavekravet. Jeg skal skrive om tilpasset opplæring i skolen, mange har sikkert en mening eller to på det området. Men har dere de pedagogiske teoriene som ligger bak for å støtte opp om deres egen mening? Ikke jeg heller, eller vertfall ikke enda, men bare vent til fredag.

Ellers er jeg to ganger i dag blitt tatt for å være fra et annet sted i landet enn Stavanger, og det er heller ikke første gang dette har skjedd. Spørsmålet er hvordan. Jeg er født og oppvokst i Stavnger, begge foreldrene mine har bodd i Stavanger hele, eller største delen av livet. På videregående trodde læreren min at jeg hadde foreldre fra Haugesund, i praksis trodde noen at jeg opprinnelig kom fra Sauda, andre igjen har sagt Karmøy. Jeg lurer på hvordan dialekten min har klart å forrandre seg så drastisk siden ungdomsskolen. Eller skal jeg rett og slett legge skylden på mine venner fra forskjellige deler av landet?

Fagtekst:)

2008-05-10T16:33:00.000+02:00

Nå sitte eg her og ska skriva norsk fagtekst.
Det har gått skikkelig bra t nå:P
Eg starta dagen med frokost mens eg såg Dawson's creek.
Bar inn senga til Ane.
Pakka ned ting og gikk ut å satte meg for å skrive.
Skrev 5 setninger før eg la meg ned for å lese Anne Cath. Vestly bøker isteden.
Gjekk hjem etter 2 timer.
Begynte å skriva, skreiv ca i ein time.
Fant ut at eg sko ut på tur, tok på joggesko, og begynte å jogga nedover mot Hafrsfjord.
Flinke meg jogga heile veien ner, då satt eg meg på stranda og tøyde ut.
Gjekk hjemover.
Spiste litt, og ska nå begynna å skriva videre på teksten.
Åja! Eg e verdens mest effektive person!

SOL:D

2008-05-05T15:26:00.000+02:00

D fina vere som har vært nå de siste dagene har fått meg t å innse noge: Eg har så sinnsykt lyst på sommerfeire, og reisa ner t Hellas å gjør absolutt ingenting! Eg e kjempegla i hybelen vår, men d e bare ein ting eg savne. Ein terasse med sol heile dagen, spesielt om morgenen! Eller bare ein hage med sol på dagtid, ikkje bare ette 3.

Ka skjer?

2008-04-28T23:20:00.000+02:00

Ikkje møye...ser på tv
Komme t å bli ein god del skole framøve, med andre ord, komme til å blogga masse!
Fram til 13.mai e d norsk fagtekst, på nynorsk! Ekkelt! Men må gjennomførast sama ka eg syns. Så istedenfor å ver negativ, ska eg ver hyperpositiv. Oh yeah! For du skjønne, eg e utrolig flink i nynorsk. Og det å analysera elevtekster for å så sammenlikna de med andre tekster skreve for/av barn e min sterkaste sia! Heilt sant!
Men matten derrimot...
Nogen som e flinke i algebra? Spesielt den delen som handle om funksjoner.
30.mai e dagen, siste eksamen... så e d sommerferie:D

...

2008-04-25T22:30:00.001+02:00

Den siste uka har vært ikkje akkurat kjekk. Ganske skremmende faktisk. Dukka opp minner om når eg va syk i vinter. Noge eg egentlig har lyst t å glømma. D e sitta i stuå å slita med å pusta.
Eg hate følelsen av å ikkje få pusta skikkelig. At halsen kjennes som an hovne opp. Når d føles som om eg verken klare å trekka pusten skikkelig eller pusta skikkelig ut. At eg blir slapp, trøtt. Ikkje klare å konsentrera meg. Ikkje klarte å få sova om nettene. Koffer de på legevakten seie feil pusteteknikk, men ikkje seie nogen ting om ka eg i så fall kan gjør me d. Meine eg overdrive. Sjøl om eg dagen ette va enda verre. Når legen seie d e hyperventilering. Sjøl om d pågjekk i fem dager (ikkje konstant, men allikavel). Kver gang eg gjekk, et stykke, sang osv. blei d verre. Va heller bare frustrert over å gå til legen bare for å få samme svar som på legevakten. Og fremdeles ingenting om koss eg kan bedra d hvis d skjer igjen. D kan ver utløyst av stress, men koss ska eg slutta å stressa. D komme tider når presset e større enn vanligt. Ska eg alltid bli dårlig når d passe som minst då liksom? Tror nok d bare e Gud som kan hjelpa meg der. Kan gi alle mine bekymringer til han. Og han vil passa på meg:)
D har heldigvis gitt seg nå, og eg håpe d ikkje komme igjen. Virkelig ber om at d ikkje ska skje igjen.

Lørdag:)

2008-04-20T18:12:00.000+02:00

Dagen starta herlig, våkna ti på 8, sto opp halv 9. Dilla litt rundt før eg gjekk meg ein tur ut. Måtte nemlig på butikken å handla. Ane og Marit har ei stund nå mast på meg om at eg sko laga wienerbrød. Så tilslutt lovte eg å laga d på lørdag (altså i går). Så når eg kom hjem fra butikken satte eg igang. Har aldri laga den typen deig før, men syns ikkje d va alt for vanskelig. Så kan godt henna eg prøve d igjen ein gang. Va veldig viktig at alt va kaldt, og så va d masse kjevling. Men resultatet blei ikkje så aller verst, sjøl om utseende konne vært noge bedre.

Om ikkje utseede va så fantastisk, så va vertfall smaken god...

Ettepå kom Ingrid (altså lillesøsterå mi) på besøk. Siden d va så fint vær, bestemte me oss for å gå ein liten tur. Den "lille" turen blei vel heller litt lang. Me gjekk opp t Ullandhaugtårnet, og ner på andra siå, nerforbi universitetet. Eg syns sjøen va så fin, så me gjekk likasågodt ner t sjøen. Kom ettekvert t kommuneskiltet til stavanger kommue. Dvs. me hadde visst gått rundt i Sola. Turen tok totalt 2 timer, medregnet et stopp innom butikken for å kjøpe middag:)
Kvelden blei avslutta med middag og film (Notting Hill), før Ingrid måtte hjem.
For oss andre i Hybelen blei d Ringenes Herre: To Tårn:)
Ingrid tar bilde av meg med Mobilen

Fin utsikt:)

Plutselig va me visst i Sola

Om facebook og statusfelt og sånt

2008-04-16T01:02:00.000+02:00

Kjenne at d tok litt av på facebook i dag ja. Sånn som skjer når tre stykker som bor i samme leilighet begynner å snakke sammen på statusfeltet på facebook. Hovedsaklig på grunn av at eg knuste glasset til Ane(som eg meine at ikkje bare va min feil forresten). Så dette e d som skjer når du bor med to introverte mennesker. Samtalen på statusfeltet tok litt av, og varte i over ein timen. Lure veldig på ka de som kun hadde meg som venn på facebook må ha trodd...
Tror at heretter ska statusfeltet brukes til d d e meint t (vertfall fra min side) til noe dukker opp som d er verdt å kommentere. Kan jo lett skje d når eg bor med de eg bor med.
E forøvrigt veldig gla i de eg bor me, og e gla for at eg bor med akkurat de. Sjøl om samtalene kan ta litt av til tider (i rettning koffert, stor koffert!) Og e veldig gla for alle menneskene som kommer på besøk, og bidrar til mer eller mindere usømmelige samtaler om telt, boller og brød og sånt....

Alt i alt konkludere eg me at statusfeltet på facebook e nyttigt t å underholda andre, og holda de (og meg sjøl) vekke fra d verden ville annse som viktigere ting som lekser, betaling av leie og søvn og sånt...

2008-04-05T23:06:00.000+02:00

Me sitte å ser på romantisk komedie, og Laila utbryte:
"Komme ikkje snart ridderen i blanke messingen?"

(Nå kan dokker se kor eg har d fra:P)

Noen ganger er det viktig å lesa overskriften

2008-04-03T23:19:00.000+02:00

Følgende melding stod på it's learning i dag:

Vi minner om at dere bør snarest melde deres interesse for veiledning i ukene 15 og 16. Ta kontakt med den faglæreren dere primært ønsker veiledning fra.

Overskriften var derrimot:
Veiledning fagtekst uke 15 og 16